– I dag ser man på barn som en byrde, men samtidig ønskelig, fordi man vil ha noen til å ta vare på seg når man blir eldre, sier Heidi Østbø Haugen. Hun er Kina-forsker ved Universitetet i Oslo, og tilbringer dette skoleåret som gjesteforsker i Guangzhou, som er sentrum i Kinas største storbyregion.
Tirsdag skrev en av Kinas statlige aviser om utkastet til nye lover for familiepolitikken i landet. Ord som «familieplanlegging» er fullstendig fjernet fra lovteksten, og det blir også slutt på straffer, tvangsaborter, og lignende virkemidler mot dem som allerede har fått det maksimale antallet tillatte barn. Dermed tyder mye på at Kinas mye omtalte tobarnspolitikk er på vei ut.
Press på urbane foreldre
Haugen ser ikke for seg at opphevelsen av restriksjonene vil ha mye å si i byene.
– Det er dyrt å oppdra barn i Kina. Mange opplever å ha ett barn som et enormt press, forteller forskeren.
Hun forteller om et voldsomt press på å ruste barna for det kinesiske samfunnet. Det betyr at foreldre må få barna inn på de beste skolene, og ha råd til fritidsaktiviteter. De store forskjellene mellom skolene i kinesiske byer, fører blant annet til at foreldre føler seg ekstra presset til å kjøpe bolig der de gode skolene ligger. I tillegg er det få muligheter for god og rimelig barnepass. Dette skaper problemer for høyt utdannede, som er nettopp den målgruppa kinesiske myndigheter oppfordrer sterkest til å få flere barn.
– I mange familier har begge foreldrene karrierer, og uten god barnepass er det vanskelig å oppfordre folk til å få flere barn. Det er noe av det samme problemet man ser i søreuropeiske land, sier Haugen.
LES ANALYSEN: Store, besværlige Kina
Skulle begrense eksplosiv vekst
Ettbarnspolitikken ble innført i 1979 for å begrense en befolkningsvekst som da var eksplosiv. Foreldre som fikk mer enn ett barn måtte betale bøter til staten. Siden da har veksten i den kinesiske befolkningen avtatt, og mengden kinesere i arbeidsfør alder er nå på vei ned, mens andelen eldre er på vei opp. Også land som Vietnam og Singapore har hatt lignende politikk, med varierende hell.
I 2016 valgte man å gjøre ettbarnspolitikken til en tobarnpolitikk, men knapt to svangerskap senere ser det altså ut som kinesiske myndigheter velger å oppheve grensene for antall fødsler helt. Ifølge tall fra Verdensbanken er fødselsraten i Kina i dag lavere enn i Norge.
– Myndighetene er veldig klare over utfordringen med demografi, sier Haugen.
Tidligere har den unge, voksende befolkningen gitt Kina økonomisk drahjelp, mens nå begynner det å bli vanskeligere å få billig og god arbeidskraft i landet.
Ikke lenger rart med små familier
De mange årene med ettbarnspolitikk har dessuten ført til en kulturendring, mener forskeren. Man har vent seg til å ha små familier, det føles ikke rart lenger. Mange velger å få ett barn selv om de kanskje innerst inne har lyst på flere.
Heidi Østbø Haugen mener det ikke er noen enkel måte for myndighetene å løse problemet på.
– Kina holder på å bygge opp velferdstjenestene sine, men det hjelper lite med presset foreldrene føler i byene.
Måtte flytte for barna
Selv om politikken lenge har vært kjent som ettbarnspolitikk, fantes det alltid en rekke unntak. Etniske minoriteter har fått lov til å få flere barn. På landet har det alltid vært lov å ha to barn, og i noen regioner har ikke myndighetene håndhevet loven overhodet. Andre steder var det strengere.
– Jeg kjenner folk som måtte flytte til en annen del av Kina så sent som på 90-tallet, fordi foreldrene fikk et barn for mye, forteller Haugen.
LES OGSÅ: Muslimer interneres for omvending i Kina
Flere ulike idealer
I kinesisk kultur foretrekker man tradisjonelt å få gutter framfor jenter, og mange steder er denne preferansen fortsatt sterk. Haugen tror ikke lovendringen kommer til å gjøre store forandringer i denne kulturen, men påpeker at det er flere ulike idealer i kinesiske familier.
– En del familier ønsker å få én gutt, andre steder anser man en familie med én gutt og ei jente som komplett.
Haugen forteller også at som i andre samfunn, velger familier ofte å få et tredje barn dersom man har to av samme kjønn fra før. Tidligere måtte disse altså betale en bot, men dersom begrensningene fjernes, vil dette være helt uproblematisk.
Noen familier ønsker seg jenter
Preferansen for gutter har ført til en merkbar kjønnsubalanse i Kina, og man anslår at det blir født 118 gutter per 100 jenter i landet. Haugen peker på at det har fått noen familier til å endre planene sine, og ønsker seg jenter.
– Det er et enormt press assosiert med å få gutter, fordi når de skal gifte seg er det sosialt nødvendig for dem å ha en leilighet, god inntekt, og å kunne vise at de kan forsørge familien fra dag 1, sier hun.