Det amerikanske angrepet mot iranske støttespillere i Irak er en del av en langvarig konflikt, etter at Trump trakk USA ut av atomavtalen forgjengeren Barack Obama inngikk i 2015.

Nå frykter eksperter at USA i stedet for å svekke Irans maktgrep i regionen, kan utløse hevnangrep med potensielt store ringvirkninger.

Kritisk opposisjon i USA

Vanligvis sørger en amerikansk president for å ha bred politisk støtte for denne type aksjoner, men lederen i Representantenes hus, Nancy Pelosi, fordømmer USAs likvidasjon av den mektige iranske generalen Qasem Soleimani:

– Nattens luftangrep kan føre til en farlig opptrapping av vold. USA og resten av verden kan ikke ta sjansen på å øke spenninger til et punkt der det ikke er noen vei tilbake, sier Pelosi.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden sier at Trump gjennom attentatet mot Irans mektige general «har kastet dynamitt i en kruttønne».

My statement on the killing of Qassem Soleimani. pic.twitter.com/4Q9tlLAYFB

— Joe Biden (@JoeBiden) January 3, 2020

Blir fordømt fra flere hold

Også den irakiske kommandanten Abu Mahdi al-Muhandis, nestlederen i Folkets mobiliseringskomité, ble drept i angrepet. Iraks fungerende statsminister Adel Abdel-Mahdi er rasende og kaller angrepet «en aggressiv handling mot Irak, staten, regjeringen og folket».

Den tidligere britiske Midtøsten-ministeren Alistair Burt betegner overfor BBC det amerikanske angrepet som «ekstremt alvorlig», med stor fare for en farlig eskalering.

Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, var raskt ute med å love en «en rå gjengjeldelse».

Iran fester grep i regionen

Iran har de siste årene posisjonert seg som en stadig sterkere aktør i regionen, blant annet gjennom jakten på IS-bevegelsen i flere land. Landet bistår Assad-regimet i krigen in Syria, og støtter også Houthi-bevegelsen i Jemen.

I Irak har Irans økende tilstedeværelse vært en torn i øyet på USA, som har egne styrker der. Det toppet seg da USAs ambassade i Bagdad ble beleiret av en Iran-støttet irakisk milits i nyttårshelgen. De siste årene er iranskstøttet milits blitt en integrert og viktig del av det irakiske forsvaret.

Det som taler mot en skarp opptrapping av konflikten, er at Trump sikter mot gjenvalg i november. Han er derfor ikke tjent med å dra USA inn i en ny, upopulær krig.

Mange konflikter i kø

Også flere andre konflikter kan vippe mot det verre i 2020:

• Afghanistan hadde i fjor nok et voldelig år, med flere drepte i voldelig konflikt enn i noen andre konflikter rundt om i verden. En tilsynelatende lovende fredsprosess med Taliban og USA falt i fisk i september, og fortsatt strides det om utfallet av høstens presidentvalg.

• I lutfattige og utarmede Jemen er 100.000 mennesker drept i en krig der også Iran har sine interesser. Spørsmålet er om nattens amerkanske angrep også kan svekke fredssjansene i Jemen.

• Etter en lovende start som statsminister i Etiopia, står fredsprisvinner Abiy Ahmed foran store etniske og politiske spenninger i det store og viktige afrikanske landet.

• I Sahel-regionen i Afrika ulmer konflikt i flere land. Burkina Faso er et nytt trøbbelområde, der militante islamister siden 2016 har ledet an et opprør i nord.

• Libya står på kanten av forverret borgerkrig med ulike internasjonale støttespillere. Siden 2016 er landet delt mellom den internasjonalt anerkjente regjeringen til statsminister Fayez al-Sarraj i Tripoli, og en konkurrerende regjering med base i Øst-Libya.

Andre konflikter å følge er Nord-Korea med sin atomtrussel, striden mellom India og Pakistan i Kashmir, utviklingen i utarmede Venezuela, samt konflikten i Donbas-regionen øst i Ukraina.