Bushra Ishaq vil løfte fram hverdagsmuslimen

– Innvandrede muslimer syns det er enklere å praktisere ­islam her i Norge enn i foreldrenes hjemland, sier lege, forsker og samfunnsdebattant Bushra ­Ishaq.

– De opplever at islam er mindre akseptert her, men at det ­likevel er enklere å være muslim, på grunn av verdiene samfunnet bygger på. De moralske og sosialdemokratiske verdiene i Norge er i tråd med verdier i ­islam. For eksempel slipper man i større grad å lyve i hverdagen, fordi korrupsjon ikke er utbredt i Norge, sier Ishaq.

– Feiltolkes

Denne uken kom hun med boken Hvem snakker for oss?, om muslimer i det ­norske samfunnet. Her ville hun ­undersøke hvordan det var å være muslim i det moderne Norge. Ishaq ønsker å gi et bilde av hvordan muslimsk identitet fortolkes avhengig av verdensbildet.

– Ofte feiltolkes muslimske miljøer som lukkede og verdikonservative. Jeg vil humanisere­ en veldig sammensatt gruppe med en religion som er dynamisk og i stadig endring, sier Ishaq.

Boken har tatt henne fem år å lage. 845 norske muslimer har svart på spørsmål om kvinnesyn, oppslutning om demokratiet og et liberalt samfunn, menneskerettigheter, terror og radikalisering. Personene kommer fra Tyrkia, Pakistan, Afghanistan, Irak, Iran, Bosnia-Hercegovina, Somalia og Marokko, og har bodd i Norge i minst fem år. Med boken vil Ishaq gi ordet til «den tause majoriteten av muslimer og nordmenn» i en samfunnsdebatt er dominert av ytterpunkter.

Likheter

I boken peker Ishaq på likheter mellom islams og kristendommens historie. «Kritikere av islam avviser ofte den historiske parallellen mellom­ ­­islamsk og kristen tradisjon, med argumentet om at kristendom, i motsetning til islam, skiller mellom religion og politikk. (...) Mens Jesus blir betraktet som en ­åndelig leder, blir Muhammad ofte anerkjent som en politisk og militær leder så vel som en åndelig leder», skriver hun.

– Dette har ikke med religionene å gjøre, men er et resultat av samfunnet. Både Jesus og Muhammed ble formet av samfunnene de levde i. Gud sier i et koranvers til Muhammed at han skulle være en budbringer, ikke en leder, men fordi han ble forfulgt og levde i et kaotisk samfunn med ulike stammer, måtte han påta seg lederansvar for å kunne etablere et islamsk felles­skap. Jesus levde i et allerede veletablert samfunn, og trengte derfor ikke å ta den samme ­lederrollen. sier Ishaq.

Forskningen hun viser til her er gjort av Knut Vikør, islam­ekspert og professor i historie ved Universitetet i Bergen.

Reformer

– Det er grunnleggende feil å si islam er sånn eller slik. Islam er et idésystem som formes av de troende, på samme­ måte som kristendommen, sier Vikør.

Ifølge Vikør har ­Islam vært i en stadig reformprosess, men har i store deler av sin historie vært preget av konservative tanker. Slik var det også med kristendommen før opplysningstiden, påpeker han.

– Islam er akkurat så reformvennlig som muslimene vil at den skal være. Det er ingenting ved religionen som tilsier at det ikke vil skje en liknende utvikling som i kristendommen. Man har bare ikke kommet dit ennå, sier islameksperten.

Ishaq ble overrasket over den sterke tilslutningen til menneske­rettigheter som ytringsfrihet og kvinners rettigheter blant ­muslimer. 97 prosent av dem som svarte, sier de er for full likestilling og at alle fritt bør få velge ektefelle. Norske­ ­muslimer mener også at islam ikke tillater vold og terror. Færre muslimer rettferdiggjør drap for å oppnå politiske mål, enn nordmenn generelt.

– Da deltakerne ble spurt om hva de drømmer om for frem­tiden svarte mange at de skulle ønske islam ikke lenger vil forbindes med terror, sier Ishaq.