Nyheter

Rettssak mot OKB: Ansatte ventet på smellet

– Det sto ikke på evnen, men på viljen, fortalte en tidligere ansatt i Oslo katolske bispedømme om hvorfor den omstridte registreringspraksisen ikke ble stoppet.

– Det var to personer som kunne stoppet praksisen. Den ble stoppet umiddelbart da den sprakk i media, så det sto ikke på evnen, men på viljen, fortalte en tidligere ansatt i Oslo tingrett under medlemsjukssaken.

Personene hun henviste til var tidligere daglig leder Oslo katolske bispedømme (OKB), Thuan Cong Pham, og biskop Bernt Eidsvig. Bispedømmet og Pham er tiltalt for grovt bedrageri fordi de i perioden 2010–2014 søkte om offentlig tilskudd for titusenvis av personer de ikke hadde spurt om var katolikker.

Den tidligere ansatte var sentral i kirkens informasjonstjeneste og mottok ofte klager fra folk som hadde fått medlemsbladet St. Olav uten at de var katolikker.

– Utover i 2012 begynte jeg å skjønne at det var visse mengder, sa hun i retten på forhandlingenes tredje dag.

RETTSSAK DAG 1: – Ligner trygdebedrageri

Systematisk

Hun beskrev medlemsregistreringen som det mest gjennomførte og systematiske prosjektet hun hadde sett i sin 15 år lange fartstid i bispedømmet. Mange andre prosjekter hadde rent ut i sanden under biskop Eidsvigs ledelse.

– Men dette hold dampen tross intern motstand, sa hun.

Vitnet fortalte at hun ved flere anledninger hadde tatt opp bekymringene rundt praksisen med å registrere intetanende som katolikker. Siste gang hun gjorde det var sommeren 2014. Da tok hun det opp med biskopen.

– Han svarte at Den norske kirke gjorde akkurat det samme. Da skjønte jeg at vi var fortapt og at det var bare å vente på smellen.

RETTSSAK DAG 2: Medarbeider fikk samvittighetskvaler

Granaten kastet

En annen som ventet på den store braket var prest Torbjørn Olsen. Vårt Land har tidligere skrevet om Olsens kraftige advarsel til Norsk katolsk bisperåd der Eidsvig er medlem.

«Jeg er enig med dem som hevder at skal den nåværende praksis fortsette, er det bare et tidsspørsmål før alt ‘eksploderer’ og vi står overfor voldsomme praktiske, økonomiske og omdømmemessige vanskeligheter», skrev han allerede for fem år siden – to år før saken sprakk i media.

Denne, og flere andre advarsler fra Olsen, ble lagt fram i retten. De nådde ikke fram, og Olsen, som har bakgrunn fra som offiser i forsvaret, konkluderte slik.

– Jeg hadde gjort min plikt. Trekker man splinten fra en granat, må man kaste den og vente på smellet.

– Nå er de her

Da politiet gikk til aksjon mot bispedømmet og holdt razzia 26. februar 2015, fikk Olsen en telefon fra bispekontoret. I retten refererte han den korte samtalen:

– Nå er de her, sa den ansatte.

– Hvem da? spurte Olsen.

– Politiet.

– Som forventet, svarte han.

– Ikke bedrageri

I advarselen til bisperådet skrev Olsen «politiet/påtalemyndigheten» var en av de mange instansene som kunne komme til å ta tak i praksisen. OKBs forvarer ville vite om dette var fordi han mente det ble begått bedrageri.

– Nei. Dette handler ikke om penger men at vi krenker personers integritet og religionsfrihet. Vi bryter spillereglene. Det går ikke på penger. Vi kunne fått mye mer om vi hadde gjort det på riktig måte.

– Har du hatt inntrykk av at man ønsket å sikre seg penger man ikke hadde krav på?

– Det var ikke utgangspunkt og drivkraft. Målsettingen var å få et fullstendig register. Pengene var sekundære. Men penger er farlig og kan kanskje svekke noen av kontrollmekanismene, svarte Olsen.

Størrelsen

På rettssakens siste ordinære dag vitnet blant annet bispedømmets ansvarlige for medlemssenteret. Han la fram en rekke tall som forsvaret så brukte til å så tvil om omfanget på tiltalen. I utgangspunktet ble både bispedømmet og økonomen kun tiltalt for å ha søkt og fått støtte for de om lag 5.000 personene som sa nei til å stå i kirkens medlemsregister.

Det ble blant annet påpekt at de fire personene som sto bak telefonkatalogregistreringene også registrerte personer på vanlig måte, etter for eksempel dåp eller ordinær kontakt. Det ble også vist til at OKB ikke hadde fått tilskudd for flere av de som ble strøket fra medlemsregisteret. De ble fjernet i Brønnøysundregistrenes store samkjøring av medlemslister fordi de var dobbeltregistrert mot et annet trossamfunn eller hadde flyttet utenlands.

Ukjente

Aktor tok da til motmæle og viste til den store gruppen med mennesker som bispedømmet aldri fikk tak i. Da bispedømmet leverte sin opprydningsrapport til fylkesmannen i mars 2015, hadde de fortsatt ikke fått tak i over 17.000 personer for å spørre dem om de ville være registrert.

– Hvis vi for tanken sier at den samme andelen, 15 prosent, av disse ville si nei, så blir det over 2.000 personer. Er det feil?

– Nei, det vil ikke være feil, men vi kan jo ikke vite noe om disse, sa vitnet.

Tiltalen på 5.000 feilregistrerte er imidlertid nå bare et sekundært spor for aktoratet. Statsadvokaten sa i sin innledning at han mener økonomen og bispedømme må straffes for alle som ble meldt inn uten å bli spurt – men med et betydelig fratrekk på grunn av høye beviskrav.

Fredag er rettssakens femte og siste dag og tid for prosedyrer.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter