Levende folkekirke lever fortsatt

Diskusjonene på Kirkemøtet varer ut i de sene nattestimer. Etter lange komitémøter er det mange som setter seg i baren for å koble av og snakke om noe annet enn kirkepolitikk.

En etasje under hotellbaren har Steinar Aanstad fra Tunsberg bispedømme hengt opp lapper med «LF: 22.15-23.00» på to av dørene. Der inne møtes de som pleide å kalle seg Levende folkekirke.

– Levende folkekirke ble lagt ned etter at Øyvind Benestad meldte seg ut av kirken etter vigselsvedtaket. Men vi skriver fortsatt «LF» for å være gjenkjennelige her på Kirkemøtet, forteller Aanstad.

LES OGSÅ: Tar kritikk for dårlig saksbehandling

Ve over kirken

De er en gjeng på rundt 25 stykker som møtes på kveldene under Kirkemøtet, slik de også gjorde da Benestad ledet Levende folkekirke – mens den fortsatt fantes.

– Det er vi som fortsatt har det samme synet. Mange av oss er medlem av Frimodig kirke. Andre kaller oss konservative, vi kaller oss radikale. Vi mener at vi skal ha Guds ord som utgangspunkt for det kirken skal stå for. Ikke at menneskelige erfaringer skal være viktigere enn Guds ord, forklarer Aanstad som presiserer at han snakker på vegne av seg selv, ikke hele gruppen.

Utenfor den store konferansesalen der Kirkemøtet avholdes, står det store plakater med «Ja til livet» og «Nei til fosterdrap». Grupperingen «Ja til livet Askøy» er tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) og har gjort det til tradisjon å være tilstede på Kirkemøtet. I år ble deres kampsak også tatt opp inne i salen, under generaldebatten onsdag kveld.

Gunnar Gjevre fra Hamar bispedømme leverte klar tale i sitt innlegg på generaldebatten:

– Er det et ve over Norge siden norske myndigheter tillater abort og foster avlives hele tiden? Er det ve over Den norske kirke for ikke å bruke makten slik Guds ord ga oss muligheten til? Tar vi ikke Guds ord på alvor?

Bioteknologiloven

Gjevre hadde brukt lang tid på å grunne på det han skulle si.

– Risikoen for å høres fordømmende ut er forferdelig stor, men for meg handler det om en grunnleggende respekt for menneskelivet. Det begrunner jeg med at Gud er hellig og ikke tåler synd. Å drepe barn i mors liv er synd. Vi kan ikke fortsette å leve i synd og tro at Gud tilgir oss uten videre. Vi må bekjenne syndene våre, be om tilgivelse for dem og begynne et nytt liv med Jesus. Det gjelder meg og alle.

Han mener Den norske kirke må be Gud om tilgivelse for alle barna som ikke er blitt født som følge av abortloven, og var ikke alene om å berøre tematikken på generaldebatten. Steinar Aanstad snakket også om spørsmålet, men med en annen innfallsvinkel.

– Jeg mener vi burde si noe om sorteringssamfunnet vi er på vei til, og om bioteknologiloven. Nå som man skal åpne for en blodprøve som kan avsløre Downs syndrom i 2020, synes jeg det er på sin plass at kirken kommer med en uttalelse som går imot dette.

LES OGSÅ: – Kirken må ta tilbake sin egen autoritet

Listevalg

Siden vedtaket om likekjønnet vigsel har det gang på gang blitt poengtert at det skal være rom for to syn i kirken.

Aanstad spør seg om det rommet egentlig finnes.

– Vi er spent på utfallet av saken om valgordning. Frimodig kirke, som er den organisasjonen vi nå egentlig mer eller mindre tilhører, ønsker ikke å være en politisk bevegelse, men en oppmuntringsbevegelse til å fortsette. Men det kan komme til det punkt der vi må lage lister for å ha noe reelt alternativ til Åpen folkekirke, innrømmer han.

Selv skulle han ønske at vedtaket om likekjønnet vigsel ble forkastet. Men siden den saken er avgjort er det nå andre saker som ser ut til å engasjere den mer konservative fløyen.

LES OGSÅ: Reagerer på pride-utspill

To syn

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum frykter ikke for at abortspørsmålet vil skape ny splid på linje med likekjønnet vigsel.

– På generaldebatten er det en mengde etiske spørsmål som blir tatt opp, og det er fint at folk får snakket om det de er opptatt av.

Som medlem av Åpen folkekirke legger hun også vekt på at de ikke har noe mål om at konservative skal gå ut av kirken, heller tvert imot.

– Vi vil at det skal være plass til flere syn. For eksempel ved å legge til rette for alternative lister.

At en alternativ, konservativ liste vil ta utgangspunkt i saker som bioteknologiloven, synes Raaum er positivt.

– Det er absolutt et relevant spørsmål for kirken, så det er fint om de ønsker å ta det opp.

LES MER: Biskoper jakter makt

Provoserer

Rikke Elisabeth Kopperstad fra Møre bispedømme er også en del av gruppen som møtes i Levende folkekirkes ånd, og som har vagt oppsikt med sine uttalelser på Kirkemøtet.

– Jeg er her for å være motstrøms. Mot den liberale teologien. Da er jeg villig til å ofre populariteten min. Jeg er ikke her for å godsnakke, forteller Kopperstad.

Da hun spurte Ungdommens kirkemøte om hvem de lot seg styre av når de omfavner pride-kulturen, var det mange som reagerte.

– Jeg sier heller «Boikott pride» enn «Boikott Israel», og det synes nok mange er kontroversielt. Men man snakker så fint om to rom, og det andre rommet skal jeg jammen innta.

Kopperstad kjenner på at uenighetene sitter dypt i kirken og at splittelsen er et faktum.

– Hvor smertegrensen går, er et betimelig spørsmål, men jeg finner så mye glede i min menighet at jeg ser ikke noe annet alternativ enn å bli.

Fellesskap

Professor ved VID vitenskapelige høgskole, Bård Mæland, lot seg ikke overraske over at abortspørsmålet dukket opp på generaldebatten.

– Jeg tror utfordringen for Den norske kirke fremover er å være på ett og samme kirkemøte, der man skal gi rom for og tåle og respektere perspektiver og synspunkter man opplever som fremmedartede. Samtidig som man skal samles om en visjon og strategi for kirken som alle skal kjenne at det er naturlig å støtte opp under.

Han tenker at det handler om å være i et uenighetsfellesskap.

– Det er en lang og krevende vei å gå sammen, men klarer man denne prøven her er det en verdi i seg selv som kirke.