Krangler fortsatt om listevalg

– Vil dette forslaget tvinge oss på Nominasjonskomiteens lister til å organisere oss på en måte vi egentlig ikke ønsker?

Spørsmålet kommer fra Harald Hegstad, nestleder i Kirkerådet, etter en frisk debatt på Kirkerådets møte i Trondheim i dag.

Høy temperatur

Mens torsdagen var preget av bispeutnevnelse og forberedelsessaker, tok temperaturen seg betraktelig opp i Kirkerådet fredag morgen. Da ble støtte til nomineringsgrupper som har medlemmer i Kirkemøtet diskutert.

Oslo bispedømmeråd ønsker å fremme forslag til Kirkemøtet om å utrede en ordning med økonomisk støtte til nomineringsgrupper som har medlemmer i Kirkemøtet, slik som Åpen folkekirke og Bønnelista. Forslaget ble vedtatt mot én stemme i bispedømmerådet. Den stemmen tilhørte Hegstad.

– Jeg mener dette ikke er en sak som bør fremmes på nåværende tidspunkt. Vi er uenige om kirkevalget skal utføres med basis i partier eller med basis i personvalg til nominasjonskomitélister. Jeg opplever at dette forslaget foregriper en konklusjon i den debatten, sier Hegstad.

12 millioner til gruppene

Saksordfører i kirkerådssaken, Gunnar Winther, hadde valgt å legge frem et alternativt forslag. Det innebærer at det innføres en årlig støtteordning på 2 millioner kroner for registrerte nomineringsgrupper, og leke medlemmer i Kirkemøtet valgt inn fra Nominasjonskomiteens liste. Det vil tilsvare opp mot 12 millioner kroner i løpet av fireårsperioden fram mot neste kirkevalg.

Hegstad mener Winthers forslag forutsetter at partigrupper er det normale.

– Et slikt forslag innebærer at dette ikke bare er grupper som stiller lister ved kirkevalg, men permanente organisasjoner som skal jobbe kontinuerlig. De vil kunne ha ansatte og kontorer underveis i perioden. Jeg mener det er prematurt å innføre en slik støtteordning nå.

Kaller det en villet utvikling

Flere av Kirkerådets medlemmer uttrykte uenighet med Hegstad.

– Det er mange følelser og meninger om dette med nomineringsgrupper. Jeg merker at det fortsatt er en motvilje mot den utviklingen som vi allerede har vedtatt at vi skal ha, sier Anne Berit Evang fra Oslo bispedømme.

Hun viser til at det i 2018 ble vedtatt et valgreglement med lister og at dette også ble gjennomført i Kirkevalget i 2019.

– Å si da at man endrer spillereglene underveis synes jeg er litt underlig. Det har alltid vært konstellasjoner og uenigheter, også før vi fikk det nye systemet. Nå er konstellasjonene og uenighetene mer åpne og synlige, og det har vært en villet utvikling for mange av oss.

– Ikke en nøytral holdning

Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum er opptatt av at denne diskusjonen skal handle om rammebetingelser, ikke om det skal være nomineringsgrupper eller ikke.

– Diskusjonen om nomineringsgrupper vil komme når det blir snakk om å fastsette nye valgregler. Jeg vil nødig at det i denne omgang skal bli en diskusjon om valgordningen og retningen på det, sier kirkerådslederen.

Likevel var det i stor grad nettopp dét diskusjonen endte opp med å bli.

– Dette forslaget representerer ikke en nøytral holdning til nomineringsgrupper. Det er en normerende holdning som vil gjøre lister til normalordningen, sier Hegstad.

– Gisler for Nominasjonskomiteens liste

Winther, på sin side, understreker at det står ingenting i hans forslag om at en må gå i retning av bare lister.

– Men vi må anerkjenne at noen må få støtte for at de har valgt denne retningen. Det går ikke an at de gruppene som har valgt å stille egne lister skal bli sittende som gisler for Nominasjonskomiteens liste og ikke få støtte.

Diskusjonen endte med at et enstemmig kirkeråd besluttet å sende saken tilbake til sekretariatet for så å stemme over den på nytt ved neste kirkerådsmøte i mars. Deretter vil saken havne på Kirkemøtet i april.

MER OM KIRKEVALGET:

• Spørreundersøkelse: Nye kirkepolitikere ønsker listevalg

• Drøfter grep for økt valgdeltakelse

• Kirkevalget 2019: Nesten 9000 stemte blankt

---

Kirkevalg

• Kirkevalget består av to valg: Valg til landets 1235 menighetsråd og valg til landets 11 bispedømmeråd. Sistnevnte utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
• På bispedømmenivå var det i 2019 flere lister å velge blant. Nominasjonskomiteens liste og Åpen folkekirke stilte lister i alle bispedømmer, og Bønnelista i ni av elleve bispedømmer.
• Den norske kirke får omtrent 80 millioner kroner fra staten til å arrangere kirkevalg hvert fjerde år.

---