Nyheter

‘Imamrollen blir norskere’

For første gang skal det ansettes en sykehusimam i Norge. – Institusjons-imamene er en fornorskning av imamrollen, mener Basim Ghozlan.

– Vi opplever at vi får flere forespørsler fra muslimer enn fra andre trossamfunn, sier Liv Ingrid Svela, seksjonsleder for Prestetjenesten og etikk. Hun er også sykehusprest ved ­Haukeland universitetssykehus i Bergen.

Svela og sykehuset er helt i sluttfasen med å ansette en ­sykehusimam. Det blir første gang en imam blir formelt tilknyttet et sykehus i Norge på denne måten. Sykehuset har lenge kunnet tilby samtalepartnere fra andre trossamfunn enn Den norske kirke, men Svela har lenge hatt et ønske om å få ­ansatt en imam.

– Ikke minst fordi vi da får mer kontroll og innflytelse når det er en ansatt. Da er det vi som disponerer vedkommende, sier hun.

Imamen, som er tilknyttet en moské i Bergen, har den siste tiden vært mye på sykehuset i forbindelse med et prosjekt, og Svela ønsker nå å gi ham en stilling. Det er bare formaliteter som gjenstår før det er i boks.

Nye oppgaver

I utgangspunktet så Svela for seg at imamen ikke hadde samtaler og sjelsorg som oppgaver, men etter å ha jobbet mye med personen som snart kan bli ansatt, har hun endret syn.

– Det er jo klart person­avhengig, men hvis vi som ­prester er sjelesørgere, så er han det også, sier hun.

Mange steder har imamen i hovedsak ledet bønn og arbeid i moskeene, mens han andre ­steder også blir brukt som rådgiver og trøster.

– Det er ofte familie og ­bekjente som har stått for ­bistand, hjelp og samtaler i ­kriser. Man bruker også ­kjente og respektable personer i ­miljøet, men ikke nødvendigvis imamen, forteller Basim ­Ghozlan, styreleder i Det Islamske Forbundet (Rabita-moskeen).

Ghozlan har bakgrunn fra ­Jordan. Der finnes det ikke imamer tilknyttet sykehus.

– Hvis pasienter har behov, er det i så fall familiene som til­kaller den lokale imamen, sier han.

I dag finnes det allerede en feltimam i Forsvaret, man har diskutert om det trengs fengselsimam, og nå kommer altså sykehusimamen.

– Gjør institusjons-imamene at imamens rolle endres?

– De nye oppgavene blir en fornorsking, men det er helt ­naturlig at man påvirkes av den konteksten man lever i og til­passer seg deretter, sier han.

– Hvorfor har man behov for sykehusimamer i Norge, når det ikke er behov i Jordan?

– Familiestrukturene i Norge er annerledes enn i ­tradisjonelle, muslimske samfunn som er ­bygget rundt storfamilien og at den stiller opp. I Norge er det flere muslimer som er alene ­eller har familie som er opptatt med sine ting, sier ­Ghozlan. Han tror muslimer som har tilgang på storfamilie fortsatt vil ­velge å bruke denne framfor en 
sykehusimam.

Lytter mer

Ghozlan, som nå er styreleder for Rabita-­moskeen, har selv vært imam. Han får regelmessig telefoner fra medlemmer som vil ha råd.

Som regel har ikke en imam utdanning innenfor sjelesorg. Ghozlan, og andre flere andre imamer, har derfor hatt stor ­nytte av «Kurs for religiøse ­ledere med utenlandsk bakgrunn» i regi av Teologisk ­fakultet ved Universitetet i Oslo. Der er sjelesorg, rådgivning og samtale en egen modul.

I løpet av kurset la Ghozlan merke til at det var forskjeller mellom «kristen sjelesorg» og «islamsk sjelesorg».

– I kirken legger man mye mer vekt på å lytte uten nødvendigvis å komme med råd. Jeg er vant til å få en problemstilling og så være med på å finne en løsning. I ettertid har jeg forstått at de som tar kontakt ikke nødvendigvis ønsker løsningsforslag, men har et behov for å bli lyttet til og møte forståelse. Det var et nytt og nyttig perspektiv, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter