De nye ­Sp-velgerne

Senterpartiets landsmøte som ble avholdt denne helgen, var det største siden Bondepartiet ble dannet i 1920.

Tre ganger så store

De siste fem årene, under Trygve Slagsvold Vedums ledelse, har Sp hatt en eventyrlig vekst. ­Vedum fortalte i sin tale til lands­møtet at partiet får over 20 nye medlemmer hver eneste dag. Men hvor kommer disse velgerne fra?

Selv om Vårt Lands målinger varierer frå måned til måned, avtegner det seg et bilde fra bakgrunnstallene til Norstat. Storparten av de nye velgerne kommer fra to partier: Frp og Ap. Også små partier som KrF og Venstre lekker kraftig til Sp. Men siden partiene er mindre, utgjør deres lekkasjer en lavere andel av Sps vekst.

Likevel er det interessant å se nærmere på alle de nye tre gruppene med nye v­elgere: Den tidligere Ap-velgeren, den tidligere Frp-velgeren og ­sentrumsvelgeren som ikke føler seg hjemme i dagens ­regjering.

Fra Frp til Sp

Frp gjør det dårlig i en rekke målinger og avgir mange velgere til Sp. For mange av disse fremstår Sp som det nye motstrømspartiet som snakker «den politiske eliten» midt imot og står for en stram innvandringspolitikk.

Mens regjeringen, med Høyre i spissen, framstår som globaliseringsorienterte for mange, så er Sp et tydelig nasjonal­konservativt alternativt som løfter fram nasjonale verdier og eierskap. Mens Frp holdt munn da NSBs nye navn Vy ble presentert, så refset Sp navneskiftet. Sps kamp mot et tungt byråkrati og ekspertvelde ­faller i god jord.

Sp har også vært en tydelig talsmann i deler av ­skatte- og avgiftspolitikken. Særlig i spørsmålet om ­bensinavgift. Dette faller i god jord hos ­mange tidligere Frp-velgere. Et annet eksempel er at regjeringen har fjernet pendler­fradraget.

Fra Ap til Sp

Aps lekkasje til Sp har vart over tid, og har flere forklaringer. Den mest åpenbare forklaringen er gamle Ap-­velgere som ønsker en mer kraftfull motstand mot regjeringens distrikts- og reform­politikk. Vi ser denne ­flukten fra Ap til Sp særlig sterkt i ­Finnmark. Der har ­motstanden mot ­sammenslåing vært voldsom.

Det er også en stor gruppe som opplever at Ap er utydelig i sin motstand mot regjeringens ­­
EU- og EØS-tilpasninger, og som er kritisk til at Ap støttet regjeringens ja til Acer.

Sp stjeler også ­velgere ­indirekte fra Ap. Hele tre av fire fagorganiserte som i ­februar ­ønsket et ­regjeringsskifte, ­vender tommelen ned til ­regjeringens arbeidslivs­-
politikk. Når en del av disse r­ømmer fra samtlige regjeringspartier, er det Sp som får den veksten Ap vanligvis ville nytt godt av.

På bare fire måneder har Sp vokst i oppslutning blant LOs medlemmer – fra 8,4 til 13,5 prosent.

Fra Venstre/KrF til Sp

I denne gruppen finner vi ­sentrumsvelgere som ikke ­ønsker å støtte en regjering der Frp er med. Særlig på grunn av klima og flyktningpolitikken.

Det første året Venstre satt i regjering opplevde partiet betydelige lekkasjer til Sp. Nå ser vi den samme effekten i KrF, som har mistet både velgere og tillitsvalgte etter regjeringsvalget.

Slik Vårt Land har skrevet tidligere, var det stor ­motstand mot Frp i både Venstre og KrF på velgernivå. Den store og ­nasjonale Medborgerundersøkelsen fra Rokkansenteret og Universitetet i Bergen viste at blant Venstre og KrFs velgere var det henholdsvis 85 og 72 prosent som mislikte Frp. Det er grunn til å tro at det er en del av disse som nå flykter til Sp og sender Venstre og KrF langt under sperregrensen.

Det er dermed en svært mangslungen gruppe velgere Sp nå har fått på lag. Det er åpenbart at det kan bli en krevende øvelse for partiet å holde på alle gruppene samtidig – over tid.