Bygger hedensk tempel på Island

– Vi får fremdeles hatbrev fra amerikanske nynazister. Det må bety at vi gjør noe riktig, sier Hilmar Örn Hilmarsson, høvding i det islandske åsatrossamfunnet Asatruarfelagid.

Asatruarfelagid skal snart lansere en «folkefinansieringskampanje» for å ferdigstille det første åsatrotempelet på Island. Konstruksjonen startet allerede i 2017, men har blitt forsinket en rekke ganger. Målet er at tempelet skal stå ferdig i 2023.

Røtter tilbake til romantikken

Over 1 prosent av alle islendinger er medlem i Asatruarfelagid. Med sine omlag 5000 medlemmer har trossamfunnet i over ti år utgjort det største ikke-kristne trossamfunnet på saga­øya. Nå har trossamfunnet ni ganger så mange medlemmer som i 2003.

Ifølge Hilmarsson har Asatruarfelagid (opprettet 1972) røtter helt tilbake til 1874 da den danske kongen innførte religionsfrihet i det danske riket, som Island var en del av.

– Inspirert av romantikken startet studenter i København med blot. Blotene ble en liten tradisjon, men uten særlig religiøs betydning, forteller han.

Hilmar Örn Hilmarsson er høvding i Asatruarfelagid. Han sier at trossamfunnet fremdeles får hatbrev fra nynazister.

I årene som gikk begynte folk å ta troen «mer seriøst»:

– På Island i 1972 var det en rar amerikansk sekt som gikk rundt og misjonerte for å vende tilbake til Kristus. Da var det flere åsatroere som sa: Hvorfor organiserer ikke også vi oss som et trossamfunn?

I Norge har åsatro ofte blitt forbundet med nynazisme. Men ikke på Island, mener Hilmarsson. Derimot så den islandske majoriteten lenge på trosfelleskapet som eksentrikere, forteller Hilmarsson.

– For eksempel hadde den islandske kirken i 2000 på sine hjemmesider at Asatruarfelagid ble opprettet i en låve og at alle seremoniene handler om å bli så fulle som mulig.

– Norge bedre på å være kristne

Vendepunktet kom ifølge Hillmarsson da Island i år 2000 feiret at kristendommen hadde vært 1000 år på Island.

– Feiringen ble dårlig mottatt av majoriteten av islendinger. Dere er nok flinkere til å være kristne i Norge enn på Island.

Trossamfunnet regnes av eksperter for å være «veldig liberale» og vier blant annet homofile. Dette har ikke blitt tatt godt imot av høyreekstreme. Hillmarsson forteller at han får hatbrev fra blant annet amerikanske nynazister.

LES OGSÅ: På Jesu tid hadde sannsynlig vis ingen «nordmenn» hørt om Odin. Nå er norrøne guder overalt i kulturen.

Det norrøne er mer populært

– Man kan ikke påstå at noe er mer sannferdig eller ekte uten selv å innta en religiøs posisjon, sier Anne Kalvig.

Hun er professor i religionsvitenskap ved Universitet i Stavanger og leder det tverrfaglige prosjektet «Back to Blood: Pursuing a Future from the Norse Past» (BTB). Forskerne undersøker hvorfor vikinger og norrøn fortid er populært i vår tid, og hvordan det kan sees i sammenheng med utfordringer som miljø- og klimakrisen.

Ifølge Kalvig er åsatro er en samlebetegnelse for tro og praksis hos ulike grupper, trossamfunn og individer, der fellesnevneren er at man relaterer seg til førkristen, norrøn tradisjon. Hun sier at moderne åsatro kan sees som en variant av nypaganisme. Den har røtter tilbake til 1800-tallet, men har særlig blitt formet av den nyreligiøse oppblomstringen siden 1970-tallet.

– Det er mye usikkerhet knyttet til hvordan man «gjorde norrøn religion» tidligere. Men religionen var sammenvevd med kulturen og landskapet rundt, med den kultiske praksisen i sentrum for religionsutøvelsen.

Ifølge Himlar Örn Hilmarsson vil det islandske åsatrotempelet stå ferdig i 2023. Dette er prosjektskissen, arkitekt Magnus Jenssson står bak.

Økt bevissthet om miljø og natur

Kalvig sier at mytologi ikke er det samme som praksis, og at det er utfordrende å ta utgangspunkt i tekster fra førkristen tid.

– Men vi finner jo spor etter religion, eller skikk, sed, som det het i norrøn tid, i mange ulike kilder, som arkeologiske funn og stedsnavn. Når for eksempel Åsatrufellesskapet Bifrost formulerer hva de står for, er de dermed tydelige på at de tar i bruk både kildegransking og nyskaping av en hedensk forståelse.

– På Island er åsatro nå det største trossamfunnet etter kristendommen. Hvorfor er det så utbredt der?

– Island er i en spesiell posisjon, som et lite land der folketro og historebevissthet har stått sterkt. De fikk sitt moderne åsatrofellesskap allerede i 1973.

Hun tror at populariteten også henger sammen med en økende bevissthet om menneskets avhengighet av naturen.

De troende er ofte frisinnede

– Norske åsatroende er ofte frisinnede og liberale, sier Didrik Søderlind, tidligere åsatroende og rådgiver i Human-Etisk forbund. Søderlind forklarer at det finnes to hovedstrømninger blant dem som sverger til de norrøne gudene:

– Folk som følger åsatro er ofte frisinnede og liberale. For eksempel vier åsatroende på Island homofile. Bifrost den største paraplyorganisasjonen for åsatru i Norge.

Den andre hovedretningen er odinisme, som har sitt opphav i tysk «Völkisch-kultur». Den
tyske bevegelsen var noe av jordsmonnet til nazismen, og handlet om å «finne det ekte tyske».

– Dette gikk ofte hånd i hånd med rasisme. Odinister har en idé om at åsatro er en stammereligion for mennesker av europeisk avstamning, og har ofte reaksjonære holdninger til kjønn og spiritualitet. Møtet mellom odinister og åsatroende er to verdener som kolliderer, sier Søderlind.

LES MER: 

• – Vikingers gravskikker påvirket av islam

• Han drepte, plyndret og bygde kirker. Erling Skjalgsson er underkjent i vikinghistorien, hevder Edvard Eikill

• Edens hage: Prester, sprit og sult gjorde poteten populær

---

Fakta:

• Henter inspirasjon fra norrøn mytologi. Åsatru betyr «troen på æsene», hovedgruppen av guder innenfor norrøn mytologi.
• Har ingen hellige bøker eller læresetninger, men bruker heller gammel norrøn litteratur som gjør rede for norrøne myter som står sentralt i åsatru.
• De fleste åsatruere tar avstand fra diskriminering og rasisme. Det finnes imidlertid miljøer som praktiserer åsatru som en etnisk og nasjonalistisk religion.

---