Et mørkt år for demokratiet

Da demagogen Donald Trump overraskende ble stemt inn i Det hvite hus for fire år siden, skjedde det etter en valgkamp preget av voldsomme personangrep og utallige usanne påstander. Men til tross for at han vant de viktige vippestatene og sikret seg en soleklar seier i antall valgmenn, valgte den nyvalgte presidenten å stille valgresultatet i tvil. Det gikk åpenbart på Trumps ære løs at Hillary Clinton totalt sett fikk over to millioner flere stemmer fra velgerne:

– I tillegg til å vinne valgmannstemmene i et valgskred, vant jeg også i antallet velgerstemmer, hvis vi trekker fra de millioner av velgere som stemte ulovlig, twitret Trump i kjølvannet av seieren, fullstendig i strid med realitetene.

• Følg vår direkteoppdatering fra det amerikanske valget her

Fire år med løgner og sjikane

Vi bør derfor ikke være overrasket over at Trumps presidentperiode ble preget av tusenvis av løgner, sjikane og utallige bakholdsangrep mot grunnleggende demokratiske verdier. Dette har omfattet alt fra verbal støtte til voldelige høyreekstremister, til anklager om at politiske motstandere er så vel korrupte og kriminelle, som stygge og demente.

Likevel er det sjokkerende at Trump helt fram til velgerne i går inntok valglokalene, uttalte seg som om han ikke uten videre ville anerkjenne et valgresultat med Joe Biden som seierherre.

Uavhengig av prosessen videre i USA, er det et svekket demokrati som nå har lagt bak seg den kanskje mest splittende valgkampen i nasjonens historie. Økende ulikhet og utbredelsen av falske nyheter har bidratt til at tilliten mellom styrende og styrte er på et lavmål, samtidig som mistroen mellom mange av de to partienes velgere har vokst seg avgrunnsstor.

Samhold og tillit svekket

På mange områder er det nasjonale samholdet og den grunnleggende tilliten til de demokratiske institusjonene i USA nær ved å kollapse. Det har ikke minst manifestert seg gjennom Black Lives Matter-bevegelsen, og striden rundt den forhastede utnevnelsen av høyesterettsdommer Amy Coney Barrett bare en uke før valget.

Dette er dårlig nytt ikke bare for USA, som lenge ble ansett som demokratiets fyrtårn og fremste globale pådriver. Det siste er riktig nok en sannhet med modifikasjoner, for det finnes mange eksempler i etterkrigstiden på at USA også har misbrukt sin økonomiske og militære makt til å undergrave andre lands folkevalgte ledere, særlig hvis de kunne knyttes til venstreradikale bevegelser i det USA har betraktet som sin interessesfære.

Demokrati går tilbake globalt

Nylig kom den Washington-baserte tenketanken Freedom House med en rapport som konkluderer med at demokratiet som styringsform «er under angrep» globalt. De fastslår at verden for fjortende år på rad er vitne til en nedgang i den demokratiske helsetilstanden.

Den samme nedadgående tendensen blir rapportert fra prosjektet Varieties of Democracy (V-Dem) ved Universitetet i Gøteborg. De sier at det for første gang siden 2001 nå er flere autokratier i verden enn demokratier.

En oversikt utarbeidet av V-Dems mer enn 50 forskere på seks kontinenter, viser at 92 av verdens land nå er å regne som autokratiske, altså eneveldige, regimer, og at 54 prosent av jordens befolkning lever i autoritære eller totalitære land.

Demokratiseringsbølgen har stilnet

Det ser altså ut til å være slutt på den såkalte tredje demokratiseringsbølgen, som startet med nellikrevolusjonen i Portugal i 1974. Den rullet på 1980-tallet videre i en rekke latinamerikanske land, før sovjetkommunismens fall førte til at Øst-Europa ble demokratisert på 1990-tallet.

Dette ser vi nå bli reversert ikke bare i et stadig mer autoritært, Putin-styrt Russland, men også i EU-land som Ungarn og Polen, samt i vårt Nato-allierte Tyrkia. I Latin-Amerika går utviklingen gal vei i flere land, med den høyrepopulistiske president Jair Bolsonaros styre i folkerike Brasil som fremste eksempel.

Urovekkende er også utviklingen i «verdens største demokrati», India, der statsminister Narendra Modi og hans parti BJP fører en stadig mer hindunasjonalistisk og antimuslimsk politikk. At Kinas eneveldige kommunistparti så utilslørt utvikler sitt digitale overvåkningssamfunn, både innenfor og utenfor sine grenser, er et ytterligere steg i autoritær retning.

Myndigheter misbruker pandemien

Høsten i fjor var preget av myndighetsprotest og store demonstrasjoner i gatene i en rekke land, både demokratiske og autoritært styrte, fra Hongkong til Libanon, Chile og Iran. En rapport fra Freedom House dokumenterer at også slike ytringer er blitt hardt rammet under koronapandemien, av myndigheter som utnytter unntakstilstanden.

Ifølge tenketanken har forholdene for demokrati og menneskerettigheter forverret seg i 80 land under pandemien, og dermed forsterket en fjortenårig nedadgående demokratitrend.

Statsledere må ta ansvar

Forverringen er særlig sterk i demokratisk svake og sterkt undertrykkende stater, altså der innbyggerne allerede lider mest og har minst vern mot maktmisbruk, noe som ikke minst rammer religiøse og andre minoriteter.

Det hviler nå et særlig ansvar på ledere i demokratiske land for å bidra til å snu trenden, ved å presse og stille til ansvar et økende antall undertrykkende regimer som bryter grunnleggende menneskerettigheter og andre universelle verdier.

Som vi har sett i USA, kan selv de mest grunnfestede demokratier vakle, dersom populistiske demagoger uten respekt for demokratiske grunnverdier misbruker makten gjennom kynisk bruk av løgner og splittende retorikk.

LES OGSÅ:

• Skjebnetime for USA

• 75-åring med aldersproblemer

• Demokrati under angrep

---

Fakta:

---