Ap vil ikke binde seg til oppløsing av tvangsfylker

Ap-leder Jonas Gahr Støre befinner seg for tida i Finnmark, og sa i et intervju denne uka at dersom flertallet i fylkestinget ønsker det, vil Ap gå med på å avvikle sammenslåinga av Troms og Finnmark etter 2021.

Håpefullt Sp

– Det var en interessant avklaring. Vi mener det må gjelde mer enn Finnmark og Troms, det må gjelde alle tvangssammenslåtte fylker, ikke minst Viken, sier Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

Hun mener Støres uttalelser baner vei:

– Ap har stemt imot tvangssammenslåingene, så vi er litt kjent med standpunktet. Men Støre har ikke sagt like tydelig tidligere at han er villig til å foreta endringer i 2021. Vi mener det legger grunnlaget for at Sp og Ap kan lage en plan for å endre tvangssammenlåingene som nå gjennomføres, sier hun.

LES KIRSTI BERGSTØS GJESTEKOMMENTAR: «Sentraliseringspolitikken er som en blodigle»

Arnstad sier at forutsetninga er at fylkene selv ønsker å oppløses igjen.

– Hvis fylkene på det tidspunktet vil sammenslås, skal vi ha respekt for det. Men vi ser at den folkelige motstanden er veldig stor, særlig i Finnmark, Troms og i Viken.

Ikke bastant

I en kommentar til Vårt Land sier Støre at uttalelsen han kom med gjaldt Troms og Finnmark spesifikt.

– Min uttalelse er en gjentagelse av det Ap har sagt, nemlig at vi er imot tvangssammenslåing av disse fylkene, sier han.

Han har ikke svart på Vårt Lands spørsmål om hvorvidt muligheten for reversering gjelder også Viken, men han åpnet overfor NRK også i den saken for å gjøre endringer hvis lokalpolitikerne ønsket det. Støre sier at dette ikke er noen sak ved høstens valg og at det handler om andre ting.

LES OGSÅ: 103 lokallag mistar statsstøtta i valåret 2019

Arnstad mener derimot at velgerne bør tenke på dette også i høst.

– Hvis lokalvalget gir et tydelig signal om at velgerne ikke er veldig begeistra for tvangssammenslåingene, og gjennomføringen ikke skjer før i 2020, er det etter vår mening fullt mulig å endre noen av sammenslåingene, men ikke alle. Trøndelag har for eksempel da kommet for langt, sier Arnstad, som selv er trønder.

Vanskelig

Men å reversere endringer som er i gang er ikke enkelt. Forsker Yngve Flo ved Rokkansenteret hos UiB har forsket på kommunereformen. Han understreker at han ikke har sett direkte på forutsetninger eller konsekvenser av en reversering, men han har noen generelle tanker.

Flo viser til at sammenslåingene ble vedtatt i juni 2017.

– I alle nye fylkeskommuner, kanskje med unntak av Troms og Finnmark som ble lagt på is en tid, har det skjedd svært mye for å forberede fusjonen. Organisatorisk, administrativt, personellmessig og så videre. Hvis en reversering potensielt først skjer etter valget i 2021, har fusjonsprosessene foregått i fire år, sier han.

Flo viser til at den regionale staten (som fylkesmannen, journ. anm.) ble endret i samsvar med nye fylkesgrenser alt i 2018.

Stor kostnad

Alt i alt tror Flo det blir veldig utfordrende for dem som prøver seg på en reversering.

– Jeg kan ikke si at en reversering er umulig, men det vil være svært ressurskrevende, det vil ha store politiske kostnader – og det kan potensielt sette hele fylkeskommuneordninga i spill, sier han.

LES OGSÅ: De nye ­Sp-velgerne

– Gir dere velgerne falske forhåpninger ved å snakke om reversering, Arnstad?

– Vi gir ikke velgerne falske forhåpninger. Vi gir dem en mulighet til å påvirke utviklinga framover. Da må de stemme på dem som er åpne for endringene, sier hun.

---

Regionreformen

• Regionreformen ble behandlet av Stortinget 8. juni 2017. Hovedmålet med reformen er å redusere antallet fylker. Regjeringa skriver på sine sider at «større og mer funksjonelle fylkeskommuner vil styrke både lokaldemokratiet og vekstkraften.»
• Etter at reformen er fullt iverksatt fra 2021 vil det være 11, ikke 19, fylker.
• Sammenslåinga av Sør- og Nord-Trøndelag til Trøndelag ble iverksatt alt fra 2018. Fra 2020 skal de fem nye fylkene Agder; Viken; Vestfold og Telemark; Innlandet og Vestland tre i kraft.
• Den siste sammenslåinga er Troms og Finnmark, fra 2021. Nordland, Oslo, Rogaland og Møre og Romsdal forblir egne fylker som i dag.
• Noen av sammenslåingene har vært frivillige i den forstand at de er bekreftet i fylkestingene, andre har vært tvangssammenslåinger der fylkestingene er uenige med Stortingets vedtak.

---