'Den norske kirke fremstår som en gammel og sur tante'

I disse dager får 3, 1 millioner medlemmer i Den norske kirkes et brev i posten, med informasjon om høstens kirkevalg.

I år er imidlertid kirkevalgsbrosjyren mer kreativt utformet enn vanlig. «Hei du – lenge siden sist?» står det på forsiden.

Blar du om til side én, ser du følgende spørsmål:

«Var det i julen, i en begravelse eller i et bryllup i fjor sommer? Eller går du kanskje ofte i kirken?»

Deretter kommer info om Kirkevalget.

LES MER: Kirkerådet svarer: – Vi har fått gode tilbakemeldinger

'Gammel og sur tante'

Men ikke alle er fornøyde med kommunikasjonsnyvinningen i Den norske kirkes valgkampmateriell. På sosiale medier har kritikken haglet fra personer med svært ulike ståsted i kirkelandskapet.

Ane Kristin Koller Sundnes er sykehusprest på St. Olavs hospital i Trondheim, og er blant dem som har engasjert seg i debatten på Facebook.

Hun mener materiellet medlemmene i Den norske kirke har fått i posten har et «skampåføringspotensial».

– Jeg er skeptisk til hintingen om at folk går for sjeldent i kirken. I Norge har vi en historie der mange har følt at de ikke er gode nok for kirken. Selv om jeg tror det er færre som kjenner på at de ikke er «verdige nok» enn før, har dette et potensial til å skape en slik opplevelse, sier hun.

Sundnes mener det er risikabelt å bruke humor som virkemiddel i denne sammenhengen.

– Den norske kirke kan fremstå som en gammel og sur tante som sier «hvorfor kommer dere ikke oftere» når hun har besøk.

LES MER: – Åpen folkekirke ønsker at Dnk skal være en bred folkekirke for alle som ønsker å være med

Kan misforstås

Espen Dahlgren Doksrød, kapellan i Nedre Eiker menighet, er også blant dem som har engasjert seg.

– Jeg er redd for at dette materiellet kan skape en avstand hos medlemmene våre, en avstand som egentlig ikke er der. Mange av våre medlemmer søker til kirken for de store hendelsene i livet sitt, dåp, bryllup og begravelse. De har en sterk tilknytning til kirken, selv om de ikke renner ned dørene på søndagsgudstjenestene, sier han.

Doksråd mener at formuleringen «Hei du - lenge siden sist?» ved første øyekast kan virke passiv-aggressiv.

– Jeg skjønner jo at det er ment som humor. Men det er uheldig at det kan misforstås. I denne sammenhengen burde man kanskje gått én runde til, og ikke spilt så mye på humor, sier han.

LES MER: Mens Bønnelista og Åpen Folkekirke er nasjonale bevegelser, består Nominasjonskomiteenes lister av lokale ildsjeler, mener nominasjons-veteran Erling Birkedal

Kritisk

Leder i Acta, Normisjons barne- og ungdomsorganisasjon, Kristian Øgaard, er også kritisk til valgkampmateriellet.

«Nei, faktisk ikke. Latterlig måte å sende ut stemmesedler på», skriver han som svar på brosjyrens spørsmål på sin Facebook-side.

– Jeg synes det er problematisk at brosjyren ser ut til å forutsette at vi som skal stemme ved kirkevalget ikke er i kontakt med det kristne fellesskapet. Det er en fallitterklæring. Å forutsette at normalen er at jeg ikke er i kontakt med dette fellesskapet, er ikke veien å gå, uttaler Øgaard til Vårt Land.

Han mener at brosjyren ikke sier noe om hva Den norske kirke egentlig tror på.

– Det er lett å lese brosjyren som et uttrykk for at kirken har mistet troen på at Gud kan berøre og forandre mennesker. Hva har vi å komme med som kirke hvis vi ikke løfter opp Jesus?

Øgaard mener brosjyren formidler at « det ikke har noe å si om jeg møter opp eller ikke».

– Det er ikke sant. Menigheten trenger deg. Budskapet i brosjyren ser jo ut til å være at selv du er i kirken sjelden, er det rom for deg der. Og det er jo helt riktig. Det er bare så mye som skulle vært sagt utover det, sier Øgaard.

'Ikke så hårsåre'

Prostiprest og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Tom Sverre Tomren, er imidlertid mindre kritisk.

– Jeg forstår innvendingene mot valgmateriellet. Men markedsføring er vanskelig. Man treffer på noen grupper og bommer på andre. Men jeg tror ikke folk blir støtt og melder seg ut av kirken på grunn av dette. De ler nok litt og trekker litt på skuldrene. Kanskje er vi prester litt overfølsomme og redde for å kommunisere feil. Men jeg tror ikke medlemmene i kirken er så hårsåre, sier Tomren.

Likevel sier han at han nok «ville formulert seg annerledes hvis han skulle ha bestemt».

– Jeg ville nok vinklet positivt på at det er kirkevalg, og at Den norske kirke trenger medlemmene sine.