Året da gatene stod i brann

Folkelig misnøye med myndighetene skal overordnet kanaliseres gjennom skifte av politikere i demokratiske valg. 2019 ble året da folk for alvor mistet tålmodigheten med sine ledere og folkevalgte, med masseprotester i alt fra Beirut og Hongkong til Santiago, La Paz, Bagdad, Teheran og Khartoum.

Månedslange protester i Hongkong

Mest standhaftige har studentene i Hongkong vært, den tidligere britiske kolonien som i 1997 ble tilbakeført med delvis selvstyre til Kina, etter prinsippet «ett land – to systemer». Siden 9. juni har demonstranter krevd demokrati og regimeskifte, utløst av et lovforslag om å muliggjøre utlevering av borgere til straffeforfølgelse i Fastlands-Kina.

Kinas repressive regime er trente i å slå ned opprør på egen jord, og har blitt stadig hardere i klypa også i Hongkong, i takt med studentenes stigende sinne. Sikkerhetsstyrkene til et annet eneveldig regime, det iranske prestestyret i Teheran, var enda mer uforsonlige og drepte mange da de slo ned massive protester i midten av november. Protestene var utløst regjeringens prisøkning på sterkt subsidiert drivstoff.

Statsledere presset ut

Både i Algerie, Sudan og Bolivia har presidenter måttet gå av som følge av gateprotester og misnøye i år. I det etnisk og religiøst sterkt sammensatte Libanon trakk en presset statsminister Saad al-Hariri seg fra stillingen 4. november, og 29. november valgte Iraks statsminister Adel Abdul-Mahdi å gå av etter måneder med opptøyer og protester.

Listen over folkelige protester er lang, ofte antent av økonomisk misnøye, noen ganger også når den brede middelklassen opplever at de mest privilegerte gruppene stikker av med brorparten av veksten. Ikke minst er frustrasjonen stor i land med en korrupsjonskultur som går langt inn i regjeringskontorene.

Britisk EU-kamp

Som i Norge for 25 år siden, da det norske folk for andre gang sa nei til EU-medlemskap, har Storbritannia i år vært preget av folkelig mobilisering henholdsvis for og mot britenes tilknytning til EU. Et kaotisk politisk år på de britiske øyer fikk sitt foreløpige klimaks i nyvalget midt i desember.

Britiske misnøye, i begge leire, kan i likhet med mange andre folkeprotester knyttes til sosial dumping med lønnspress nedover, kutt i offentlig tjenestetilbud og preg av løsarbeidersamfunn i lavere sosiale sjikt. Noen gir EU med sin frie flyt av varer, mennesker og tjenester skylden for slike skyggesider av globaliseringen, mens andre mener det nettopp er overnasjonale strukturer som EU som har mulighet til å regulere og stagge markeder som mister fellesskapets interesser av syne.

Klima og demokrati

Manglende mulighet til demokratisk påvirkning har tilskyndet demonstrasjoner i land som Egypt, Russland, Kasakhstan og Iran. Det ligger imidlertid også bak årets mange klimaprotester en opplevelse av demokratiske systemer som kommer til kort.

Politikere har fra sine taburetter refset elever som har tatt til gatene i skoletiden, i protest mot handlingslammelsen til fossile ledere som velger å skyve klimaproblemene over på neste generasjon.

LES MER

[ Beijing strammer grepet om Hongkong ]

[ Opprør mot religionsbruk ]

---

Fakta:

---