Stor forskningsrapport: Kristen seksualmoral skapte vestlige verdier

Middelaldersk kristentro er en nøkkelfaktor bak det vi mener kjennetegner dagens vestlige mennesker: Evnen til kritisk tenkning, demokratisk anlagt, med tillit til fremmede. Dette hevder forskerne bak den ferske forskningsartikkelen The Church, Intensive Kinship, and Global Psychological Variation.

Forskerne mener at middelalderkirkens nedbrytning av klansmakt, nepotisme og strenge forbud mot søskenbarnekteskap og incest på avgjørende vis har formet den vestlige mentaliteten slik vi kjenner den i dag.

Demokratiske vesten

Frem til senantikken dominerte de slekts- og klanbaserte institusjonene i Europa – lik de fleste andre jordbrukssamfunn, skriver forskerne. Dette inkluderte patriarkalske klaner, slekter, søskenbarnekteskap, polygami, forfedredyrking og kollektivt eierskap.

Etter hvert som den vestlige kirken, senere den katolske kirke, vokste frem i Europa, undergravde kirken disse slektsbaserte institusjonene, med en kombinasjon av religiøse forbud og befalinger. Forskerne kaller dette for Giftemål og familieprogrammet (MFP).

Kirken innførte målrettede forbud mot enkelte ekteskapspraksiser, som frem til da ble brukt til å opprettholde alliansene mellom de ulike familiene. I middelalderen ble kirken «besatt av incest» og økte omfanget av forbudene, skriver forskerne. Disse inkluderte til slutt ikke bare fjerne søskenbarn, men også stesøsken og -familie, svigerforeldre, seksmenninger og alle slektninger via ekteskap.

Ifølge forskerne skapte kirkens MFP-politikk et Europa karakterisert av en unik sammensetning av løse slekter: Kjennetegnet av blant annet monogame kjernehushold, sene ekteskap og husholdninger adskilt fra fødestedet.

Den nye virkeligheten gjorde den europeiske befolkningen mer individualistisk, analytisk orientert og tillitsfull overfor fremmede. Disse kvalitetene kjennetegner hva forskerne kaller WEIRD-land: Vestlige, utdannede, selvstendige, rike og demokratiske – altså egenskaper som kjennetegner moderne vestlige samfunn.

Dramatisk endring

– Det ville vært rart om ikke kirkens kontroll over ekteskapsdefinisjonen hadde en dyp innvirkning på samfunnet og historiens videre gang, sier Line Cecilie Engh, idéhistoriker og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Engh mener det er fornuftig å se til kirkens håndtering av ekteskapet i middelalderen for å forstå utviklingen i vesten. Frem til omkring 1100 hadde ikke kirken særlig kontroll over ekteskapet. Men i løpet av århundret får kirken juridisk kontroll over hva som er gyldige ekteskap.

Det var ifølge Engh i denne perioden at individualismen vokste frem i Europa. De vanligste forklaringene er fremveksten av byene og «borgerskapets svermeriske følsomhet».

– Dette er helt dramatisk. Ekteskapet blir ikke bare monogamt men også uoppløselig. Det er en ganske tung blanding som ingen andre i historien har, sier Engh.

Hun kaller det for «den store overtakelsen» av ekteskapet. Det forskerne i artikkelen kaller for incestforbud, handlet ifølge Engh ikke bare om blod men også inngiftet slekt. Det var også flere grader av forbud, opptil syvende slektsledd – også med inngiftede i familien.

– Det utelukker utrolig mange mennesker. Det kirken gjorde var å bryte opp dynastier og særinteresser. Det var også et ideal om utbredelse av nestekjærlighet, sier Engh.

Kirken skapte staten

De store fortellingene om menneskeheten er i vinden. Noe også denne forskningsartikkelen viser. Navn som Steven Pinker og Yuval Harari har skrevet bøker som gir sammenhengende og sveipende forklaringer på livets spørsmål. Men såkalte «grand narratives» har ofte vært uglesett blant historikerne.

– De store fortellingene kan være krevende. Menneskelig sivilisasjon består av så mange faktorer og nivåer at det er vanskelig å isolere ett trekk, sier John McNicol, middelalderhistoriker og instituttleder ved Universitet i Tromsø.

McNicol mener det likevel kan være «spennende» å se om overordnede modeller kan belyse avgrensede felt.

– Men ofte ser man at for å få dem til å virke på et mindre nivå, må det være så mange tilpasninger og generelle vurderinger at teorien kan bli meningsløs.

Seksuell frigjøring

Ifølge historikeren kan middelalderkirkens grep om samliv og seksualliv sees i sammenheng med forsøket på å frigjøre seg fra den verdslige adelen – den såkalte investiturstiden (1075–1122). Ved bruk av overordnede religiøse virkemidler innførte kirken sølibat for geistlige for å forhindre at gaver og eiendommer skulle forsvinne.

Samtidig var kirken svært viktig for fremveksten av de europeiske statene, ifølge McNicol. Blant annet innførte kirken upersonlig statsadministrasjon og tronfølgerlover der eldstefødte sønn arvet tronen – for å forhindre strid mellom kongens etterkommere.

– Kirken ønsket også tidlig en slags velferdsmodell og innførte skriften, sier han.

LES MER: Stavkirke var yngre enn tidligere antatt: – Endrer den norske stavkirkehistorien

LES MER: Historieverk: Vår sivilisasjon er så dypt preget av kristendom at vi ikke legger merke til det

LES MER: Sex, fyll og drap, og en biskop som tar et kraftig oppgjør med abbeden. Utstein kloster var ingen søndagsskole på 1300-tallet.

---

Artikkelen

• Artikkelens navn er The Church, Intensive Kinship, and Global Psychological Variation.
• Forfatterne bak artikkelen er Jonathan F. Schulz, Duman Bahrami-Rad, Jonathan P. Beauchamp og Joseph Henrich.
• Artikkelen ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science.

---