Skodd for tøff kamp om kristenarv

– Målet er å gjenreise KrF, lover Ropstad.

Det har også de to ­forgjengerne hans sagt. Men nå flagger ­Ropstad vilje til endringer og nye politiske grep. Rundt K­ongens bord har 33-åringen makt, blant annet over KrFs yndlingsfelt, ­familiepolitikken.

Den tåler han godt mer støy rundt. Spesielt hvis angrep ­kommer fra rød kant.

Lørdag ettermiddag velger landsmøtet Ropstad til ny KrF-leder. I dette intervjuet med Vårt Land snakker han om:

Hvordan familiepolitikken kan bli ny – og vekke velgere til KrF.

Svensk kristenparti-suksess – og hva KrF kan lære av lederen Ebba Busch Thor.

Hvorfor han valgte et omstridt abortløp – hvordan han nå vil velge sine verdislag.

LES OGSÅ: Jonas (21) kan bli ordfører for KrF: – Veivalget ga oss en oppsving

«Endrer seg raskt».

– Hvordan vil du løfte et hardt rammet KrF, Ropstad?

– Utgangspunkt er krevende. Oppgaven er ikke one-man-show, men hardt lagarbeid. Det er bare sammen vi klarer å løfte KrF, svarer han.

– Både KrF-prosjektet og ­regjeringsprosjektet vil virke. Tar vi utgangspunkt i målingene, har de jo ligget slik lenge. Ting endrer seg raskt i politikken, samtidig vil det ta tid å bygge laget og å få frem prosjektet, tror Ropstad.

Tydelig fiende

Da handler det ikke minst om kamp for egen ­politikk. Bit for bit pusses nemlig et nytt rom i KrFs politiske hus opp. Familiepolitikken med kontantstøtten løftet i sin tid KrF til store høyder. Nå er «prosjektet» utvidet:

Barnetrygden er plusset på med KrF i regjering. Engangs­stønaden skal opp. Ja, hele ­pakken med ulike kontant­ytelser til familier med barn høynes så monnelig at spesielt Ap går på barrikadene mot hele ­prinsippet: Nei til kontantordninger – ­heller gratis skolemat og ordninger med gratis SFO.

– Vi ville hatt et helt annet samfunn om vi hadde gjennomført alt det venstresiden ønsker, sier Ropstad.

For med Ropstad skal KrF nå være motpol mot dette. ­Kampen vil stå om folk skal «få velge ­familielivet selv» – eller inn i ­nybygde offentlige ­ordninger. Hensyn til like­stilling og ­integrering må ikke lenger ­automatisk «overstyre» familiene.

– Jo, arbeidslinja er avgjørende for å skape inntekter fremover. Men familielinja må faktisk ha forrang i enkelte tilfeller, ­varsler han.

LES OGSÅ: Bedehusfolket som snur ryggen til KrF

Dunk mot ­mammablogger

Men KrF har også innledet en holdningskamp mot ­ganske annen fiende: A4-samfunnet – og presset for å være ­perfekt. I et foredrag nylig tok Ropstad oppgjør med press fra ­såkalte «mammablogger», med ­idealer om velstelte hjem og at ­«kjedelige» brødskiver til barn helst kan være formet som dyre­figurer. Samt kravet om at rekke­hus, fast jobb og stasjonsvogn må på plass før man får barn.

– Jeg har faktisk aldri hørt noen fortelle om traumene fra å ha sine første leveår i leiebolig. Det er ikke skadelig for barn å dele rom, sa Ropstad i foredraget.

– Hva er det du her vil fortelle?

– Det er et forsvar for at ­familien vet best. Den skal få ta sine egne valg. Jeg ønsker at alle – både den som kjenner på ­dårlig samvittighet for å være ­hjemme og de som sender ettåringen i barnehagen – skal slippe den dårlige samvittigheten, svarer barneministeren.

Inn i kristenkamp

Den nye KrF-sjefen vil også gjøre ­partiet tydelig i kampen for kristne ­verdier.

