Nyheter

Ideelle barnehager halvert

Kostnader til pensjon er en av årsakene til at det har blitt langt færre barnehager som drives av ideelle organisasjoner.

Samtidig som andelen offentlige barnehager har holdt seg stabil, har det skjedd store endringer i privat sektor, viser ny rapport fra Høgskolen Innlandet som ­offentliggjøres i dag.

De 13 siste årene, fra og med 2005 til 2017, har de kommersielle barnehagene økt på bekostning av de ideelle. Antall barnehager organisert som AS er tredoblet, mens antall barnehager med andre organisasjonsformer er nær halvert, ifølge rapporten «Kommersialisering av felles­godene», der LO og Fagforbundet er oppdragsgiver.

– Overrasket

Forskerne bak rapporten har blant annet forsøkt å finne ut om det lønner seg for det offentlige å ­overføre ­fellesgoder til private, kommersielle barnehager. Professor i økonomi ved Høgskolen Innlandet, Bjarne Jensen, er en av dem.

– Jeg må si at jeg er veldig overrasket over at de ideelle barne­hagene har blitt færre. En av årsakene er at private barnehager har blitt svært høyt prissatt ved salg. Fristelsen til å selge har nok vært stor, påpeker Jensen.

600 millioner

I rapporten har forskerne tatt for seg salg av ni barnehageselskaper som har solgt barnehager, noe som viser enorme gevinster på til sammen over 600 millioner kroner.

En annen viktig årsak til at de kommersielle ­barnehagene har økt på bekostning av de ideelle, har sammenheng med ­kostnader, påpeker økonomiprofessoren.

Det er tilskuddsordningen for private barnehager som er ­hovedårsaken til at ­kommersiell barnehagedrift er lønnsomt, ­ifølge rapporten. Den gir de ­private barne­hagene et minimum-tilskudd i pensjon på 13 prosent av kommunalt lønns­nivå, mens pensjonsut­giftene til de ­kommersielle gjennom-
snittlig ikke utgjør mer enn 5­–6 prosent.

– Et hovedfunn i rapporten viser at ansatte i de kommersielle barnehagene har ­mellom 4–5 prosent lavere lønn. Og ­pensjonssparingen er ­betydelig lavere. Når de kommersielle så får samme tilskudd som de ­offentlige, gir dette store overskudd til eierne, sier Jensen.

Bekymrer

Funnene i rappor-
ten bekymrer direktør i ­Virke ideell og frivillighet, Inger 
Helene Venås, som mener de ­bekrefter at det er et stort behov for en mer treffsikker politikk.

– Planer for opptrapping av ideelt eierskap må være en del av dette. Vi ser derfor blant ­annet frem til regjeringens ­varslede ­arbeid med å utrede lov­endringer som kan gi kommunene mulighet til å skille mellom ideelle og kommersielle private barne­hager, sier Venås.

LES OGSÅ: – Småbarn trives i barnehagen

Feilspor

Anne Lindboe, ­administrerende direktør i ­Private Barnehagers Lands­forbund (PBL), som har over 1.900 medlemsbarnehager, ­mener en barnehage-utredning basert på eierform er et feilspor.

– Barna og foreldrene trenger alle gode barnehager, uavhengig av om de er eid av kommunen eller ulike typer private aktører, sier Lindboe.

Etter at det ble lovfestet rett til barnehageplass har ifølge ­Lindboe mange eiere overlatt ansvaret til andre.

Svært mange av barnehagene som selv velger å la andre aktører overta driften, gjør det på grunn av uforutsigbare og krevende økonomiske rammebetingelser, noe vi har kjempet for å endre i en årrekke, sier Lindboe.

I strid med Stortinget

Fagforbundets nestleder, Sissel M. Skoghaug, er i likhet med Venås kritisk til utviklingen i barne­hagesektoren. Hun ­mener ­funnene i rapporten viser at ­kommunene i større grad må ­verne om ideell sektor, og at ­regjeringen må legge til rette for det.

– Dette er strikk i strid med ­målet Stortinget vedtok i ­desember 2016 om at det skal være vekst i andelen av ideell virksomhet i den samlede helse- og omsorgs­sektoren, påpeker Skoghaug.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter