Fra sitt kontor på Nord universitet i Verdal har Idar Kjølsvik utsikt mot Stiklestad. Som professor i faget KRLE har han undervist lærerstudenter i over to tiår. Han ser en voksende interesse for det norrøne blant studentene.
– Fascinasjonen har alltid vært der, og her i Trøndelag opplever vi at vi har det tett inn på oss med Stiklestad, Nidarosdomen og alle høvdinggravene, sier Kjølsvik.
Blant studentene er det alltid noen som velger å sette seg nærmere inn i vikingtiden og den norrøne gudelæren. Lenge har vi lært at våre forfedre gikk rett fra norrøn tro til kristendom. Legenden om kong Olav som slår gudebildet Tor i knas slik at «mus, øgler og ormer» yrte ut, er et vandremotiv som rundt om i Europa illustrerer tanken om en brå overgang fra hedendom til kristendom.
– I dag vet også folk flest at dette var en kompleks prosess som gikk over lang tid. Vi er også mer bevisst enn før på at hvor lite vi egentlig vet, sier Kjølsvik.
Tiden før vikingene er det bare helleristninger, stedsnavn og arkeologiske funn som bærer vitne om. Hva våre forfedre trodde og tenkte på den tiden Jesus ble født og før år null, vet vi så godt som ingenting om. De som levde her på den tiden, hadde antakelig ikke hørt om Tor og Odin. Først på 300- og 400-tallet vokste den norrøne verden fram. På 500-tallet tok det norrøne språket over for urnordisk, og vi fikk runealfabetet. Gudegalleriet som vi i dag vet mer om, bestod av krigerguder og fruktbarhetsguder.
– Det kan ha vært to ulike religioner som har blandet seg til den religionen som dominerte i Norden i en periode på kanskje 500 år. Når vi har hatt kristendommen dobbelt så lenge, går det ikke an å snakke om den opprinnelige religionen, sier Kjølsvik.
Når folk ønsker å lære mer om norrøn mytologi i dag, tror professoren det kan henge sammen med den voldsomme interessen for vikinger og den tiden da Norge var i ferd med å bli en nasjon.
– Vi forbinder noe positivt og kult med det, tror Kjølsvik.
LES OGSÅ: – Vikingers gravskikker påvirket av islam
Flere bøker
Norrøne guder er tittelen på to nye bøker i høst. Begge er skrevet av etablerte forfattere og er rettet mot barn og unge. Line Møllerop debuterte nylig med første bind i fantasyserien Sagaen om Ragnarok. Da hun lanserte boka i høst, sørget hun for å få tatt bilder av seg ved jernaldergården på Ullanhaug. Morfaren som var arkeolog, tok henne ofte med dit. Slik ble hennes interesse for historie tent.
Neil Gaiman er veteran og forfatter med internasjonal suksess. Blant verdens mytologier velger han seg de norrøne mytene som sine favoritter. For både debutanten og veteranen ble interessen vekket i barneårene. For Gaiman skjedde det da han leste om Tor, Odin og Loke i tegneserier. Nå beklager han at vi ikke vet enda mer, for mye er blitt borte. I Norrøne guder nevner han en rekke norrøne gudinner som vi bare kjenner ved navn og enkelte særtrekk – gudenes lege Eir, trøsteren Lovn, kjærlighetsgudinnen Sjavn og visdommens Var.
«De har gått tapt», skriver Gaiman.
Kjøtt og blod
Den svenske illustratøren og forfatteren Johan Egerkrans har tegnet og skrevet den andre boka med tittelen Norrøne guder.
– Da nynazistiske skinheads la sin elsk på det norrøne på 1990-tallet, var det ikke mulig å ta i den norrøne mytologien med tang. Nå har vi lykkes i å «ta tilbake» mytene fra den ekstreme høyresiden og da blomstrer interessen igjen, sier Egerkrans.
Internasjonalt har interessen alltid vært der, og særlig i England mener han interessen har holdt seg lenge.
– Neil Gaiman har alltid vært svak for de nordiske gudene. De er med allerede i hans Sandman-serier fra tidlig 1990-tall. Hans roman American Gods kom dessuten i sommer og i den har Odin en framtredende rolle. Og så har vi Thorfilmene fra Marvel – eksemplene er mange, mener Egerkrans.
