Egeland: 2018 første store år for Syria-returer

Den tidligere visegeneralsekretæren i FN styrer en av Europa største humanitære organisasjoner, Flyktninghjelpen, samtidig som han leder FNs humanitære innsatsgruppe for Syria. I dette intervjuet peker han både på store utfordringer og muligheter.

– 2018 vil bli det første store året for tilbakevending av flyktninger til Syria. Returene kommer til å øke ytterligere i 2019 og 2020, er Egelands smått optimistiske spådom.

Det betyr likevel ikke at vi kan lene oss tilbake. Flere år på rad har Flyktninghjelpen måttet legge fram nye rekordtall for flyktninger. Trolig vil det gjenta seg også i år.

Forferdelig konfliktfylt år

– 2017 var et forferdelig konfliktfylt år. Derfor frykter jeg at det også ved dette årsskiftet er et nytt rekordantall flyktninger og internt fordrevne i verden. Men i løpet av 2018 håper og tror jeg det vil flate ut og gå ned.

Egeland sier at den store krigen i Syria vil ebbe ut i 2018. Han har dessuten håp om en effektiv fredsprosess i det borgerkrigsherjede og lutfattige Jemen på den arabiske halvøy.

– Vi må få opphevet blokaden og det meningsløse kvelertaket på Jemen, som skaper enorme menneskelige lidelser. Forhåpentligvis klarer vi også å bremse nye fordrivelser i DR Kongo. Makter vi å bedre fluktsitasjonen i en håndfull av de verst rammede landene, så kan vi plutselig se en markant nedgang i flukttallene.

VÅRT LAND MENER: Klokt fra Egeland 

Brutale metoder for frigjøring

Egeland mener verdenssamfunnet må gjøre mye mer for syrerne, særlig når det sønderbombede landet skal gjenoppbygges.

– Det er ennå en god stund før vi vil se en landsomfattende fredsavtale for Syria, men det vil bli flere lokale forsoningsavtaler og våpenhvileavtaler. Krigen vil kunne avsluttes mange steder. Dessverre blir dette i mange områder presset fram gjennom bruk av metoder med en helt uakseptabel pris i form av sivile tap og blodsutgytelser, sier Egeland.

Han nevner det beleirede opprørskontrollerte området Øst-Ghouta utenfor Damaskus, der nesten 400.000 mennesker har levd i ytterste nød og daglige bombeangrep fra syriske og russiske kampfly, men også IS-hovedstaden Raqqa som er bombet sønder og sammen.

Krigshandlinger rammer sivile

– Jeg mener vi også må spørre norske myndigheter, som støtter den internasjonale koalisjonen mot IS, om det er nødvendig å fullstendig ødelegge en by som du skal befri, å benytte krigshandlinger som fordriver menneskene man skal redde.

Egeland understreker at IS er og blir en fryktelig terrororganisasjon som må bekjempes, men mener at både den vestlige og russiskstøttede alliansen mot IS har angrepet uten å beskytte sivile godt nok.

Russland synes nå interessert i å avslutte krigsinnsatsen, etter at de i realiteten har berget Assad-regimet og sikret sin videre tilstedeværelse i området.

– President Assad er utvilsomt styrket. Hans styrker kontrollerer større og større områder, men vi har et mer eller mindre tredelt land der også kurdiske grupper og opprørsgrupper kontrollerer sine områder. Men på sikt er det enighet om å beholde Syria som en sekulært styrt stat innenfor dagens grenser, sier Egeland.

Risikerer livet på flukt

Med usikre og elendige forhold for mange syriske flyktninger i Tyrkia, Jordan, Libanon, regner Egeland med at mange desperate syrere fortsatt vil prøve seg på den livsfarlige flukten til et stadig med stengt Europa.

– Det har beviselig aldri vært mer behov for asyl i verden, en sivilisasjonsrett helt siden den gang Jesusbarnet fikk ly i Egypt. Da er det påfallende at alle land i Europa, inklusive Norge, gjør det vanskeligere å få lovlig opphold, sier Egeland.

Han understreker at selv om løsningen for det store flertall er hjelp i nærområdene og retur, så vil en betydelig gruppe spesielt vanskeligstilte ha behov for opphold i Norge og andre europeiske land.

– Det er helt feil at vi ikke klarer å integrere flere. Kommunene sier de har kapasitet, og Norge burde som et minimum fordoble det svært lave antallet kvoteflyktninger på 2.200.

Frykt blant syrere i Libanon

Egeland sier det er en uhyre dramatisk periode med sterkt press for å returnere syriske flyktninger fra nabolandene Tyrkia, Jordan og ikke minst blant 1,5 millioner syriske flyktninger i Libanon, der tre av fire ikke har papirer på lovlig opphold.

– Vi ønsker jo alle at det skal være mulig å vende tilbake, ikke minst flyktningene selv, men det må skje gjennom informert, frivillig, assistert og beskyttet retur, sier Egeland.

For forsiktige med retur?

Samtidig kaster han en brannfakkel inn i debatten:

– Som hjelpeorganisasjoner har vi plikt til å advare mot ufrivillig, forhastet og utrygg retur, men kanskje er vi noen ganger for konservative og forsiktige når vi sier at tiden ikke er moden, at det er for farlig med retur.

Han peker på en naturlig tendens til å ville fortsette arbeidet i en godt drevet flyktningleir, framfor å sende folk hjem til usikkerhet.

– En midlertidig flyktningtilværelse skal aldri være en løsning. En langsiktig løsning er primært retur, og hvis det ikke går: Hjelp til å slå rot og bli integrert der du er. Tredje og siste mulighet er gjenbosetning i tredjeland, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen og leder for FNs humanitære innsatsgruppe for Syria.

LES OGSÅ: Ett bilde ga mer penger enn tusen ord