Kjemper for å redde vannet – og freden

Da Israel begynte å hente­ vann fra Tiberias-
sjøen­ på 1960-tallet og strupet Jordan-­elvens strøm ved å bygge en dam og et avløpssystem, visste de sannsynligvis ikke hvilken effekt det ville ha. Det gjorde heller ikke Jordan da de bygde Kong Abdullah-kanalen, men sammen med mineral­utvinning på ­begge sider av elven har det vært ødeleggende­ for Jordan-dalen.

Dødehavets vannstand har sunket med mer enn én meter per år. I 2017 var innsjøen Tiberias­ på sitt laveste nivå noen­sinne og 98 prosent av elvens vannføring er borte. Flere steder er det bare tørre elveleier.

TILBAKE­TRUKKET: En gang gikk Døde­havet helt opp til denne ­bygningen. Nå skimtes sjøen langt borte.
Foto: Frank Dabba Smith

Forurenset

– Det gjen­værende vannet er også avløpsvann ­eller annet forurenset vann, og halvparten av biologisk mangfold er borte, sier Anwar Abu-Hamour, utenrikssjef i EcoPeace­, en ­jordansk organisasjon som oppsto etter den jordansk-israelske fredsavtalen i 1994.

Organisasjonsgründerne så alvoret i situa­sjonen og innså at om det er noe som kan føre folk sammen, så er det noe vi ikke kan leve uten, og det er vann. De startet en kampanje for å gjenopplive elven og Dødehavet, ved å få mennesker med ulik tro fra Palestina, Israel og Jordan til å samarbeide.

– Elven og disse innsjøene er av historisk og religiøs betydning for jøder, kristne og ­muslimer. De er rett og slett viktige for halve menneskeheten, og når vi gjenoppliver dem, kan hele dalen blomstre på begge sider.

I 2013 så elven de første dråpene­ med ferskvann på veldig lang tid. Jordan og Israel ble ­enige om å tildele 30 millioner kubikkmeter ferskt og resirkulert vann per år i fire år. ­Eco­Peace fikk også den israelske regjeringen til å fjerne avløpsanlegg og bygge et vannbehandlingsanlegg som behandler og fordeler vann som kommer fra jordbruket.

Anwar Abu-Hamour jobber for å redde Jordan-dalen. Foto: Simon Lundh

Felles interesse

Israel har også nylig begynt å hente ferskvann fra sine to avsaltnings­anlegg ved Middelhavet for å fylle Tiberias-sjøen.

– Vi jobber med åtte lokalsamfunn i dalen, unge og voksne­, ordførere, religiøse ledere og statsministre. Vi arrangerer leirer­ og workshoper der lærere­ og studenter fra alle tre land samarbeider for å øke bevisstheten rundt miljøet og hvordan man kan spare vann. Vi praktiserer fred.

Det kalles Good Water Neighbour Project og er mer eller ­mindre en minia­tyrmodell av hvordan de politiske­ voksne i rommet burde føre sine fredssamtaler.

– Forskjellen er at det er et felles mål her, sier Frank Dabba Smith.

Omvisning: Frank Dabba Smith i EcoPeace visar Jordandalen for en gruppe metodistbiskoper fra ulike land. Amerikaneren tar med mennesker med ulik religiøs tro på tur i området for å skape forståelse.
Foto: Frank Dabba Smith

Han er en amerikansk ­rabbiner bosatt i London og en av de ­religiøse lederne som har blitt involvert i EcoPeace. I 2012 ­arrangerte han sin første tur for mennesker med ulik tro til ­regionen. Religion og kultur er for ham nøkkelen til å oppnå forståelse hos hverandre.

– Vi ser små landsbyer i Israel, Palestina og Jordan som samarbeider i forskjellige restaureringsprosjekter med en følelse av felles interesse. Forurensning respekterer ikke grenser eller vassdrag, og når det finnes egeninteresse, trenger man ikke å ­elske hverandre til å begynne med. Tilliten kommer etterpå. Jeg har sett mye varme og ­humor i aktiviteter over grensene. Og nye vennskap har oppstått gjennom årene.

På tur sammen

På en av disse­ turene besøkte gruppen hans en 1.100 mål stor økopark som EcoPeace har gjerdet inn for å gjenopprette biologisk mangfold i Jordandalen. Med ham var den muslimske presten Mustafa Abu-Rumman, som også jobber i ­organisasjonen.

– Vi tilbrakte to dager sammen, sier Abu-Rumman. Vi besøkte forskjellige steder og diskuterte­ prosjektet, men også andre ting. Jeg snakket også om dette på fredagsmessene mine, både for kristne og katolikker i deres ­respektive kirker, og for mennesker med ulik tro på universiteter.

Gudshus: Denne nybygde gresk-ortodokse kirken ligger langs Jordan-elven. Det er mange religiøse bygninger i området.
Foto: Simon Lundh

Samarbeide

I tillegg har han blitt intervjuet av ­israelske journa­lister, noe som ­kanskje ikke virker så rart for oss, men i den regionen er det det. I ­nabolandet Libanon er det til og med ulovlig å bli sitert i israelske­ ­medier, så presten har blitt ­beskyldt av sine egne for å normalisere konflikten.

