Slik ble fire år med blåblå ruspolitikk

– Noe av det første vi skal gjøre når vi kommer i regjering, er å løfte de rusavhengige, slo Erna Solberg (H) fast to dager før stortingsvalget i 2013. Hun hadde samlet de fire borgerlige partilederne i Spikersuppa i Oslo for å gi en klar melding til velgerne rett før de skulle gå til stemmeurnene: ruspolitikk vil få en høy prioritet med en borgerlig regjering.

Fire år senere er det på tide å gjøre opp regnskap. Vårt Land har bedt lederne av fem av de viktigste organisasjonene på rusfeltet oppsummere Høyre- og Frp-regjeringens innsats innenfor rus. I hovedtrekk kan rustoppenes svar oppsummeres på denne måten:

Skryt

Først og fremst får helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) unisont skryt for å ha holdt et høyt fokus på rus og helse siden valgkampen i 2013 og gjennom hele regjeringsperioden.

– Ruspolitikk har vel aldri vært så sterkt på dagsorden som de siste fire årene. Rus er ikke nødvendigvis en valgkampvinner, men de har allikevel opprettholdt fokuset, sier Jan Gunnar Skoftedalen, leder av Rusfeltets hovedorganisasjon.

– Regjeringen har vært flinke til å løfte frem rus og psykiatri ved enhver anledning. Bent Høie skal ha mye skryt for å ha kommet med det spreke utspillet om at rusavhengige skal ha hjelp og ikke straff, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for en human narkotikapolitikk.

LES MER: Gir milliarder mot rus

Rusløft

I tillegg blir det såkalte «rusløftet», Regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet, trukket frem som det mest positive som har skjedd i løpet av perioden. Planen ble lagt frem sammen med støttepartiene KrF og Venstre i 2015 og sikrer 2,4 milliarder kroner til rus over en femårsperiode frem til 2020. Hovedinnsatsen går på å styrke tilbudet på forebygging, behandling og oppfølging av rusavhengige i kommunene.

– Opptrappingsplanen er en usedvanlig viktig plan som har styrket satsningen på tverrfaglig spesialisert behandling og kommuners oppfølging etter innleggelse. Dette er en svært viktig satsing for rusavhengige, men vi er ikke i mål, sier Jan Elverum, generalsekretær i Blå Kors.

– Satsningen på bedre rusomsorg synes allerede og det er gitt gode signaler om økt innsats for å gjøre noe der det for ofte svikter i dag, nemlig ettervernet, sier Mina Gerhardsen, leder av Actis.

LES MER: Frykter rusløft smuldrer opp

Øremerking

Samtidig som samtlige skryter av opptrappingsplanen og de 2,4 milliardene som har blitt tilført rusfeltet, gir også alle rustoppene Regjeringen kritikk for at pengene til kommunene ikke er øremerkede. Uten øremerking, kan pengene i praksis gå til helt andre ting enn de tiltenkte tiltakene innen rus og helse.

– Om kommunene vil bruke disse pengene på asfalt eller eldreomsorg, er det faktisk mulig, sier Skoftedalen i Rusfeltets hovedorganisasjon.

– Det er for oss uklart hvor mye friske midler som reelt sett er tilført feltet. Vi tror at øremerking av midler til kommunene kan være nødvendig for å sikre at midler benyttes der de var tenkt, sier Johannes Heggland, assisterende generalsekretær i Kirkens Bymisjon.

LES OGSÅ: – Vi har ikke liberalisert, svarer Bent Høie

Alkoholkritikk

Da Siv Jensen (Frp) og Erna Solberg (H) skrev under på samarbeidsavtalen med Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V) den 30. september 2013, var det nedfelt at «hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast». Implisitt lå det at man ikke kunne forvente seg store endringer i alkohollovgivningen i løpet av de blåblås regjeringsperiode. Men når regnskapet gjøres opp, er det nettopp alkoholpolitikken som blir trukket frem som noe av det mest negative som har skjedd på rusområdet.

– Regjeringen lovte å holde hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk i sin regjeringserklæring. Det løftet mener vi de har gått bort fra. Endringene har ikke vært dramatiske, men det har vært en rekke små skritt i gal retning. Vi mener å se et linjeskifte der hensyn til næring er viktigere enn hensyn til folkehelse og forebygging, sier Gerhardsen i Actis og peker på økte taxfree-kvoter og svekket forbud mot alkoholreklame.

– Det er flere av endringene vi ikke har applaudert. Vår store frykt gjennom perioden har vært at en lemping på regelverket skal gjøre alkohol mer tilgjengelig. Det kommer stadig flere saker som gjør at regulative ordninger settes under press, sier Elverum i Blå Kors.

– Både denne og tidligere regjeringer har underkommunisert de alkoholrelaterte problemene i samfunnet, noe politikken også gjenspeiler, sier Heggland i Kirkens Bymisjon.

LES MER: Blått taktskifte i alkoholpolitikken

Fritt behandlingsvalg

En viktig del av Bent Høies agenda har vært å innføre fritt behandlings- og rehabiliteringsvalg innen rus. Fritt behandlingsvalg er innført innen rus, og fra 1. juli 2017 kan alle pasienter som har krav på rehabilitering fritt velge mellom offentlige og private rehabiliteringsinstitusjoner som har avtale med regionale helseforetak. Om det er kommersielle eller offentlige aktører som løser oppgavene på rus, er ikke noe rustoppene uttrykker sterke meninger om.

– Vi legger oss ikke opp i politikken offentlig-privat. Dette er en del av en høyre/venstre-retorikk, sier Skoftedalen i Rusfeltets hovedorganisasjon, men understreker at det er viktig at ideelle aktører opprettholdes.