Øyekirurgen som ble Syrias tyrann

Mens olympiske atleter er i ferd med å avrunde fredelig kappe­strid i Sør-Korea, fortsetter ­syriske styrker sine usedvanlig brutale angrep i Øst-Ghouta nær hovedstaden Damaskus.

Hundrevis av sivile er drept bare denne uken, mange av dem små barn. ­Sivilbefolkningen ­lever i en dødsspiral, advarer Røde Kors, mens president Bashar al-Assad trosser alle fordømmelser.

Mannen knapt noen trodde kunne overleve borgerkrigen ­politisk, har tilsynelatende bare et par opprørskontrollerte områder igjen å nedkjempe før han vil erklære krigen for vunnet.

Trafikkdrept

Vi skrur tiden tilbake 24 år, til januar 1994. I Norge er det gryende OL-feber før lekene på Lillehammer, og nyhetsmeldingen fra Damaskus blir knapt registrert: En ung mann i en rask Mercedes har mistet livet i en bilulykke på vei til den syriske hovedstadens ­internasjonale flyplass.

Den drepte er Bassel al-Assad (31), eldste sønn av Syrias enehersker Hafez al-Assad, utdannet sivilingeniør, veltalende og atletisk, med en imponerende militær karriere. Han snakker flytende fransk og russisk, eslet til å overta farens presidentgjerning, før livet ender så brutalt.

Beskjeden lege

Ulykken ­endrer samtidig livet til en unnselig syrer som på det tidspunkt spesialiserer seg i øyekirurgi i London. Bashar al-Assad er den to år yngre broren til Bassel, og nærmest hans rake motsetning. En venn fra universitetsstudiene i Damaskus, Ayman Abdel Nour, beskriver unge Bashar som påfallende sjenert, en lavmælt presidentsønn som knapt møter blikket til sine samtalepartnere.

Etter brorens død må Bashar til Damaskus for å gå på «presidentskole». Faren hyller ham som det syriske folkets nye håp, men først må karrieren som tidligere militærlege få et kraftig opprykk. Ferden går via militærakademiet til nabolandet Libanon, der han i 1998 får kommandoen for Syrias styrker.

LES MER: Fordømmer massakre på sivile i Øst-Ghouta

Faren dør

Det nye tusenåret er så vidt i gang da presidentfaren dør, 69 år gammel. Hafez al-Assad kom fra økonomisk ­beskjedne år, utdannet seg til jagerpilot, ble kuppgeneral og overtok makten i 1971.

Han skulle bli en av regionens sterke menn gjennom tre tiår, ­alliert med Sovjetunionen og forkjemper for pan-arabisk enhet. I araberverdenen blir den knallharde presidenten hyllet for sin kompromissløse holdning mot Israel, men han er også mannen som starter fredsforhandlinger med den jødiske staten.

Assad-familien tilhører den ­religiøse minoriteten alawitter. Under Assad senior får de nøkkel­roller i det sekulære og sosialistiske Baath-partiet, og ellers i det syriske samfunnet. Maktgrepet forsterkes gjennom utstrakt bruk av hemmelige tjenester og overvåking av motstandere.

Brutal vold

Hafez al-­Assad gikk ikke av veien for ­brutal vold. I 1982 gjennomfører ­styrkene hans en massiv bombe­kampanje for å slå ned et ­opprør fra ­islamister i Det muslimske brorskapet i byen Hamas. ­Tilbake ­etter massakren ligger et sted mellom 10.000 og 25.000 drepte.

Forhåpningene var derfor ­store til at den 35 år gamle ­sønnen med det unnvikende blikket skulle mykne opp det syriske regimet. I innsettelsestalen som president 17. juli 2000 snakket Bashar al-Assad håpefullt om behovet for modernisering, demokratisering og konstruktiv kritikk, men brukte også mye taletid til å lange ut mot Israels manglende forhandlingsvilje:

– La meg ikke glemme å nevne våre modige folk på Golan som klamrer seg fast til sitt land og sin arabiske nasjonalitet, og ­avviser sionistisk eksistens i alle sine ­former.

LES MER: Egeland håper på vendepunkt

Klimaskifte?

Den unge ­Assad bringer likevel med seg håp om en arabisk vår i Damaskus, ­etter farens 29 år i president­palasset. Fra London henter han sin ­kommende kone, den vakre, britisk-syriske finanskvinnen Asma Akhras. Hun er sunni­muslim, men av sine overklasse­foreldre sendt på en kristen skole i London.

Preget av elegant glamour og sober London-aksent blir hun i amerikanske Vogue ­presentert som «den aller friskeste og mest magnetiske blant ­førstedamene», rett før opprøret bryter løs i ­januar i 2011. Men bak eventyrfasade og humanitært ferniss, er trebarnsmoren en stødig støttespiller til ektefellens stadig mer hensynsløse grep for å beholde Assad-dynastiets makt.

I løpet av borgerkrigen blir «rosen fra ørkenen» omdøpt til «førstedamen fra helvete». Mens det syriske folket gjennomgår en lidelseshistorie av ufattelige ­dimensjoner, kommer ­avsløringer om presidentfamiliens vanvittige luksusforbruk av smykker, klær og designmøbler.

Russisk alliert

I krigens startfase er al-Assad avskrevet. Opprørere seirer på alle fronter, og presidenten blir en internasjonal paria. Ikke minst er fordømmelsen voldsom etter at flere ­hundre mennesker i Øst-Ghouta blir drept i et angrep med nerve­gassen sarin i august 2013.

Men spillet vender da ­gamle russiske allierte i 2015 ­sender sine styrker for fullt inn i ­krigen. Den autoritære ­president ­Vladimir Putin og preste­regimet i ­Teheran gir tyrannen fra ­Damaskus ­mulighet til å fortsette ­krigen og beholde makten, til en høy pris:

Opp mot en halv million ­syrere er drept, fem millioner har ­flyktet utenlands, seks millioner er på flukt inne i Syria, og et helt lands framtidshåp ligger i ruiner.