– Disse er nå inne i den nye regjeringsplattformen. Her er det et rom KrF opplagt har utnyttet for dårlig.

– Altså fremstå som et mer kristelig forankret parti?

– Nei, vi skal være Kristelig Folkeparti. Men vi skal være ­tydelige utad om at de ­verdiene som har bygd landet, er de ­verdiene som skal ligge til grunn. I et mangfoldig land, er det blitt desto viktigere å være trygge på de røttene vi har.

– Hvordan vil du markere ­kristen forankring?

– Det handler om å vise stolthet av dette, svarer han.

LES OGSÅ: Slik kan KrF kave med å være synlige i regjeringen

Slutt på ja til alt

– Noen ­ganger er det fristende å gi en historietime: Hvem startet rus­omsorg, skoler, helsehjelp – ­utgangspunktet var nemlig folk med kristne verdier. Og det er i den tiden vi lever nå, at de k­ristne verdiene trengs og at et parti ­løfter dem frem. Vi vet dessuten at spørsmålet om ­aktiv dødshjelp vil komme, fordi et stort flertall ønsker dette.

– I en TV-debatt med få ­minutter til rådighet, så kan du altså trekke kristen­forankringen inn?

– Ja, absolutt.

Ropstad varsler også et «mer ansvarlig» KrF. Også KrF skal synes på at det ikke kan bli ja til alle gode formål.

– Vi må bli tøffere til å ­prioritere hvilke saker vi skal ­bruke penger på. KrF må jobbe for bedrifter og arbeidsplasser som gir noe tilbake til lokalsamfunnet og gir rom for folk med hull i CV-en. Dette er også ut fra en haugiansk arv.

For idealer fra lekpredikant og industrigründer Hans ­Nielsen Hauge kan for KrF ligge i bunn i både næringspolitikk og være rettesnor for offentlig nøysomhet.

Fordel: Snakke likt

Tydelighet har vært vinnerresept for ­kollega Ebba Busch Thor, som ­leder svenske Krist­demokraterna (KD). Partiet steg fra lavt tretall til over seks prosent i valgkampen. Nå er gallupsnittet hele 12,3 prosent.

I en filmsnutt fra fjorårets valgvake i søsterpartiet i ­sosiale medier gjør Ropstad på moro «klappelek» med suksessglad KD-leder.

– Vi kjenner hverandre fra ­politisk arbeid i KrFU-tiden, ­forteller Ropstad.

– Hva kan KrF lære av henne og KD?

– Hun er en ekstremt god debattant, en super leder. Hun har klart å rigge KDs organisasjon slik at man kommuniserer gjennomgående likt. Det er en stor fordel for partiet. I Sverige er hun den tydeligste stemmen om trygghet, eldreomsorg, helse og familiens rolle. Og ikke minst: Hun står for en tydelig, kristen verdiprofil.

LES OGSÅ: KrF glemte ut all alkoholkamp i nytt partiprogram

Ta svensk høyresving?

Men søsterpartiet har en hardere profil enn dagens KrF. De ligger mer til høyre i landskapet og er ­tøffere i klypa om asylpolitikk, terrorpolitikk og lov og rett.

– Kan KrF vinne på bli mer som Busch Thor og KD?

– Det er stor forskjell på ­utfordringene i Norge og ­Sverige. Vi har heldigvis heller ikke et parti som Sverige­demokraterna og så store utfordringer i inn­vandrings- og integrerings­politikk. Men KDs vekst inspirerer og viser at et kristendemokratisk parti opplagt kan løfte seg, svarer Ropstad.

Velge verdikampene med omhu

Søster­partiet godtar den svenske abortgrensen på 18 uker, mens Ropstad kjempet for endringer i abortloven da regjeringsplattformen ble forhandlet.

– Hvor aktuelt er det for KrF fremover å la noen tapte verdisaker ligge?

