Kirke

– Uten Kirkerådet, ingen fri folkekirke

Hadde ikke Kirkerådet blitt etablert, ville Den norske kirke fremdeles vært statskirke. Det mener tidligere Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek, aktuell med bok om Kirkerådets historie.

– Hvis man ikke hadde fått etablert Kirkerådet og Kirkemøtet, ville ikke avviklingen av statskirken skjedd, sier tidligere Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek.

Holbek har 40 års fartstid som journalist i Vårt Land. I anledning Kirkerådets 50 årsdag er han aktuell med boken Rådet som forandret kirken.

I etterkrigstiden tok stadig flere tok til orde for en demokratisering av Den norske kirke. Frem til da hadde Kirkedepartementet hatt styringen på veldig mye i kirken.

Stortingsvedtaket i 1969 som lovfestet Kirkerådet, representerte et avgjørende vendepunkt i Den norske kirkes historie. Politikerne gav endelig etter for de kirkelige ønsker om mer frihet og reformer. I 1969 skjedde det også forandringer i forholdet mellom stat og kirke. Dette året vedtok Stortinget at skolenes kristendomsundervisning ikke lenger skulle være Dnks offisielle dåpsopplærer.

Den gang dominerte Dnk det norske, religiøse landskapet. Hele 94 prosent av befolkningen tilhørte fremdeles «statskirken». Det var daværende kirkestatsråd Kjell Bondevik (KrF) som tok initiativet til å etablere et kirkeråd, som i 1969 ble vedtatt av Stortinget.

– I utgangspunktet var rådet et organ som mest skulle bidra med inspirasjon, hjelp og støttefunksjoner for Dnk på lokalplanet. Ikke å være en pådriver i å skille stat og kirke, sier Holbek.

LES MER: Kirkens hus må flytte – vil bygge historisk kirkesenter

Spenninger

Da rådet ble opprettet i 1969 tilhørte omlag 300.000 mennesker organisasjoner med røtter i lavkirkeligheten. Flere av organisasjonene, særlig Misjonssambandet og Indremisjonsforbundet var i utgangspunktet skeptisk til dannelsen av Kirkerådet.

– Man fryktet at rådet ville åpne for mindre lærebevissthet og utglidning på forskjellige måter. Man var også redd for at organisasjonene ville bli overkjørt av de nye strukturene, sier Holbek.

– Har de blitt det?

– Nei. Det er likevel ingen tvil om at i denne perioden har organisasjonene fått svekket posisjonen sin, sier han.

Samtidig har det har også skjedd en utvikling og bevisstgjøring i Dnks menigheter.

– Fra gammelt av var ofte kirkene en hvitmalt kirke med et gudstjenestelokale og ikke så mye mer. I dag har mange steder fått moderne arbeidskirker og et mylder av stillinger. De har overtatt mye av virksomheten som tidligere skjedde i organisasjonenes regi, sier han.

LES MER: Bare 51 prosent av alle nyfødte blir døpt i Den norske kirke – medlemstallet faller videre

Reformer

En viktig pådriver for dette var Andreas Aarflot, som var biskop i Oslo og preses i 25 år. Aarflot mente nemlig at på lang sikt kunne ikke statskirkeordningen forsvares blant annet ut fra et religionsfrihetsperspektiv.

Da Kirkemøtet ble etablert i 1984 forteller Holbek at mange var skeptiske til det nye organet. Flere fryktet at det ville bli et «suppeorgan» med mye krangling. Likevel fikk Kirkemøtet raskt stor betydning, selv om mandatet ikke var formelt stort, sier Holbek.

– At man både fikk et kirkemøte og et kirkeråd var en forutsetning for at statskirkeprosessen skulle finne sted, sier han.

Dersom man ikke hadde hatt disse organene ville Dnk kanskje fått samme skjebne som folkekirken i Danmark, mener Holbek.

– Den har verken Kirkemøte og Kirkeråd og er fortsatt en statskirke. Dette skyldes at man ikke har en struktur som kan overta kirkelig myndighet.

Ifølge Holbek har Kirkerådet hatt stor betydning for å iverksette reformer innad i Dnk, slik som gudstjenestereformen og trosopplæringsreformen.

– Er Kirkemøtet og Kirkerådet beredt til å møte utfordringene som venter i fremtiden?

– Ja. De har en struktur, et demokrati og ganske store sekretariater. Både nasjonalt i Kirkerådet, men ved bispedømmekontorene. Fremover må Dnk foreta økonomiske prioriteringer på en helt annen måte enn tidligere, sier han.

---

Kirkerådet

  • Kirkerådet forbereder de sakene som skal behandles av Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtets beslutninger og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger.
  • Kirkerådet ble opprettet ved lov av i 1969 og fikk en endret ordning i 1984. Kirkerådet har som hovedoppgave å være Kirkemøtets forberedende og iverksettende organ.
  • Kirkerådet har 15 medlemmer; 10 leke medlemmer, hvorav minst én kirkelig tilsatt, og 4 prester. Disse velges av Kirkemøtet. Dessuten er Bispemøtets preses medlem. Kirkerådet velges for 4 år.
  • Kilde: Kirken.no

---

Les mer om mer disse temaene:

Mattis C. O. Vaaland

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke