Denne saken ble først publisert 30. april 2016.
Det var spanske oppdagelsesreisende som tok med seg denne nye grønnsaken fra Sør-Amerika på 1500-tallet. På den andre siden av Atlanteren hadde folk dyrket poteter i årtusener.
Her i Norge har poteten bare vært i litt over 250 år. Det første skriftlige beviset på at nordmenn dyrket potet er fra 1757.
31. mai skriver tollskriver Niels Aalholm på Tromøya i dagboken sin:
«...observeret Potatoes at opkomme».
Underjordisk
På 1700-tallet var det mange steder sterk motstand mot poteten, blant annet fordi den vokste under jorda. I 1768 omtalte den første utgaven av Encyclopedia Brittannica poteten som en demoraliserende matplante. I England ble det dannet en offisiell aktivistorganisasjon med formål å holde poteten utenfor landegrensene.
Sannheten var at poteten var full av vitaminer, særlig C-vitaminer. I tillegg var den lett å dyrke og gav store avlinger. Embetsmenn over hele Europa forsøkte å oppmuntre folk til å dyrke og spise den nye grønnsaken.
I Norge var det særlig prestene som tok på seg rollen som potetenes talsmann. Enkelte var så ivrige i sitt potetsnakk at de fikk kallenavnet «potetprest». Sokneprest Peder Harboe Hertzberg var var blant dem. Han var så ivrig i sin potetmisjon at han til og med skrev den første norske læreboken i potetdyrking. Han kalte den:
[ Underretning for Bønder i Norge om den meget nyttige Jord-Frugt Potatos: at plante og bruge ]
LÆR POTETDYRKINGSTIPSENE: Slik dyrker du dine egene poteter på 1 - 2 - 3
Sult og sprit
Prestenes innsats betydde mye, men potetens virkelig store inntog ved middagsbordet kom med matmangelen under Napoleonskrigene på 1800-tallet.
Kornimporten ble forhindret og slik oppdaget man at poteten kunne erstatte korn i veldig mange sammenhenger og poteten reddet mange liv. I tillegg til å stagge sulten, hadde også poteten en annen lukrativ egenskap. Den var yppelig for å brygge edlere dråper.
Grønnsakskongen
Lenge gikk det bare oppover med poteten i Norge, men siden 1950-tallet har dyrkingen og forbruket av potet blitt mindre og mindre. Lønnsomhet, etterspørsel og mindre bruk av potet i fôr til husdyr har skylden.
Likevel dyrkes det mye potet både her og ute i verden. Poteten regnes som den tredje viktigste matplanten etter ris og hvete, og den dyrkes i over hundre land. I tillegg er det ingen annen plante som kan produsere mer spiselig energi per kvadratmeter enn det poteten kan.