– Vikingers gravskikker påvirket av islam

Vikingdrakter med orientalske mønster viser hvor nær kontakt det var mellom Norden og den muslimske verden. Dette går fram av en utstilling om
vikingmote ved Enköpings
museum som nå vekker internasjonal oppsikt. Arkeolog Annika Larsson mener at vikingenes gravskikker har vært delvis påvirket av islam og tanken på et liv i paradis etter døden. Utstillingen har også skapt nettdebatter der folk uttrykker sin misbilligelse over at vikinger framstilles som noe annet enn nordiske.

Små tegn

Larsson er forsker i tekstilarkeologi ved Instituttet for arkeologi og antikk historie ved Uppsala universitet. Utstillingen er laget i et samarbeid mellom museet, arkeolog og tekstilkunstnere. Oppmerksomheten skyldes det som
Larsson understreker bare er en liten del av utstillingen.

– Gravgaver i form av vakre klær, fint sydde av eksotiske stoffer, speiler neppe den
dødes hverdag. De rike gavene bør snarere ses som uttrykk for underliggende vurderinger, mener Larsson.

Som en del av arbeidet med utstillingen, ble gamle gravfunn fra Birka-området undersøkt på nytt. Birka var Sveriges første by og et viktig handelssenter i Norden. Annika Larsson mente hun så mønster hun gjenkjente. De geometriske figurene er ikke større enn 1,5 centimeter i høyde, og Larsson mente de ikke ligner andre typisk skandinaviske mønstre.

Tidligere har slike figurer vært ansett som typiske mønstre fra den skandinaviske vikingtiden. Nå mener Annika Larsson at det er kufisk-lignende tegn, som er en av de eldste arabiske skriftformene.

LES MER: Advarer mot å feiltolke vikingfunn 

Allah i speil

En spennende detalj for arkeologen er at ordet Allah er speilvendt.

– Kanskje har man forsøkt å skrive bønnene slik at de kunne leses fra venstre til høyre, sier Larsson.

At tekstilene skulle være tyvgods fra vikingferder, mener hun ikke er en god forklaring, siden inskripsjonene forekommer som en del av drakter som er typiske for vikinger og som kan finnes igjen i avbildninger av valkyrier.

– I Koranen står det at man i paradis bærer klær av silke. Sammen med inskripsjonene kan det forklare at vi finner så mye silke i vikinggraver. Vi finner like mye silke i kvinnegraver som i mennenes. Antagelig var vikingenes gravskikker påvirket av islam og tanken på et evig liv etter døden, sier hun.

– Hvordan publiserer du dette vitenskapelig?

– Publiseringen kommer som neste skritt. Jeg sier ikke at vikinger var muslimer. Jeg vil understreke at etter 150 år med kulturutveksling kan man ikke unngå å påvirkes av de kulturer man treffer på, sier Larsson.

LES OGSÅ: «Fryktløse nordmenn» vekker harme

Intrikat håndverk

– Hvordan vet du at den gravlagte visste
hva som stod på tekstilene?

– Det kan vi ikke vite, men jeg tror at de forstod symbolverdien av silke, og tanken om en verden etter denne som de møtte i de østlige områdene. De som har gjort inskripsjonene, vet hva det står der fordi det er så intrikat gjort. Inskripsjonene skal leses som et puslespill.

– Hva annet tyder på muslimsk innflytelse på troen på et liv
etter døden?

– Nordiske og arabiske tekstkilder sier mye om et liv etter
døden som harmonerer med gravskikkene. Det betyr ikke at jeg tror de var muslimer når de ble begravet, men at de var påvirket av de tankene – slik de også var av kristne tanker.

– Hvorfor skulle man speil­vende? Finnes det andre eksempler på det?

– Ordet betyr ikke bare Allah, men også gud. Noen som bruker det ordet, vil i blant ikke si det rett ut. Du kan finne det speilvendt i moskeer også i dag av den grunn.

Larsson tror båndene er vevet et eller annet sted mellom Sentral-Asia og Norden. Hun utelukker at det er tekstiler som er importert fra orienten.

– Kvinneklærne er sydd etter nordiske mønstre, sier Larsson.

Det som er avgjørende for henne, er å forstå vikingene. I så måte er det viktigst å vise at gravfunnene ikke er hverdagsdrakter, men fine, seremonielle kvinnedrakter.

LES OGSÅ: Den sammensatte viking

Skeptisk

Marianne Vedeler er professor i arkeologi ved Kulturhistorisk museum i Oslo og en ledende ekspert på vikingenes klesskikker. Hun etterlyser grundigere analyser.

I boken Silks for the vikings skriver hun om handelsruter, produksjon, handel med og bruk av silke i det niende og tiende århundre. Med utgangspunktet i tidens rikeste gravfunn fra Oseberg diskuterer hun de ulike funnene gjort av silke i vikinggraver. Noen av de viktigste silkeveiene til Skandinavia fulgte de russiske elvene, og tilsvarende funn gjort langs denne ruten, peker videre til produksjonssteder i Persia og det bysantinske imperiet. Hennes bok Klær og formspråk i norsk middelalder er resultat av en systematisk undersøkelse av bevart draktmateriale i Norge fra perioden 1050-1400.

Vedeler understreker at det ikke er oppsiktsvekkende at gravfunn fra Birka-området inneholder noe fra bysantinske eller persiske områder, dette er tidligere godt dokumentert.

– De brikkevevde båndene har vi regnet som lokalproduserte. Det er jo litt mer oppsiktsvekkende om disse har en form for kufisk skrift enn om tilsvarende hadde blitt funnet på tekstiler vi visste var importert til Norden. De aktuelle båndene er utrolig kostbare med importert silketråd viklet inn med sølv eller gull. Båndene har gjerne
masse geometriske mønstre, som for eksempel stjerner, kryss og vinkler. Det er sjelden tekst eller dyr- og menneskefigurer på disse båndene.

Savner analyse

Vanligvis oppfattes denne typen tekstiler som skandinaviske produkter. Det finnes brikkevevde bånd med geometriske mønstre til­bake til romertiden i Skandinavia.

– Jeg etterlyser en grundigere vitenskapelig analyse før vi kan konkludere med et så oppsiktsvekkende funn som at de brikkevevde båndene har mønstre med kufisk skrift. Foreløpig har jeg ikke sett noen slik analyse, sier Vedeler.

– Hva er det ved Larssons funn som trigger ny forskning?

– Det er mye i gravene som peker østover. Derfor håper jeg vi skal fortsette diskusjonen og utvikle forskningen ved å se nærmere på de gjenstandene som peker mot Persia og Bysants. I vår tid åpner det seg flere muligheter til å se på arkeologiske funn fra områder som har vært stengt. Alle områdene langs silkeveiene mot Kina er interessante i denne sammenhengen. I denne saken skulle jeg ønske jeg først kunne se dokumentasjonen og få vite mer om metodene som er brukt før jeg uttaler meg om jeg tror på det eller ei, sier Vedeler.