Fordømmer massakre på sivile i Øst-Ghouta

Det har vært den blodigste uken i løpet av de fire årene Øst-Ghouta har vært beleiret av Assads styrker og kontrollert av opprørere. Siden søndag er flere hundre drept i flyangrepene på området nær hovedstaden Damaskus.

– Øst-Ghouta er et nytt Srebrenica, og verden ser nok en gang en annen vei, skriver en harmdirrende Simon Tisdall i den britiske avisen The Guardian.

Han viser til det serbiske folkemordet på bosniske muslimer i juli 1995, det største massemordet i europeisk etterkrigshistorie, der rundt 8.000 hovedsakelig gutter og menn ble brutalt slaktet ned på kort tid. Hverken internasjonale observatører eller fredsstyrker fra FN var i stand til å stanse myrderiene i den såkalte «sikre sonen» Srebrenica.

LES MER: Færre kriger, flere barn dør

Ligner angrepet på Aleppo

– Bombingen av Øst-Ghouta er brutal og skiller ikke mellom sivile og opprørere, men det blir feil å sammenligne med Srebrenica. Det er ikke tusenvis som blir slaktet ned etter at de har overgitt seg. Modellen er snarere lik den Assad-regimet brukte mot opprørskontrollerte Aleppo i slutten av 2016, med massiv flybombing for å tvinge fram opprørsstyrkenes kapitulasjon, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen.

Han ser for seg at når opprørerne i Øst-Ghouta innser at slaget er tapt, vil de i likhet med i Aleppo prøve å busse folk til den fortsatt opprørskontrollerte Idlib-provinsen.

– Med russisk støtte benytter Assad samme framgangsmåte som i Aleppo: Langvarig omringningstaktikk og deretter massiv bombing for å tvinge opprørerne til å kapitulere, fortrinnsvis uten å måtte gå inn med bakkestyrker som innebærer økt fare for egne tap, sier Vikør.

Militær logikk gjelder

FN-rådgiver og leder i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, sier til NTB at det nå bare er den militære logikken som gjelder i Syria.

– Partene i Syria gir tilsynelatende blaffen i sivilbefolkningen på den andre siden, sier Egeland, som jobber tett sammen med FNs spesialutsending Staffan de Mistura i et forsøk på å få fram nødhjelp til befolkningen i Øst-Ghouta.

LES MER: Egeland håper på vendepunkt

Seks sykehus er bombet de siste par dagene, mens et sekstitals barn og over 200 voksne er rapportert drept i området der det bor nær 400.000 mennesker. Samtidig skal 800 raketter ha blitt avfyrt fra Øst-Ghouta mot Damaskus, der det også er rapportert om flere drepte.

Hindret forventet nederlag

Professor Knut S. Vikør er ikke overrasket over Assad-regimets brutale offensiv. Presidenten som var dømt nord og ned de første årene i borgerkrigen, har med russisk og iransk støtte de siste par årene snudd krigen og gjenvunnet mesteparten av de tapte områdene.

– Assad har for lengst sagt at målet er å ta tilbake sin egen kontroll over hele det syriske territoriet. Nå gjenstår hovedsakelig to områder: Øst-Ghouta og Idlib-provinsen, der de også har startet en offensiv.

Vikør mener som Egeland at det nå er den militære logikken som rår, og understreker at både regimet og opprørere har begått store krigsforbrytelser under den langvarige borgerkrigen.

Tar gevinsten med militærmakt

– Regimet har såpass sterkt overtak militært at de ikke er interessert i å inngå kompromisser ved forhandlingsbordet og gi fra seg muligheter til gevinst. Det er ikke noe poeng for Assad å gi fra seg det styrkene hans kan vinne med våpen, sier Vikør.

Selv om Assad går mot en slags seier og krigen mot IS er vunnet, virker det langt fram til fredsavtaler med et stasbilt Syria. Ingen vet hvordan de mange lokale og regionale maktkampene videre vil utspille seg.

LES MER: IS taper, mens al-Qaida vinner

Krig om kurdisk makt i nordvest

Mens Russland og Iran er på Assad-regimet side, er Tyrkia involvert i krig for å stanse kurdisk maktgrep i nordvest. Der har nå Assad-vennlig milits rykket fram mot den kurdiske enklaven Afrin for å støtte den kurdisk YPG-militsen i kampen mot tyrkiske bakkestyrker som har rykket over grensen fra nord.

LES MER: Våpenrasling nær Israel

De syriske myndighetenes støtte til kurderne kan endre spillet, etter at Russland, Tyrkia og Iran i månedsvis har søkt diplomatiske løsninger for å dempe konflikten. Mens USA er involvert primært for å bekjempe IS, har Israel de siste ukene trappet opp kampen mot å gi Iran økt innpass i Syria.