Prester i Oslo jobber langt færre søndager enn i andre bispedømmer

– Å være folkekirke handler om mer enn å servere kirkelige handlinger, sier Anne Berit Evang, fungerende sokneprest i Grorud i Oslo.

LES MER: Bispedømme vil fly prester til Tyrkia

Lørdager

Kirkerådet har hentet inn tall for presters arbeidsbelastning i bispedømmene i Den norske kirke i 2018. I snitt har en prest i Oslo 28 gudstjenester på søndager og helligdager. Det utgjør 54 prosent av årets 52 søndager.

Stavanger og Møre bispedømme ligger i den andre enden av skalaen, der hver prest har et gudstjenesteantall tilsvarende 84 og 85 prosent av søndagene: 44 gudstjenester per prest.

Andreas Haarr er prest i Klepp på Jæren og har fri hver fjerde søndag. Han synes det høres ut som menighetene i Oslo har flere prester å spille på, men ønsker ikke å klage, selv om hans oppgaver også handler om mer enn kirkelige handlinger.

– Det er klart det er gildt med fri, men det er dette jeg gjør. Det er mer trøttende at mange lørdager går med til bryllup. På søndag hadde jeg gått i kirka uansett, sier Haarr.

LES MER: Nye tall: Så mange kommer til å høre til Den norske kirke i framtiden

Nye måter

Mens Oslo ligger lavest i antall gudstjenester per prest, har bispedømmet høyest antall innbyggere per prest: 6.670 innbyggere. Det vil altså si ikke bare medlemmer av kirken, men alle innbyggere. Stavanger har 5.112, og Møre 3.839. I vår diskuterte Kirkemøtet hvordan statlige penger skal fordeles mellom bispedømmene. I sitt høringssvar understreket Oslo bispedømme at storbyene har særlige utfordringer, og at kirken har et samfunnsansvar som krever at kirken er til stede for alle, ikke bare medlemmer.

– Oslo bispedømme speiler vår tids sterke samfunnsmessige og religiøse mangfold. Det utfordrer oss til å være kirke på stadig nye måter, sier stiftsdirektør Elise Sandnes.

LES MER: Dåpstall synker tross kampanjer

Framtiden

Dag Auli er sokneprest i Bøler kirke i Oslo.

– Jeg tror kampen om kirkens framtid står her i storbyene, sier han.

Bøler kirke har et tekstilverksted som er et møtested for mennesker fra alle kulturer i området. Sist var rundt 80 mennesker der. Før jul er det 13 julekonserter i kirken. I menigheten er det tre prester: soknepresten og to kapellaner. I tillegg finansierer menigheten selv en diakon.

– Vi trenger noen som kan den diakonale profilen, sier Auli.

Han tror at selv om aktiviteter som åpen hverdagsmiddag er vanlig i mange deler av landet, kan det i andre bispedømmer være mer båret av organisasjoner og frivillige.

Auli tror storbyene møter utfordringer nå som vil bli mer synlige i andre deler av landet med tiden. Han siterer Arbeiderparti-politikeren Per Karstensen som skal ha sagt at «kirkens fremtid står i Groruddalen».

Til stede

I Grorud menighet i Oslo er Anne Berit Evang fungerende sokneprest. Til sammen har menigheten 4,5 prestestillinger og to diakoner. En halv prestestilling er rettet mot religionsdialog. Prestene betjener tre kirker.

Ifølge Evang går mye tid med til arbeid i lokalsamfunnet. Selv om andre trossamfunn og aktører bidrar til dialogen, er det prestene fra Den norske kirke som har kapasitet til å skrive søknader og følge opp mye av det praktiske i sin arbeidstid.

I Grorud jobbes det også med å finne nye tiltak rettet mot alle innbyggere. Fattigdom og ensomhet er utfordringer i bydelen. Hver onsdag serverer menigheten gratis måltid til mellom 50 og 60 personer.

Soknepresten opplever også at mange ønsker samtale med presten. Nå jobbes det med å rekruttere diakoner til samtaletilbudet 13-20 for ungdom, et tilbud som Oslo kirkelige fellesråd har fått midler til å opprette for Groruddalen prosti etter samme modell som Bærum kirkelige fellesråd har.

– Hvis man kutter i ressursene til prestetjenesten bare handler om kirkelige handlinger, har vi tapt mye som kirke. Vi kan ikke bare sitte inne i byggene våre og tenke at folk skal komme til oss, vi er nødt til også å være der ute hvor mennesker er og lever, sier Evang.