Vedum varsler kamp om kristenarv

Sp-lederen er forundret over at de blågrønne ikke formulerer noen verdsettende ord om landets kristne- og humanistiske tradisjon i regjeringsplattformen.

– Noen sier at slikt bare er honnørord. Men verdier må jo formuleres med ord når de skal prege politikk, sier Vedum.

Samtidig slår Venstre-leder Trine Skei Grande nå tilbake mot kritikk, spesielt fra KrF-leder Knut Arild Hareide.

– Det er ikke noe festskrift, det er en arbeidsplan, sier hun om regjeringsplattformen.

LES OGSÅ: KrF-sjefen mener rødgrønne slår blågrønne om verdiforankring

Produktet fra Jeløya

I begge de rødgrønne regjeringsplattformene for perioden 2005 til 2013 og i den blåblå fra 2013 til 2017 var det formulert verdiforankrende ord om humanistisk- og kristen arv.

I Jeløya-erklæringen står det ingenting hverken innledningsvis eller i tros- og livssynskapittelet om «kristen» arv eller religionens betydning for samfunnet. Religion er en privatsak. Det heter:

«Regjeringen legger til grunn at den enkeltes livssyn er et personlig anliggende og at staten verken skal diskriminere eller favorisere livssyn».

Tradisjoner

Sp-lederen stusser over budskapet:

– Denne typen erklæringer er verdidokumenter som viser samfunnssynet som landet styres etter. Og hvilke tradisjoner en regjering setter seg i. Når mangfoldet i et land blir større, er det nødvendig med bevissthet om hva slags rolle tro spiller.

Han var selv med på å fremforhandle «Soria Moria 2» – regjeringsplattform nummer to fra Ap, Sp og SV. Der formulerte de løfter om politikken skulle «ta med seg grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

LES OGSÅ: Berit Aalborg kommenterer: «Samarbeidet endrer norsk politikk»

Ap og SVs signatur

– Jeg opplevde at både SV og Ap viste en veldig forståelse og respekt for den viktige rollen som kirken og tro hadde i et samfunn. Etterpå satte både Jens Stoltenberg fra Ap og Kristin Halvorsen sin signatur på formuleringene.

I Sp-leiren er påstanden nå denne: SV er nå mer opptatt av kristne verdier enn regjeringspartiet Frp og Høyre.

– I valgkampen bruker Frp gjerne retorikk om viktigheten av kristne verdier. Men nå viser de hvordan de egentlig prioriterer dette. Og hadde den nå avdøde Inge Lønning vært nestleder i Høyre i dag, hadde den kristne kulturarven helt klart vært partiets rammeverk foran forhandlinger, sier Vedum.

Dette skrev de

Vårt Land har gjennomgått alle de tre siste plattformenes kapitler om tros- og livssyn. Alle hadde klare henvisninger til landets kristne kulturarv:

Soria Moria 1 – Ap, Sp og SV: Her heter det blant annet:

• «Vår politikk skal reflektere og respektere mangfoldet, samtidig som den skal ta med seg de beste verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven».

• «Det norske samfunn skal være åpent og tolerant for alle livssyn».

• «Religionsmangfoldet beriker samfunnet og stiller oss overfor nye utfordringer».

• «Kirkebygg er lokale samlingspunkt og også viktige arenaer for utfoldelse av kunst og kultur. De utgjør en viktig del av vår kulturarv».

Soria Moria 2 – Ap, Sp og SV: Her heter det blant annet:

• «Vår politikk skal reflektere og respektere mangfoldet, samtidig som den skal ta med seg grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon».

• «Åpen samtale, samarbeid og samhandling mellom tros- og livssynssamfunnene lokalt og nasjonalt fremmer gjensidig forståelse».

Sundvollen-erklæringen – Høyre og Frp:

• «Regjeringens verdiforankring vil ligge i den kristne og humanistiske kulturarv».

• «Partiene bak regjeringen vil i Stortinget holde fast ved § 2 i Grunnloven som fastslår dette verdigrunnlaget. Partiene vil også beholde § 16 i Grunnloven som fastslår retten til fri religionsutøvelse og likebehandling av livssynssamfunn».

LES OGSÅ: Analyse: De blåblå ville tapt mer uten Venstre

Hareides refs

Sp-lederen varsler at partiet vil bruke det kommende arbeidet med ny livssynspolitikk i Stortinget til å presse inn ord om kristenarv:

– Debatten om verdigrunnlag bør uansett nå løftes inn i Stortinget. Sp vil aktivt bruke disse anledningene til å gjøre formuleringene sterkere, sier han.

I tirsdagens Vårt Land gikk KrF-leder Knut Arild Hareide sterkt ut og mente Venstre hadde fått gjennomslag for «ytterliggående, sekulær tilnærming».

Venstre-leder Trine Skei Grande reagerer på påstander om at Høyre, Frp og Venstre har «fjernet ord om kristendom» – ord man alltid har hatt med.

– Innledningen vår har definert noen utfordringer. For meg og mitt eget trosgrunnlag har det å løfte kampen mot fattigdom og det å redde kloden vår, like mye verdi som å beholde setninger. Det er rart KrF anser det å ta vare på kloden vår og det å kjempe mot utenforskap som noe antireligiøst, sier Grande.

LES OGSÅ: Frykter de liberaliserer trospolitikken

Privatsak?

– Men hvorfor kunne ikke en liten henvisning til kristen arv få bestå?

– Fordi dette ikke handler om en historisk analyse, men en analyse av hva Norge trenger i dag. Det bygger vi politikken på.

– I erklæringen ansees tro som en privatsak. Er det bevisst formulert?

– Et slikt program er ikke bare å lage verdiord, men hva du praktisk skal gjøre. Blant annet står Den norske kirke overfor store utfordringer, noe erklæringen også er et arbeidsdokument for å møte.

– Det er ikke et ønske om å ville kristenordet til livs?

– Definitivt ikke. Det handler om å gi politikk innhold. Hvis Knut Arild finner noe i innledning som er langt unna KrF, må han ringe og si fra. Vår invitasjon til dem er blant annet basert på 1 prosent av BNI til bistand. Erklæringen er ikke et festskrift, det er en arbeidsplan, svarer Trine Skei Grande.