Halvparten av Venstres og KrFs egne anså Frp helt uønsket i regjering

Det går frem av smakebiter fra den store valgundersøkelsen, publisert av Institutt for samfunnsforskning i formiddag. Hele undersøkelsen offentliggjøres under Arendalsuka mandag kveld.

– Hele 36 prosent av alle som stemte Venstre i 2017 hadde stemt på Høyre ved forrige valg. Denne gruppen fikk Venstre over sperregrensen, og reddet dermed Solberg-regjeringen, uttaler valgforsker Johannes Bergh i forhåndsmaterialet som instituttet har offentliggjort.

Mye av perioden etter valget har Venstre ligget under 4-prosents grensen. Og jevnlig på Vårt Lands målinger tapt store grupper velgere til nettopp Høyre.

LES OGSÅ: Partidebatter uten drag på unge – tre av fire som ser på NRKs partilederdebatter er over 50 år.

Frp uønsket blant KrFs og Venstres velgere

Men i spillet om makten var disse overgangene altså avgjørende. Undersøkelsen har også klargjort hvilke partier velgerne ikke vil ha i regjering. Og blant i Solberg-regjeringens minste partier var velgerne den gang tydelige: Ikke Frp.

– Det er interessant at mer enn halvparten av KrFs og Venstres velgere nevnte Frp som et parti de ikke ønsket i regjering og nå deler disse partiene regjeringsansvar, uttaler Bergh.

For KrFs del baserer tallene seg altså på velgerpreferanser før partiets veivalgsprosess. Og for Venstres del fra før partiet under halvåret etter valget tok plass sammen med Frp i regjering.

Høyre og Arbeiderpartiet er de to partiene som flest av velgerne ville ha i regjering. Frp, Rødt og Miljøpartiet De Grønne (MDG) var de partiene som flest velgere mente ikke burde sitte i en regjering.

Tre av fire støtter abortloven

Solberg-regjeringen berget seg til tross for at velgersvar på saksspørsmål viser at de har beveget seg til venstre de siste årene. Ideologisk er de blitt mer venstrevridde om økonomi og de er mer liberale i innvandringsspørsmål. Likevel sa tre av fire velgere seg enig i påstanden om at minoriteter bør tilpasse seg norske skikker og tradisjoner.

Stridssaken selvbestemt abort splitter definitivt ikke: Tre av fire velgere skal i følge forhåndsmaterialet i 2017 oppgitt at de støtter kvinners rett til selvbestemt abort. Bare mindre enn to prosent svarte at de var imot abort i alle tilfeller.

MDG høyest miljøtillit

Selv om MDG ikke kom over sperregrensen i 2017, har dette partiet nå høyest tillit på det som før var Venstres og SVs velgermark: Miljøpolitikken. Saksfeltet var blant fire som trekkes frem som avgjørende for velgerne.

Andelen velgere som mente innvandring var et viktig spørsmål, var rekordhøy sammenlignet med tidligere undersøkelser. Og Frp hadde det forskerne kaller høyest sakseierskap til tematikken. Også skole og skatt/avgifter merket seg ut.

LES OGSÅ: Ropstad ser i nåde til trossamfunn

KrF-frykt for samfunnsutvikling

For første gang har også valgforskerne undersøkt hvordan følelser påvirker stemmegivningen. 61 prosent av velgerne sa at samfunnsutviklingen fylte dem med håp, mens 22 prosent sa at den fylte dem med frykt.

Det var de yngste velgerne som hadde mest av de negative følelsene som frykt, nervøsitet og sinne når de tenkte på samfunnsutviklingen, og at kvinner uttrykte mer frykt og sinne enn menn.

– Analysene viser at velgerne som var sinte med tanke på samfunnsutviklingen i større grad stemte på Frp, mens en følelse av frykt for samfunnsutviklingen var mer utbredt blant KrFs velgere, opplyser valgforsker Bergh.