Tyskerne var villige til å betale

Tysklands statssekretær for energi var denne uka på Zerokonferansen i Oslo for å fortelle om erfaringene med Energiewende, den tyske politikken som har fått utviklingen av sol- og vindenergi til å skyte fart på en måte som få trodde var mulig for 15 år siden. En viktig årsak har vært rause støtteordninger, som har blitt betalt av økning i strømprisene.

I Norge førte høye strømpriser tidlig på 2000-tallet til så mye oppstyr, at daværende statsminister Jens Stoltenberg satte på vent planene om et grønt sertifikatmarked for å bygge ut mer fornybar energi.

– De årene viste hvor livredde norske politikere er for høye strømpriser, sier Anne Therese Gullberg, seniorforsker i Cicero.

Avisene hadde førstesider som fortalte om gamle damer som satt og frøs i hjemmene sine.

Men høye strømpriser gjør ikke den tyske statssekretæren Rainer Baake bekymret for framtidige parlamentsvalg.

– Nei, jeg er ikke egentlig bekymret for det, sier han.

LES MER: – Solenergi kan forsyne verdens kraftbehov innen 2030

Grasrota

Baake viser til en spørreundersøkelse regjeringen har gjort, som ennå ikke er publisert. Et av spørsmålene var: Hvilken teknologi ønsker du å kjøpe strøm fra i framtida? 87 prosent svarte sol, 75 prosent sa vind, 8 prosent ønsket atomkraft og 5 prosent kullkraft.

– Med denne typen støtte trenger vi ikke være redde, sier Baake.

Han understreker at Energiewende er resultat av et sterkt ønske fra grasrota i folket. Ideen kom rundt 1980. Folk gikk i massedemonstrasjoner mot bygging av atomkraft.

– På den tid lo man bare av tanken om å utvikle energi som var fornybar. Avisene hadde annonser som sa at det var umulig å dekke mer enn seks prosent av Tysklands energibehov med fornybar energi.

I 2014 dekket fornybar energi 26,6 prosent av det tyske energiforbruket. Av dette var 3,3 prosent vannkraft, resten energi fra vind, sol og biomasse.

LES OGSÅ: – Bare slutt å si «grønn omstilling»!

Interessekamp

Gullberg i Cicero mener at grasrota åpenbart hadde en viktig rolle for Energiewende. Hvordan grasrota i Tyskland stiller seg til strømprisen nå, er verre å si.

– Jeg følger det tyske nyhetsbildet. Men det er vanskelig å gi en god analyse, fordi dette er en interessekamp, sier hun.

Cicero-forskeren viser til at store, tradisjonelle energiselskaper ønsker å skape inntrykk av at forbrukerne raser.

Gullberg understreker at Norge er i en helt annen situasjon, med sin høye andel vannkraft, og også i en annen situasjon nå enn tidlig på 2000-tallet. Da var det kraftunderskudd. Nå er det overskudd. Skal Norge bygge ut mer fornybar energi, er spørsmålet hva den skal brukes til. Gullberg forteller at Norge allerede utveksler energi med Tyskland, men hvis Norge skal utnytte hele potensialet i vannkraften, må det sju-åtte nye overføringskabler til.

– Det skal et taktskifte til for at norske politikere gjør det. Norske beslutningstakere har i stor grad fokusert på at Norge skal selge gass til Europa, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Betalte læringen

Baake mener at det var et feilgrep å øke utbyggingen av fornybar energi så raskt som Tyskland gjorde, mens prisene på solenergi var svært høye. Det ga Tyskland en stor del av regningen for noe som har kommet hele verden til gode. Denne satsingen har fått kostnadene for sol- og vindenergi til å gå ned raskt, slik at kostnadene nå er nede på samme nivå som atomkraft og kullkraft.

– Når jeg reiser i Afrika, ser jeg mange steder hvor det aldri kommer en kraftlinje. De har allerede solpaneler på taket, og har råd til det fordi noen betalte for læringskurven, sier Baake.

– Får Tyskland noe tilbake for det?

– Vel, jeg forventer ikke at noen skal si takk, selv om jeg hører det ofte. Vi vil først og fremst være en del av løsningen på klimaproblemet, som er vårt felles ansvar. Og så håper jeg vi får en økonomisk fordel. I det lange løp vil vi ha et energisystem som er overlegent, miljøvennlig og konkurransedyktig.