Støre: Ukraina-flyktningene vil sette oss på en historisk prøve - planlegger for 100.000 til Norge

Fredag morgen står regjeringssjefen på Stortingets talerstol og redegjør for hva Norge forbereder i møte med den største flyktningbølgen Europa har opplevd siden andre verdenskrig:

– Vi jobber også med beredskapstiltak for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100.000 flyktninger.

Utgiftene til bosetting av ukrainske flyktninger kan komme opp mot ni milliarder kroner i år. Det viser beregninger Bistandsaktuelt har foretatt.

Støre opplyser at proposisjonene som viser statens Ukraina-flyktninger-kostnader kommer ikke før tidlig i april.

Over tre millioner flyktninger

FN opplyser at flyktningene fra Ukraina har spredd seg på seks land:

• Polen 1,916,445
• Romania 491,409
• Moldova 350,886
• Ungarn 282,611
• Slovakia 228,844
• Russland 168,858
• Hviterussland 2,127

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser at siden 25 februar har de mottatt 2.844 søknader om asyl fra ukrainere, men at det er flere ukrainske flyktninger i Norge som ikke er registrert.

Støre: Vil utfordre oss

UDIs planleggingsscenario er at det vil komme 30.000 ukrainske flyktninger til Norge i 2022. Nå mer en tredobles tallet:

– Jeg tror vi må være ærlige: Så mange flyktninger på kort tid vil utfordre oss. Det blir krevende. Men om det skjer, så skal vi klare det, mener Støre.

All ledig kapasitet skal tas i bruk for huse flyktninger:

– Hvis 100.000, da vil se innkvartering i haller, lagre og telthaller. Det vil oppleves uoversiktlig og dramatisk, vedgår statsministeren.

«Det blir krevende»

Han forteller at presset på kommunale tjenester blir sterkt:

– Med ulik grad av språk, blir de våre klassekamerater, naboer, folk som trenger nye venner, folk som har flyktet, kanskje uten pappa som ble hjemme. Det blir krevende å skaffe flere barnehageplasser og skoleplasser. Helsevesenet og eldrehjemmene blir belastet.

– Det blir krevende. Vi er et lite land, men med et stort hjerte. Det skal vi vise nå.

Får støtte fra SV

SV - som sikret regjeringen støtte til statsbudsjettet - gir Støres redegjørelse ryggdekning. Partileder Audun Lysbakken ber regjeringen øke innsatsen for de mange barna som nå er på flukt:

– Et stort antall barn er nå på internflukt i Ukraina. De er i stor grad overlatt seg selv i kaoset. Vi ønsker et initiativ med UNHCR for å hjelpe dem.

Han ba også om at regjeringen trekker tilbake frys i utbetalinger til FN-organisasjoner:

– Vi må heller forberede disse på innsats.

Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) har pålagt Norad midlertidig stans i alle bistandsutbetalinger til multilaterale organisasjoner.

[ Krigen har kløyvd familien til Yuliia i to. Snart skal ho endeleg få sjå søstera igjen ]

Refser treg reaksjon

Det største opposisjonspartiet gir full støtte til regjeringens raske krisetiltak:

– Situasjonen vi står overfor nå, krever at vi står sammen. Jeg kan garantere regjeringen at vi vil bidra til innspill og støtte til en regjering som vil trenge støtte. For dette vil bli krevende, sier Høyre-leder Erna Solberg.

Men hun bruker ordet «forstemmende» om beslutningsprosesser innad i regjeringen som i ettertid har vist seg sendrektige.

– Det var leit å se at Norge var det landet som reagerte senest på Ukrainas forespørsel, sier Solberg.

– Det er en uro i norske kommuner om hva slags krav som nå skal stilles til bosetting. Derfor viktig med klare beskjeder fra regjeringen.

[ Jakter russiske krigsforbrytere ]

KS: Blir tøffe tak

Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Hun sier at inntil 100.000 flyktninger til Norge er et «høyt tall».

– Vi vet jo at nabolandene har en enorm belastning, men i vårt system er 100.000 litt for mye.

Men Helgesen lover at kommunene skal være best mulig forberedt på økt tilstrømning:

– De må gjøre det de har gjort før. det blir en stor belastning på bolig, helsevesen, tolk, aktiviteter – enda mye mer etter to år med pandemi.

– Studenter og pensjonister bidrar i dugnaden. Det blir tøffe tak.

«Legge velviljen til»

Generalsekretær Paal Nesse i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er glad for at Støre-regjeringen åpner porten inn til Norge:

– Det er bra at vi forbereder oss på høyt tall. Vi skal klare dette ved å legge velviljen til, og vi skal strekke oss lenger enn vi er vant til.

Nesse understreker at Norge ikke trenger å ha alt på stell fra dag én:

– Det viktigste er at de som kommer, blir tatt trygt imot, at barna får skoleplass og de voksne kommer i arbeid.

Noas-sjefen er glad for at Norge nå avlaster Ukrainas naboland ved at regjeringen henter flyktninger i Moldova.

Vi skal klare dette ved å legge velviljen til, og vi skal strekke oss lenger enn vi er vant til.

—  Paal Nesse, generalsekretær Noas

Advarer mot privat bussing

Torsdag kveld fortalte regjeringen at Norge vil hente vel 5.000 ukrainere som har flyktet. Regjeringen tar i første omgang sikte på å hente ut 2.500 personer fra Moldova. I tillegg vil Norge tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2.750 personer.

I Stortinget fredag kommer Støre på nytt med en advarsel mot privat bussing av flyktninger til Norge:

– Jeg forstår engasjementet og deler viljen til å hjelpe et tappert folk. Jeg understreker likevel: Mottak av flyktninger skjer i ordnede former, i tett kontakt med myndigheter. Også for å sikre trygghet for de som blir transportert.