– Hygger folkekirken ihjel med kjøttsaus

– Jeg er redd all matserveringen er et symptom på at vi ikke er i stand til å mette folk med sterke tanker eller ord som kan gi dem styrke. Det er lettere å servere gulasjsuppe, sier Poul Joachim Stender.

I et innlegg i avisen Kristeligt Dagblad skriver sognepresten at han mener at «vi» er i ferd med å hygge folkekirken ihjel med spaghetti og kjøttsaus.

«Åndelig sultne mennesker, som vil ha tekster om Kanaan og Eden og noe som gjelder evigheten, blir bespist med frokost, nakkekam eller belgisk munkeøl», skriver Stender.

LES MER: Prester i Oslo jobber langt færre søndager

Sure menn

Innlegget har fått oppmerksomhet i sosiale medier og Stender har fått høre at han er en gammel, sur mann som lager bråk.

– De fleste har ikke riktig forstått hva jeg vil. Jeg serverer fortsatt mye mat i min kirke, sier Stender, som er sokneprest i Kirke Saaby på Sjælland.

Han tror mange har bruk for å komme til kirken og få noen ord de kan holde fast i, og som kan gi et håp i tøffe livssituasjoner.

– Hva anbefaler du?

– Jeg bestreber meg på å ta noen sjanser med ordene, at de har krydder og sprengstoff til tankene. Jeg ønsker at det vi sier enten vekker til motsigelse eller at folk kan få noe godt å leve på.

Stender viser til en dansk salme som slutter med strofen «bespis meg med ditt ord».

– Kanskje glemmer vi den bespisningen også i våre ekteskap og hos venner. Våger vi den farlige samtalen? Våger vi å snakke om kjærlighet og utroskap? Det hopper vi kanskje over, og skynder oss heller å spise et godt måltid.

Soknepresten mener at det går an å både servere mat og gi noe åndelig å tygge på. Han vil bare at kirken passer på at det ikke bare blir mat og kos, og mener at det er viktig å røske litt i ting av og til.

– Denne verden har bruk for sure menn som bråker. Vi har alltid bruk for noen som taler en trend eller strømning imot. Jeg har selv opplevd at kolleger sa meg imot. Det fikk meg til å tenke.

LES MER: Nye tall: Så mange kommer til å tilhøre Den norske kirke i framtiden

– Mat forkynner

Avdelingsdirektør i Kirkerådet, Jan Christian Kielland, synes Stender kommer med en for enkel kritikk.

– Jeg har aldri sett seriøs dokumentasjon på at kirken ikke snakker om alvorlige spørsmål eller våger å utfordre folk. Dette er interessant å reflektere rundt, men som kritikk blir det for lettvint.

Kielland understreker at mange av måltidene som serveres i norske kirker er lagt sammen med andre samlinger, som middag for barnefamilier før trosopplæring eller barneklubb, eller før kveldsbønn eller andre samlinger.

– Vi gir folk føde for sjela også. Det gjør vi som kirke gjennom hele uka.

Dessuten mener Kielland at det å gi folk mat er evangeliet i praksis.

– Måltidsfellesskap har alltid vært sentralt i den kristne kirken. Menighetene de beste til å vurdere når de skal ha måltider med eller uten eksplisitt forkynnelse, sier Kielland.

LES MER: Mener liturgireformen er preget av en selvspiritualitet som toner Gud ned

Nye oppgaver

Forsker Elisabeth Tveito Johnsen mener at kirker som serverer mat tvert imot har større mulighet til å nå mennesker med kirkens budskap, enn at Gud glemmes mens folk spiser kjøttsaus og spaghetti.

– Menigheter som gir opp å være en del av folks hverdagsliv, vil heller ikke forbli en del av deres liv på søndager og i høytider. For å unngå å bli en liten og stadig mindre nisje i folks liv, er kirken avhengig av å tilby ulike former for kafeer for eldre eller klubber for barn og ungdom, sier Tveito Johnsen, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hun leder et forskningsprosjekt som studerer fire norske menigheter som ligger i toppen når det gjelder å øke oppslutningen på gudstjenestene.

– Analysen er ikke ferdig, men det ser ut til at det disse har til felles, er at de har gudstjenester med høy kvalitet og dermed gir det som Stender etterlyser. De satser på forkynnelse og gudstjenestens liturgiske utforming. Men samtidig har de også integrert som en del av gudstjenesten god kirkekaffe med en mulighet for å stoppe.

Menighetene har også tilbud som involverer mat andre dager, som pizza til ungdommer, middag til familier og vafler til eldre eller foreldre på babysang.

– Det vi kaller kos er ganske komplekse aktiviteter som fyller et behov i et lokalsamfunn og skaper en forståelse av at kirke er noe som skjer gjennom hele uka.

Tveito Johnsen ser hjertesukket fra Stender som et uttrykk for at prester og menigheter i et postkristent samfunn får mer vanskelige oppgaver enn de tradisjonelt har hatt. Hun understreker at en side av sekulariseringen er en oppdeling som gjør at noen tenker at en kirke bare skal gjøre kirkelige ting, og så skal staten og andre ta seg av de andre behovene mennesket har.

– Å gå inn i den type logikk vil heller legge til rette for større sekularisering. Kirkene som lykkes best, er de som klarer å være kirke både på søndag klokka 11 og på onsdag klokka 17. Menighetene vi undersøker, finner hullene der andre ikke tar seg av eldre og tolker det som en kirkelig oppgave, framfor å innfinne seg med en tenkning der man bare skal gjøre det rent kirkelige. Å lage disse møteplassene kan også tolkes som antisekularisering og viser at kirken ønsker å være en større del av menneskers liv enn bare søndag klokka 11.