Bibelens planterike: Derfor er nardussalven så dyr

Når Jesus spiser med Simon den spedalske, kommer en kvinne med en alabastkrukke og heller innholdet over hodet hans. Det var selveste nardussalven, og krukken hun hadde var verdt nesten en årslønn.

Den er ikke kjøpt på billigsalg, og disiplene ble irriterte – de mente det var sløseri. På den tiden måtte nardus importeres og fraktes langs lange og farlige karavaneveger, det også gjorde varen svært kostbar.

Nardus en liten, flerårig urt med dype røtter og en kraftig og aromatisk rotstokk. Den er utbredt i Asia, særlig rundt Himalaya, men så populær at den nesten er utryddet. Nå er produksjonen strengt regulert. Nardus er nevnt flere ganger, også i Salomos Høysang.

Den hårete delen av stengelen og rota har en kraftig duft som ligner noe på patchouli: Den eteriske oljen er blekt gul, og har en lukten er tung, søt, treaktig og krydret.

Den skal virke på mye, så det er ikke så rart den var dyr på Jesu tid: Den skal både roe nervene, virke magestyrkende, febersenkende, blodtrykksdempende og bakteriehemmende. Duften gjør deg harmonisk og den er bra for huden.

Nardus ble brukt allerede av oldtidens egyptere, og romerske parfymemakere laget nardium, som var regnet som den beste duftende oljen.

Tusen år gamle trær

Oljeberget har navnet sitt fra olivenlundene som en gang dekket fjellsiden. Ved foten av Oljeberget ligger Getsemane. Her lå oljepressen som skulle betjene den rike høsten av oliven fra Oljeberget. Getsemane betyr rett og slett oljepresse – fra hebraisk: Gat-Schemen: oljepresse.

I hagen var det fiken, granateple og oliven, blant mye annet. Oljen fra oliven var viktig og brukt til mye – den var mat og den pressede oljen ble også brukt til lys, sårstell og salving.

Oliventreet kan bli flere tusen år gammelt, og bli rundt 15 meter høyt. En sjelden gang så høyt som 20 meter. Drar du til Mouriscas i Portugal, kan du se det eldste, kjente treet som fortsatt lever – det skal være hele 3350 år gammelt.

Palmegreinene

Når Jesus rir inn i Jerusalem, strør folk palmegreiner foran ham. Matteus og Markus skriver at det ble lagt grønne greiner. Johannes er mer spesifikk og skriver palmegreiner.

Det var antagelig blad fra daddelpalmen Phoenix dactilyfera.

Daddelpalme har vært dyrket i over 5000 år og den energirike frukten er viktig økonomisk for land i Midtøsten, og i det vestlige Asia der dadler er en basismatvare og det viktigste jordbruksproduktet.

[ Varsko om norsk tegnspråk: – Frykter store sosiale problemer ]

Sulten på fiken

Tidlig morgenen etter Jesus har jaget folk fra Tempelplassen og er på vei inn i byen igjen, blir han sulten. Han får øye på et fikentre, men der var det ikke annet enn blader: «Aldri mer skal du bære frukt.» Med det samme visnet treet.

Fikentreet er nevnt flere ganger i Bibelen, aller først som fikenbladet Adam og Eva dekket seg til med i Edens hage. Treet, som blir 5-6 meter høyt ga også god skygge – og ble derfor ofte plantet nær husene folk bodde. Ficus carica får etterhvert en tykk stamme og lange, nedliggende grener.

Et tre kan bære flere hundre kilo frukt, og blomstrer tre ganger i året.

Jesus brukte fiken i lignelser, som når han spør: Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler?

[ Kunnskap om naturen kan gi mennesket større forståing og djupne i si religiøse tru. Mange av oss kunne trenge ein naturguide mot likegyldigheit ]

---

Bibelske planter

• 110 planter er omtalt i den norske oversettelsen av Bibelen.
• Det er 10 flere enn den danske tellingen, som er laget av agronomen Hans Arne Jensen, som er forfatter av boken Bibelens planteverden utgitt av Bibelselskapet.
• Forskjellen stammer trolig fra måten de bibelske fortellingene gjennom årene har blitt oversatt til henholdsvis dansk og engelsk.
• Det som på dansk noen ganger ganske enkelt oversettes som blomster, er mer presist beskrevet i engelskspråklige versjoner av Bibelen.

---

Linkledet

Josef fra Arimatea , en rik og høyt ansett mann – kjøpte et linklede, svøpte Jesu legeme i det, før han ble lagt i graven.

Lin er en av de eldste kulturplantene, og kunsten å lage linklær går tilbake til de gamle egypterne, babylonierne og sumererne. Den ble dyrket i Egypt for over 5000 år siden.

I Norge er lin omtalt i Edda, og sikre merker etter dyrking er funnet ved en boplass i Hordaland fra 300-tallet.

Det var Carl von Linné som ga linet navnet Linum usitatissimum- det «svært anvendelige linet». Det er nok fordi absolutt hele planten kan brukes. Den ettårige kan brukes i bakst og til olje, mens fibertråder kan utvinnes fra stilkene og spinnes til lintråd.

Kilder: Klaus Høiland, SNL, Per Sunding, Kristina Bjureke, Dag Arneson

[ Kristen organisasjon i Liberia skal ha underslått fem millioner norske bistandskroner ]