Nyheter

Sinte og fortvilte unge muslimer etter koranbrenningen

– Ikke la dere provosere, sa muslimske ledere da de og politiet møtte muslimer som er opprørte over koranbrenningen i Kristiansand.

Bilde 1 av 3

Unge muslimer er sinte over at deres hellige skrift ble brent på markeringen som Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) hadde i Kristiansand 16. november.

– Mange ungdommer er sinte fordi de mener de ikke har gjort seg fortjent til å bli provosert på denne måten. Mange føler de ikke klarer å få en tilhørighet fordi de ofte blir minnet på at Norge ikke er landet deres, sier en av de unge mennene Vårt Land har snakket med etter et møte tirsdag kveld i Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo der koranbrenningen var tema.

De ønsker alle å være anonyme. Hovedarrangøren Muslimsk Dialognettverk (MDN) har skrevet på møteinvitasjonen at de ønsket dialog om hvordan unge muslimer skal forholde seg til brenning av Koranen.

Muslimer opplever at de angripes

Vårt Land får ikke være med på møtet som er annonsert på Facebook. De sterke følelsene mennene uttrykker handler om mer enn selve koranbrenningen der SIAN-leder Lars Thorsen ble angrepet av en ung mann, og politiet måtte bryte inn.

– Man må se på helhetsbilde og konteksten dette skjer i. Det har nylig vært et terrorangrep mot en moské. Hatkriminaliteten mot muslimer øker. Dette er ikke noe mindre enn en forlengelse av det, sier en av de unge muslimene som ønsker å være anonyme.

– Har unge muslimer forståelse for at bokbrenning er tillatt i Norge?

– Folk forstår ikke hva det betyr for muslimer å se Koranen bli brent. Hadde en Harry Potter-bok blitt brent, så hadde ikke spilt noen rolle for meg. Men når det er en bok som kommer fra ham vi tror har skapt hele verden, så blir det noe helt annet, forklarer en av de andre fremmøtte.

Muslimske ledere: Muslimer trenger ikke beskytte Koranen

Muslimske ledere er klar over de sterke følelsene.

– Alltid er det noen som lar seg provosere, og som ikke klarer å tøyle sinnet sitt. Det gjelder særlig unge mennesker, sier Basim Ghozlan, styremedlem i Det Islamske Forbund.

Ghozlan var en av de muslimske lederne som ledet diskusjonen med de unge muslimene som hadde møtt opp.

En etter en holdt de muslimske lederne sine åpningsinnlegg. Én rød tråd handlet om hvorfor muslimer ikke skal føle at man skal beskytte Koranen neste gang en koranbrenning skjer.

Imam Faruk Terzic i Det Islamske Felleskap Bosnia-Hezegovina begrunnet det slik: «Allah er eieren av Koranen, det er hans ord. Og den sier at han skal beskytte Koranen. Det er ikke din jobb som muslim å gjøre dette».

Politiet foreslår: Snakk med folkevalgte

På møtet tirsdag var også politioverbetjent og mangfoldskontakt Roy Cato Einarsen for å holde et innlegg og lytte til forsamlingen.

I sitt innlegg tok han tak i frustrasjonene. Han oppfordret muslimer til å snakke med folkevalgte hvis de ønsket å innføre et forbud mot brenning av Koranen. Han benyttet også anledningen til å presisere politiets rolle som håndhevere av loven, ikke lovgivere.

Etter møtet var ferdig sa Arshad Jamil, prosjektansvarlig i MDN, til Vårt Land at Einarsens poeng om å snakke med politikere, ble tatt opp av flere i salen.

– Et spørsmål som kom opp et par ganger i dag var «bør vi jobbe mot en lovendring?» Slik lovverket er i dag, blir det ofte et tolkningsspørsmål av paragraf 185. Det blir spennende å se hvordan denne saken utvikler seg. Det kommer til å komme en anmeldelse i kontekst av at SIANs koranbrenning blir sett på som en hatefull ytring og en hathandling, sier Jamil.

Nye politiordre

Dagen før SIANs demonstrasjon, kom politidirektør Benedicte Bjørnland med en ordre som åpnet opp for at politiet kunne stanse brenning av religiøse symboler.

Hun begrunnet ordren overfor Filter Nyheter slik: «Det å skjende Koranen vil kunne være, i en gitt kontekst, brudd på straffelovens § 185 om hatefulle ytringer».

På tirsdag kveld bekreftet Justisminister Jøran Kallmyr at denne ordren nå har blitt omgjort. Til VG sa han: «Selv om vi tar avstand fra brenning av Koranen må vi tåle det i vårt samfunn fordi vi har ytringsfrihet, og brenning av Koranen er en del av den ytringsfriheten».

LES MER:

Blir prester etter fylte 40. – En ukjent skatt for Den norske kirke

Oppfordring ble en kjedereaksjon over hele landet: Pusset snublesteiner til minne om holocaust-ofre

Muslimsk dialognettverk vil ikke ha muslimske barnehjem

---

Møte om koranbrenning

  • Lovparagraf 185 slår fast at man kan straffes hvis man «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler».
  • Den norske blasfemiparagrafen ble fjernet fra straffeloven i mai 2015.
  • Møteprogrammet ble utformet av Centre Rehma, Albansk Islamsk Kultursenter, Islamske Fellesskap Bosnia og Herzegovina, Det Islamske Forbundet (Rabita), Islamic Cultural Centre Norway (ICC), og Muslimsk Dialognettverk.
  • Møte ble holdt på Islamic Cultural Centre (ICC) i Oslo.

---

Les mer om mer disse temaene:

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter