Det viser en studie gjennomført av professor ved Harvard School of Pubilc Health, Tyler J. VanderWeele. Fellesskapsaspektet ved religion trekkes fram som spesielt viktig.

Sosial støtte fra fellesskapet.

– Religiøse fellesskap gir ­sosial støtte, konstant forsterking og påminnelse av den religiøse ­læren, familieprogram, og en felles tilbedelse og opplevelse av Gud. Jeg kan ikke si at gode ekteskap må ha et fellesskap for å lykkes, men det hjelper definitivt, sier forskeren til christianpost.com.

Studien viser at ektepar som jevnlig går på gudstjenester sammen skilles 30–50 prosent sjeldnere enn andre ektepar. De har også 30 prosent mindre sjanse­ for å bli deprimerte, og betydelige lavere risiko for å dø tidlig.

Det er også registrert langt færre selvmord enn blant andre ektepar. Også andre undersøkelser har vist lignende resultater tidligere.

LES OGSÅ: Soldat: – Vi ble tvunget med til kirken

Hellig ekteskap

Forskeren peker på flere­ mulige forklaringer:

* Religiøs lære omtaler ofte ekte­skap som noe hellig. Ved å gå på gudstjenester får man budskapet repetert.

* De fleste religioner fraråder skilsmisse.

* Religioner vektlegger kjærlighet, og setter andre behov før ens egne.

* Religiøse fellesskap tilbyr ofte en form for støtte og hjelp til ­familier og par.

LES OGSÅ: Å leve lykkelig alle sine dager, er urealistisk. Men å elske hverandre livet ut er mulig for langt flere, mener dansk parterapeut og anbefaler tre mynter i lomma.



Ringvirkninger av religiøs innsats.

– Religion handler jo i prinsippet ikke om å fremme fysisk helse eller å ­redusere sjansen for skillsmisse,­ men om kommunion med Gud. Men innsatsen for å oppnå dette­ har betydelig innvirkning på en rekke andre sider ved livet, i­nkludert helse og ekteskap, sier VanderWeele.

Studien har også tatt høyde for at de som vurderer skilsmisse i større grad slutter å gå på gudstjeneste.

– Vi studerte også endringene i oppmøte, og resultatene var de samme: De som gikk på gudstjeneste hadde 47 prosent mindre sjanse for å skilles senere.

LES OGSÅ: ‘Var barnet ditt planlagt?’