Flere til gudstjeneste i Oslo

Onsdag gikk startskuddet av for Kirkemøtet, det øverste beslutningsorganet for Den norske kirke (Dnk). I år kan noen av delegatene smile litt bredere enn de andre. I Oslo har antall gudstjenestebesøkende nemlig gått opp med 16.875 personer – det er definitivt best på landsbasis.

Tidligere denne måneden publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) sitt foreløpige tallmateriale for Dnk i 2018. Tallene gir grunn til mer alvor på de fleste andre benkene i kirkemøtesalen. Antallet gudstjenestebesøkende i hele landet har gått betydelig ned siden 2017. I fjor var det omlag 5,4 millioner gudstjenestebesøk i Norge, mens tallet i i 2018 hadde sunket til omlag 5,3 millioner.

LES OGSÅ: Ser gudstjenester som marked

– Gledelige tall

Gard Sandaker Nielsen, delegat fra Oslo bispedømme og leder for Åpen folkekirke synes oppgangen i eget fylke er gledelig.

– Det jobbes godt i menighetene for å skape gode gudstjenester som folk kommer igjen på, sier han.

Det ble avholdt over hundre flere gudstjenester i Oslo fylke i 2018 enn i 2017. SSBs foreløpige tall viser også en økning i antall skolegudstjenester. Ifølge Nielsen er dette en del av en bevisst satsing i Oslo.

– Det har vært god kontakt mellom skolene og menighetene. Dette er noe vi er glade for. Det er viktig med samarbeid mellom kirken og skolen, sier han.

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum må derimot forholde seg til det store bildet når hun kommenterer:

– Vi tar nedgangen på alvor. Vi har nok i for stor grad gjort mer av det vi pleier, uten å se at det skaper en endring. Samtidig vet vi at enkelte steder blir det gjort endringer som virker, sier kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum.

LES MER: Gudstjeneste gir bedre helse og færre skilsmisser

Suksessmenighet

Holmlia menighet er en av menighetene i Oslo som har opplevd økt gudstjenestedeltakelse, fra 105 gjennomsnittelige besøkende i 2016 til 125 i 2018.

– Det handler om å skape en egen identitet som kirke, sier sokneprest Silje Kivle Andreassen.

Hun sier økningen er et resultat av flere års arbeid.

– Det handler om å la hver enkelt gudstjeneste få stor oppmerksomhet og gi den en retning ved å sikre at spesielle mennesker og aldersgrupper er invitert. Det kan eksempelvis være en messe for forfulgte, eller skaperverkets dag. Først og fremst følger vi kirkeåret, men de gangene det ikke er noe spesielt tema finner vi på noe eget. I tillegg har vi arbeidet for å bli synligere i nærmiljøet, sier hun.

LES OGSÅ: – Uten Kirkerådet, ingen fri folkekirke

To på én dag

SSB sin statistikk tar for seg landets fylker, ikke bispedømmer – og ut ifra deres foreløpige tall er det kun Oslo og Møre og Romsdal som har opplevd en økning i antall gudstjenestebesøkende. I hele resten av landet peker tallene nedover.

Ann-Krisitin Sørvik, leder av Bispedømmerådet i Møre, tror et «voldsomt fokus» på dåp, forklarer oppgangen.

– I tillegg tror jeg at menighetene i Møre er trofaste mot kirken sin, selv når kirkene får mindre ressurser til å ha gudstjenester, sier hun.

I Møre og Romsdal var det totalt 371.274 som gikk til gudstjeneste i 2017 og 373.253 i 2018.

– Vi har blant annet forsøkt å få til to gudstjenester samme dag, slik at vi kan utnytte presteressursene bedre. Det passer ikke for alle å komme til gudstjeneste klokken elleve, noen foretrekker heller klokken fire. Samtidig har folk blitt mer mobile, sier hun.

LES MER: Kirkens hus må flytte – vil bygge historisk kirkesenter

Ned og opp. Statistikken fra SSB ser definitivt verst ut for Akershus og Rogaland fylke. På begge steder har det vært en nedgang på over 23.000 gudstjenestebesøkende fra 2017 til 2018.

– Det er vanskelig å peke på en enkelt årsak til nedgangen. Lokalmenighetene jobber godt med gudstjenestene, men i mange år har vi sett at det tar tid for folk å bli faste kirkegjengere. En del steder blir kirkegjengerne eldre, uten at nye kommer til, mens andre lykkes med dette, sier bispedømmerådsleder i Stavanger, Marie Klakegg Grastveit.

De foreløpige tallene fra SSB er basert på rapporteringer fra hvert enkelt sokn i landet. Denne rapporteringsfristen gikk ut 20. januar. Ivar Lalim, statistikk- og analyserådgiver i Kirkerådet kan opplyse om at ikke var alle menighetene som rakk å levere sine tall innen fristen, derfor er tallene kun foreløpige og skiller seg også noe fra årsrapportene til de ulike bispedømmene. Den offisielle statistikken blir lagt frem i juni.