Mens olympiske atleter er i ferd med å avrunde fredelig kappestrid i Sør-Korea, fortsetter syriske styrker sine usedvanlig brutale angrep i Øst-Ghouta nær hovedstaden Damaskus.
Hundrevis av sivile er drept bare denne uken, mange av dem små barn. Sivilbefolkningen lever i en dødsspiral, advarer Røde Kors, mens president Bashar al-Assad trosser alle fordømmelser.
Mannen knapt noen trodde kunne overleve borgerkrigen politisk, har tilsynelatende bare et par opprørskontrollerte områder igjen å nedkjempe før han vil erklære krigen for vunnet.
Trafikkdrept
Vi skrur tiden tilbake 24 år, til januar 1994. I Norge er det gryende OL-feber før lekene på Lillehammer, og nyhetsmeldingen fra Damaskus blir knapt registrert: En ung mann i en rask Mercedes har mistet livet i en bilulykke på vei til den syriske hovedstadens internasjonale flyplass.
Den drepte er Bassel al-Assad (31), eldste sønn av Syrias enehersker Hafez al-Assad, utdannet sivilingeniør, veltalende og atletisk, med en imponerende militær karriere. Han snakker flytende fransk og russisk, eslet til å overta farens presidentgjerning, før livet ender så brutalt.
Beskjeden lege
Ulykken endrer samtidig livet til en unnselig syrer som på det tidspunkt spesialiserer seg i øyekirurgi i London. Bashar al-Assad er den to år yngre broren til Bassel, og nærmest hans rake motsetning. En venn fra universitetsstudiene i Damaskus, Ayman Abdel Nour, beskriver unge Bashar som påfallende sjenert, en lavmælt presidentsønn som knapt møter blikket til sine samtalepartnere.
Etter brorens død må Bashar til Damaskus for å gå på «presidentskole». Faren hyller ham som det syriske folkets nye håp, men først må karrieren som tidligere militærlege få et kraftig opprykk. Ferden går via militærakademiet til nabolandet Libanon, der han i 1998 får kommandoen for Syrias styrker.
LES MER: Fordømmer massakre på sivile i Øst-Ghouta
Faren dør
Det nye tusenåret er så vidt i gang da presidentfaren dør, 69 år gammel. Hafez al-Assad kom fra økonomisk beskjedne år, utdannet seg til jagerpilot, ble kuppgeneral og overtok makten i 1971.
Han skulle bli en av regionens sterke menn gjennom tre tiår, alliert med Sovjetunionen og forkjemper for pan-arabisk enhet. I araberverdenen blir den knallharde presidenten hyllet for sin kompromissløse holdning mot Israel, men han er også mannen som starter fredsforhandlinger med den jødiske staten.
Assad-familien tilhører den religiøse minoriteten alawitter. Under Assad senior får de nøkkelroller i det sekulære og sosialistiske Baath-partiet, og ellers i det syriske samfunnet. Maktgrepet forsterkes gjennom utstrakt bruk av hemmelige tjenester og overvåking av motstandere.
Brutal vold
Hafez al-Assad gikk ikke av veien for brutal vold. I 1982 gjennomfører styrkene hans en massiv bombekampanje for å slå ned et opprør fra islamister i Det muslimske brorskapet i byen Hamas. Tilbake etter massakren ligger et sted mellom 10.000 og 25.000 drepte.
Forhåpningene var derfor store til at den 35 år gamle sønnen med det unnvikende blikket skulle mykne opp det syriske regimet. I innsettelsestalen som president 17. juli 2000 snakket Bashar al-Assad håpefullt om behovet for modernisering, demokratisering og konstruktiv kritikk, men brukte også mye taletid til å lange ut mot Israels manglende forhandlingsvilje:
– La meg ikke glemme å nevne våre modige folk på Golan som klamrer seg fast til sitt land og sin arabiske nasjonalitet, og avviser sionistisk eksistens i alle sine former.
LES MER: Egeland håper på vendepunkt
Klimaskifte?
Den unge Assad bringer likevel med seg håp om en arabisk vår i Damaskus, etter farens 29 år i presidentpalasset. Fra London henter han sin kommende kone, den vakre, britisk-syriske finanskvinnen Asma Akhras. Hun er sunnimuslim, men av sine overklasseforeldre sendt på en kristen skole i London.
Preget av elegant glamour og sober London-aksent blir hun i amerikanske Vogue presentert som «den aller friskeste og mest magnetiske blant førstedamene», rett før opprøret bryter løs i januar i 2011. Men bak eventyrfasade og humanitært ferniss, er trebarnsmoren en stødig støttespiller til ektefellens stadig mer hensynsløse grep for å beholde Assad-dynastiets makt.
I løpet av borgerkrigen blir «rosen fra ørkenen» omdøpt til «førstedamen fra helvete». Mens det syriske folket gjennomgår en lidelseshistorie av ufattelige dimensjoner, kommer avsløringer om presidentfamiliens vanvittige luksusforbruk av smykker, klær og designmøbler.
Russisk alliert
I krigens startfase er al-Assad avskrevet. Opprørere seirer på alle fronter, og presidenten blir en internasjonal paria. Ikke minst er fordømmelsen voldsom etter at flere hundre mennesker i Øst-Ghouta blir drept i et angrep med nervegassen sarin i august 2013.
Men spillet vender da gamle russiske allierte i 2015 sender sine styrker for fullt inn i krigen. Den autoritære president Vladimir Putin og presteregimet i Teheran gir tyrannen fra Damaskus mulighet til å fortsette krigen og beholde makten, til en høy pris:
Opp mot en halv million syrere er drept, fem millioner har flyktet utenlands, seks millioner er på flukt inne i Syria, og et helt lands framtidshåp ligger i ruiner.