'Konservative bruker overgrepene i en maktkamp mot Frans'

– Det gjør vondt hver gang slike avsløringer kommer for en dag, sier biskop i Oslo katolske bispedømme, Bernt I. Eidsvig.

For to uker siden publiserte en undersøkelseskomité i Pennsylvania en rapport som avdekket overgrep på 1000 barn begått av mer enn 300 prester i Den katolske kirke fra 1947 til i dag. «Overgrep mot barn i Den katolske kirke har vært avdekt tidligere. Men aldri i en slik skala», skrev komiteen i sin uttalelse. Rapporten beskrev i detalj hvordan Den katolske kirke har dekket over overgrepene.

Endring

– Vi forskrekkes over at slike ting kan bli gjort av kirkens menn. Samtidig tror jeg ikke at tillitsforholdet norske katolikker har til sine prester rokkes. Så vidt jeg vet er alt under kontroll i Norge, og vi har beredskapsplaner for å håndtere denne typen situasjoner, sier Eidsvig.

– Finnes det en fortielseskultur i Den katolske kirke?

– Jeg tror ikke vi har en slik kultur i Norge. I Europa og Nord-Amerika har kirken begynt å forstå at disse tingene ikke kan forties, noe Pennsylvania-saken er et eksempel på. Mange av sakene som kommer opp ligger tilbake i tid. Det kan tyde på at kulturen har endret seg.

LES MER: Ville ikke møte paven.

Enormt omfang

Forrige uke svarte pave Frans på rapporten ved å skrive et «brev til Gud folk» der han fordømmer overgrepene som er begått i kirken, og erkjenner at disse altfor lenge har blitt dysset ned. Det er første gang en pave har sendt ut et slikt brev. Talsmenn for overgrepsofrene mener imidlertid at pavens uttalelse «kommer for sent» og etterlyser «konkrete tiltak for å få slutt på overgrepene».

Overgrepsskandalen preget pavens Irland-besøk denne helgen. I sin avslutningstale i Dublin søndag ba paven om tilgivelse foran 3000 fremmøtte.

– Vi ber om tilgivelse for alle overgrepene som har blitt begått i institusjoner drevet av mannlige eller kvinnelige geistlige eller av andre kirkemedlemmer. Vi ber om tilgivelse for de gangene vi som kirke ikke har vist overlevende etter overgrep omsorg, forståelse og handlekraft, sa paven fra talerstolen i Phoenix Park.

I andre irske byer ble det avholdt demonstrasjoner mot Den katolske kirkes manglende handlekraft i håndteringen av overgrepsskandalene.

– Jeg synes pave Frans er på høyde i denne situasjonen. Han taler veldig klart og fastholder prinsippet om null toleranse i slike saker, sier biskop Eidsvig.

– Mange mener paven tilbyr mange fine ord, men få konkrete tiltak?

– I slike saker kan man aldri gjøre nok. Samtidig er det begrenset hva pave Frans kan gjøre. Hvis regelverket Den katolske kirke har i dag blir fulgt, vil det ikke forekomme overgrep. Det er ingen andre kirkesamfunn som har bedre eller klarere regler enn oss. Det har knapt vært noen nye saker etter 2002, og i Norge har vi ikke hatt denne type saker etter 2010, svarer biskopen.

LES MER: Tamt paveportrett.

En rekke saker

Britiske og amerikanske aviser mener overgrepsskandalene er i ferd med å bli en del av en maktkamp i Den katolske kirke. Nylig oppfordret erkebiskop Carlo Maria Viganò pave Frans om å trekke seg på grunn av sin håndtering av anklagene mot tidligere erkebiskop Theodore McCarrick. Han trakk seg forrige måned etter å ha blitt anklaget for å ha misbrukt en 11 år gammel altergutt. I en 11 sider lang uttalelse beskriver Viganò hvordan Frans angivelig skal ha fått vite om McCarricks oppførsel allerede i 2013, uten å gjøre noe. Viganò ber derfor pave Frans og en rekke navngitte kardinaler og erkebiskoper om å gå av.

Biskop Eidsvig mener Viganòs uttalelser er en del av konservative kardinalers maktkamp mot pave Frans.

– Konservative, og deriblant erkebiskop Viganò, utnytter overgrepssakene til å gjøre pave Frans til svarteper. Det er mange sterke spenninger i Den katolske kirke for tiden. Paven ser kirken fra Latin-Amerika, og starter alltid ved de fattige og de lidende, og det er kontroversielt blant mange på høyresiden i kirken.

Opprør

Etter at pave Frans i sitt skriv «Amoris Laetitia» fra 2016 åpnet opp for at gjengifte muligens kunne motta nattverd, ble han utfordret offentlig av fire tyske kardinaler.

– Det er påtakelig at det er de konservative kardinalene som gjør opprør, for det er de som har vært mest lojale mot Vatikanet tidligere. På ett vis kan konfliktene Den katolske kirke står i nå minne om konfliktene i forkant av Det andre Vatikankonsil, på 60-tallet. Forskjellen er at de konservative den gang var villige til å diskutere en del spørsmål, mens dagens konservative nekter å snakke om kvinnelige diakoner eller nattverd til gjengifte. Det er som om de har glemt at rettroenhetens form er spørsmålet, ikke svaret, sier Eidsvig.