– Vi utfordret vi ikke selve prinsippet om selvbestemt abort under forhandlingene, selv om det høres ut som om det var nettopp det alt handlet om. Jeg har alltid vært målrettet: Hva kan vi faktisk få gjort noe med? Kan vi få til endringer? Det handler om å utnytte muligheter.

LES OGSÅ: Sp-Lundteigen vil overta KrFs arvegods

Forsvarer abortkamp

– Prinsippet blir altså å prioritere 
saker dere faktisk får gjort noe med?

– Ja, i alle fall når det handler om hva slags kamper man skal kjempe. Om tvillingabort sa ­enkelte at saken ikke egnet seg i forhandlinger under et ­veivalg eller i en valgkamp. Men her var det mulighet til gjennomslag for en sak som er viktig for alle KrF-ere. Tidligere har vi f­remmet stortingsforslag, uten å bli hørt. Derfor må det være mulighet å løfte vanskelige, etiske problemstillinger – og få gjennomslag for dem.

– Hvordan vil du forhindre at KrF i polarisert kamp får et ­konservativt stempel?

– Motstandere av tvilling­abort er mange flere enn dem som stemmer KrF. Norge hadde en av de mest liberale lovene, og i verdispørsmål er modighet ­viktig. Jeg vil prioritere de feltene der vi kan få gjennomslag.

Spår Sp-nedgang

KrF ligger under sperregrensen, uten noe tydelig oppsving etter å ha blitt regjeringsparti. Sp forsyner seg mest av tidligere KrF-velgere. Trygve Slagsvold Vedum sa i Vårt Land nylig at han ønsket KrF-ere på flukt velkommen til Sp.

– Hvordan skal du forhindre at Sp blir det nye sentrumshjemmet også for kristne velgere?

– Ved å vise frem vår egen ­politikk: At det er naturlig å ­stemme KrF om man er opptatt av kristne verdier, familie­-
politikk og bosetting i hele ­
landet. De tar velgere fra alle partier, men på et tidspunkt kommer Sp til å gå nedover. Men hovedkonfliktlinjene går ikke mellom oss og dem.

Grenser for Drivkraft?

Ikke bare Sp skaper urosone rundt KrF. Også ­grupperingen av ­frafalne og aktive KrF-ere i ­organisasjonen Drivkraft. ­Ropstad er tilbakeholden med beskrivelser.

– Men for en KrF-leder er det vel grenser for Drivkraft og ­alternativ virksomhet på partiets grunn?

– Om de er tidligere KrF-ere eller ikke, kan jo arbeidet der kan bidra til god politikk­utvikling. Det er jo positivt. Alle som vil fremme kristendemokratiske verdier bør engasjere seg i KrF. Også Kristendemokratisk Forum er et møtested for folk knyttet til partiet.

LES OGSÅ: Presset øker i KrF for ja til alle IS-barna

Vil bli større enn i 2017

Kjell ­Magne Bondevik ledet KrF i tolv år, Valgerd Svarstad Haugland i ni, Dagfinn Høybråten i syv og Knut Arild Hareide i nær åtte. ­Hareide ledet KrF til lave 4,2 prosent i 2017.

– Hvor lenge håper du å være KrF-leder?

– I politikken kommer hendelser fort. Spoler vi et halvt år ­tilbake, ville ikke så mange ­gjettet at det ble slik som det nå er blitt. Å spå om tiden framover, vil jeg ikke bidra til. Men ­målet, det er å gjenreise KrF, svarer Ropstad.

For KrF er det «et viktig valg å vinne» om seks måneder. Selv om partiet fortsatt er i en ­såkalt krevende situasjon, ble det f­lere lokalvalgslister enn mange ­antok.

– Min klare opplevelse, er at de aller fleste KrF-erne nå har snudd seg rundt og sagt: Dette partiet brenner jeg for. Politikken er så viktig at jeg stiller opp. Så jeg tror vi kan gjøre et godt valg i 2019, men 2021 er avgjørende. Da har jeg klart mål om å bli større enn i 2017.

– Det er altså prosentmålet ditt?

– Ja.