Kultur

Myra fant tilflukt hos Gud

TRO: Artisten Myra følte på skam etter en rotløs barndom. Så møtte hun Gud.

– I låten min, «Hjemløs i egen by», i bridgen, der tungetaler jeg faktisk. Det var noe jeg gjorde veldig ubevisst da jeg spilte den inn, forteller Regina Tucker, som er kjent under artistnavnet Myra.

For første gang i karrieren snakker Myra offentlig om sin troshistorie. Det gjør hun i programmet Plussord, som sendes på TVL søndag kl. 17.50. Det var Dagen som omtalte intervjuet først.

I episoden, som Vårt Land har sett, forteller artisten at det ikke er noen som vet at hun har tatt tungetale inn i en av sine egne låter.

– Kanskje etter dette! utroper programleder og pastor Egil Svartdahl, mens de begge bryter ut i latter.

– Ja, etter dette, ja, stemmer Myra i.

Ba ut i ingenting

I fjor var Myra aktuell med albumet «Bokser & Ballerina», og tidligere i år var hun å se på TV-skjermen i «Hver gang vi møtes» på TV 2. I 2020 var hun med i «Stjernekamp». Nå åpner Myra opp om troen og et tøft liv.

– Jeg var 20 år, og kropp og sinn og alt var slitent. Jeg var bare så frustrert og lei av å finne trøst i øyeblikkelig glede, sier artisten til programleder Egil Svartdahl.

Det var midt oppi dette mørket at Myra skulle finne Gud.

– Jeg følte meg så uverdig av å ikke bli elsket. Det var ingen rundt meg som kunne fylle det hullet eller forstå det. Da tok jeg til Gud i frustrasjon.

Myra forteller Svartdahl at hun begynte å snakke til Gud, men uten å føle seg hørt. Det var som å snakke ut i ingenting. Men så begynte hun å gå i menighet. En gammel klassekamerat tok kontakt, og Myra ble med henne i kirken.

– Da jeg dro på menighetsmøte første gang var jeg superskeptisk.

Myra forventet å møte fordømmelse. I stedet skjedde det noe helt annet.

– Jeg kom der og opplevde at jeg sikkert dømte dem mer enn de dømte meg. Jeg var i forsvar og følte meg så uverdig.

Bagasjen

Før Myra møtte Gud, gikk hun gjennom en tøff oppvekst. Familien flyktet fra Sierra Leone grunnet krig, og Myra var bare fire år da de kom til Norge. Da hadde familien vært to år i flyktningleir.

Da ungdomstiden kom, følte ikke Myra seg hjemme noe sted, og som 16-åring opplevde hun sitt første angstanfall.

– Det begynte å spinne for meg, og jeg forsto ikke hva det var for noe.

Myra forsto ikke angsten. Men hun forsto hvordan hun kunne skyve den vekk.

– Jeg merket at alkohol dempet angst, forteller hun til Svartdahl, og legger til at hun i ung alder begynte å drikke for seg selv.

Men i starten av 20-årene kom vendepunktet. Det fører henne til en bibelskole, hvor hun lar seg døpe.

– Jeg kjente på en fred jeg ikke hadde kjent på på mange år. Og en sånn forventning og glede i livet som jeg ikke hadde kjent edru, sier Myra i Plussord-episoden.

Myra visste ikke hvordan hun skulle håndtere egne problemer og hjelpe seg selv, men fant tilflukt i Gud.

– Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde sittet her nå hvis ikke Gud hadde kommet inn i mitt liv på den måten han kom inn på.

Jeg er ganske sikker på at jeg ikke hadde sittet her nå hvis ikke Gud hadde kommet inn i mitt liv

—  Myra

«Gud er kjærlighet»

Den nevnte tungetale-låten, Hjemløs i egen by, var en del av Myras prosess med å åpne opp om fortiden.

– Jeg begynte å snakke om det [oppveksten, journ.anm.] til folk jeg ikke kjente. Rett og slett fordi jeg ville være ærlig, jeg ville akseptere det.

Myra forteller at hun fortsatt jobber for å kjempe mot den skammen som ligger igjen etter barndommen. Å åpne seg opp, både i samtale og gjennom musikk, er en del av dette. Hun føler seg ikke lenger uverdig.

– Vi er så bra og verdige. Vi fortjener liksom den sjansen til å bli elsket. Vi fortjener den sjansen til å se hvor bra vi er.

For Gud er kjærlighet, mener Myra.

– Gud er et hjerte, Gud er kjærlighet. Han er en kjærlighet som ikke er basic, sånn som vi holder på med. Mine ting, mine greier, mine komplekser spiller ingen rolle.

TVL er heleid av Vårt Land AS. Vårt Lands redaksjonelle vurderinger gjøres uavhengig av dette.

Sofie Flydal

Sofie Kristine Flydal

Sofie Kristine Flydal er journalist i Vårt Lands kulturavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Kultur