– Det er vanskeligheter når man arbeider med forskjellige religioner, forklarer han.

– Et skritt fremover kan bety to bakover, så du må være ­forsiktig. Hvis du strekker ut en hånd til mennesker med annen tro, vil andre angripe deg, spesielt hvis du er muslim og samarbeider med en jødisk person. Men jeg bryr meg ikke. Det er en del av min religion. Mange mennesker har en feil oppfatning om hva islam er. Jeg synes vi skal samarbeide, ikke motarbeide hverandre.

Dabba Smith er enig.

– Jeg kan bare si det samme om de ekstreme, høyreo­rienterte israelerne – nybyggerne. Jeg har blitt beskyldt for å være en selvhatende jøde, men de mis­bruker jødedommen til sine egne formål.

Men de som hater er fortsatt relativt få. Flere er de som har kommet på nye tanker.

– Mange mennesker som var mot oss er nå med oss, sier Abu-Hamour. De har innsett at vi må samarbeide over elven for at ­dette skal fungere.

Folk fra flere religioner samarbeider om å redde området. I midten Anwar Abu-Hamour.

Kunstig våtmark

Med vannforsyning i fokus er ideen å løfte­ landsbyene i dalen ved å utdanne mennesker i bærekraftig vannrensing og bekjempe alt fra nedgangen i biologisk mangfold til fattigdom og arbeidsledighet. EcoPeace har for eksempel laget­ en kunstig våtmark som et slags grønt filter for å behandle avløpsvannet fra økoparken, som gjør at det er dyreliv i området hele året.

De prøver også å overbevise den jordanske regjeringen om å bygge solcellepaneler for å d­rive vannrenseanlegg og ­produsere energi som også Israel og ­Pale­stina kan dra nytte av.

– Vi ønsker å skape et sunt ­avhengighetsforhold mellom de tre landene, sier Abu-Hamour. Siden de ikke har de samme åpne områdene som vi, har de ikke samme mulighet for energi­produksjon, og til gjengjeld kan vi hente vann fra Israel.

Mye angst

Uten en ­løsning 
på Palestina-konflikten i ­sikte og med økt innsats i det ­jordansk-israelske forholdet ­etter at den ­jordanske regjeringen ­nylig ­bestemte seg for ikke å fornye en annekterings­avtale for israelske bønder, er EcoPeace-modellen kanskje mer aktuell enn noen 
gang. Legg til Donald Trumps ­såkalte fredsplan, som har fått ­nesten hele Midt-­Østen til å ­bekymre seg for fremtiden.

– Det er mye angst, sier Dabba Smith.

– Jordan ønsker ikke å bli tatt for gitt av den vestlige ­verden. De har halvannen million ­flyktninger. Å ta vare på dem nesten uten 
vann og uten penger gjør dem bekymret for sin egen stabilitet, og da bør Jordan være det mest ­stabile ­landet i regionen, sier ­Dabba Smith.

Dalen er vakker - og viktig for folk fra tre religioner. Likevel er den i fare for å ødelegges fordi vannet forsvinner. Foto: Frank Dabba Smith

Abu-Hamour er imidlertid ­optimistisk. Verdensbanken har vist interesse for den over­ordnede planen de opprettet sammen med eksperter fra ­Israel, Jordan og ­Palestina i 2012.

– Hvis vi kan komme med en avtale mellom alle de tre ­landene om å prioritere minst noen av ­disse prosjektene, vil de sette av midler til det. Så vi har satt sammen 13 forskjellige ­prosjekter fra de tre landene i en avtale­ som vi håper de vil signere snart ... inshallah.

Simon Lundh i Jordan

nyhet@vl.no

LES OGSÅ:

· KOMMENTAR: «Den arabiske våren så ut til å dø med tiåret. Men drømmen om demokrati og frihet har våknet til liv igjen i nye land.»

· Regionen kan eksplodere etter USA-likvidasjon av iransk general. Dette kan bli konsekvensene

· Kristendommen på fremfart i Midtøsten

KOMMENTAR: «Det er bra at Stefanusdagen og de forfulgte kristne hentes fram. Men for de kristne i Midtøsten er det i seneste laget.»

---

Jordan-elven

• Jordan-elven og omgivelsene er et veldig ­viktig sted for alle abrahamske religioner
• Jesu dåp skjedde her. I nærheten ligger også Nebo-fjellet, der Gud åpenbarte seg for Moses, slik han hadde gjort før på Sinai-fjellet
• Den islamske profeten Lut, som ble sendt til Sodom og Gomorra, bodde her, og det var mange av Muhammeds tilhengere, blant andre hans ­fetter, Ja'far ibn Abi Talab, og hans adopterte sønn, Zayd ibn Harithah
• Under den store utvidelsen av islam var ­området et senter under kalifen Omar
• Det var her Gud rådet profeten Elia til å gå da han ble undertrykt av kong Akab. Hundre år senere dukket Johannes Døperen opp ved elven, og mange tror at han kan være en reinkarnasjon av Elias
• St. Georg, Moses og Josva møttes ved ­Tiberias-sjøen, og det er også her Jesus må ha gått på vannet
• Jordan-elven er et symbol på overgang ­ etter at Moses befalte Josva å krysse vannet med ­israelittstammene til det lovede land

---