Hans mål er å presentere Snorres versjon av gudesagaene for et nytt publikum. Han har registrert at folk i Norden, med Island som et mulig unntak, har nokså dårlig kunnskap om sagaene. Man vet hvem Tor, Odin og Frøya er, men det er det. Både gjennom tekst og bilder ønsker han å formidle gudene som nokså menneskelige. Han har også laget bøker om andre mytologier og synes de nordiske gudene er lettere å forholde seg til.
- De er mer som vanlige folk, med de samme svakhetene og drivkreftene som hvem som helst. Bare det faktum at de faktisk er dødelige, skiller dem fra mange andre guder. For eksempel kjennes de egyptiske gudene mye mer abstrakte - de oppleves mer som kroppsliggjorte prinsipper. Odin eller Frøya har mye mer personlighet. De er kjøtt og blod, sier han.
LES OGSÅ: Han kom i skyggen av Olav den Hellige
Rydningsmann
Torstein Bugge Høverstad har oversatt Tolkiens Ringens herre og J. K. Rowlings Harry Potter-serie. Han har også oversatt Egerkrans' bok som er omtalt over. Han tror den voksende interessen for norrøn mytologi næres blant annet gjennom nye, norske fantasy-serier. Både Siri Pettersens Ravneringene-triologi og Kristin Toftes Song for Eirabu mener han er god norsk fantasy som trekker veksler på det norrøne.
– Tolkien nyryddet det mytologiske landskapet og klarte å popularisere det på en måte som gjorde det til folkelesning. Mye fantasylitteratur etter Tolkien, inkludert dagens Game of Thrones, er delvis inspirert av det mytologiske stoffet fra vår fortid, sier Bugge Høverstad.
I Line Møllerops Sagaen om Ragnarok er Midgard i uro. Det siste slaget, Ragnarok, nærmer seg. Unge Sigrid må flykte når hjemstedet hennes angripes. Flukten blir en skremmende kamp for å redde seg selv og sine nærmeste. Etter at morfaren tente Møllerops interesse for historie, husker hun at hun slukte de danske tegneserieheftene Valhall. Nå holder hun på med bok nummer to i det som skal bli en serie på fem. Den vil slutte på 1050-tallet da vikingtiden sluttet og kristendommen kom til landet.
– Det norrøne er i tiden, både i film, serier og i bøker. Jeg liker godt vikinger og har sett på TV-serien Vikings. Jeg er glad i fantasy og liker Game of Thrones. Forfatteren George RR Martin låner mye fra det norrøne, slik Harry Potter-forfatter J. K. Rowling også gjør. Også J. R. R. Tolkiens bøker er veldig inspirert av dette. Derfor er det riktig å si at interessen for det norrøne ikke er noe som kommer nå, men har vært der lenge, sier Møllerop.
På sine skolebesøk opplever hun at mange har et forhold til de mest sentrale gudene og til vikingtiden. De har sett filmene og vikingseriene på TV. Forfatteren Rick Riordan, som med sin Percy Jackson-serie har stimulert interessen for gresk mytologi, kom for to år siden med en serie inspirert av norrøn mytologi. Boken handler om en gutt som finner ut at han er sønnen til en av gudene i Åsgård og må stoppe Ragnarok.
Etterlyser kunnskap
Professor emerita Gro Steinsland har skrevet en grundig innføring i norrøn religion. I boka Norrøn religion: myter, riter, samfunn viser hun at vår førkristne verden var langt mer sammensatt enn det bildet man kan få av enkeltstående gudehistorier. Boka ble omtalt som nyskapende i sin bruk av tverrfaglig innsikt fra historie, religionsvitenskap, stedsnavnsforskning, arkeologi, historie, runologi, kunsthistorie og norrøn filologi. Boka presenterer guder, gudinner og andre mytiske skikkelser, men gir også innblikk i verdensbildet og skapelses- og undergangsmytene. Og som undertittelen lover, får vi innblikk i forholdet mellom religion og samfunn. Steinsland holder stadig foredrag og får flere invitasjoner enn hun kan si ja til.
– Interessen er forbausende stor, sier hun.
På flere hold er planleggingen i gang med tanke på at vi i 2030 skal feire tusenårsjubileum for slaget på Stiklestad. Steinsland er opptatt av at planene forankres i kunnskap om historien, og minner om at forskningen på området hele tiden er i bevegelse.
– Vi kan ikke lenger basere feiringen på en bokstavelig lesning av Snorre, slik man gjorde da 900-årsjubileet ble markert, sier hun.
