73-åring ønsker seg høyere pensjonsalder

Etter at Zimbabwes president Robert Mugabe (93) ble tvunget til å pensjonere seg, rettes nå blikket mot andre seiglivede makthavere på det afrikanske kontinentet.

LES MER: Vil gi Zimbabwe ny start

Av de lengts regjerende peker Ugandas president Yoweri Museveni (73) seg ut. Allerede i 2005 sørget han for å belønne parlamentarikere rundhåndet for å sikre støtte til en grunnlovsendring så presidenten kunne sitte mer enn to perioder.

Vil flytte på aldersgrense

Nå er det bare én begrensning mot at Museveni kan sitte på livstid, bortsett fra å sikre seg velgernes støtte: Aldersgrense på 75 år for presidenten. Det er ennå en stund til valget i 2021, men nå er prosessen i god gang for å endre aldersbegrensningen i grunnloven.

Parlamentsmedlemmet Raphael Magywzi har påtatt seg jobben med å fremme et forslag for å få gjennom endringen som Museveni så sterkt ønsker seg. Det skjedde 4. oktober, bare en uke etter at spesialkommandosoldater raidet parlamentet etter intern uro der, med brodd mot parlamentarikere som er mot en slik endring.

LES MER: Afrika budsjettvinner

Motbør for presidenten

Nå pågår en heftig kamp for å sikre tilstrekkelig flertall for forslaget. Ifølge ugandiske medier blåser imidlertid vinden mot Musevenis innbitte ønske om å sitte på livstid. Etter å ha vært hjemme i sine distrikter og lyttet til velgermisnøye mot fortsatt Museveni-styre, skal en rekke parlamentarikere ha skiftet syn.

73 år gamle Museveni var lenge en kjæledegge blant politiske ledere i Vesten, som har sett romslig på hans opprinnelige ettpartistyre og hans påfølgende noe lemfeldige respekt for demokratiske spilleregler og menneskerettigheter.

Oppfatningen har vært at Museveni og hans statsbærende parti «National Resistance Movement» (NRM) tross alt har ført en relativt moderat og stabiliserende politikk, i en region preget av tallrike tunge konflikter.

LES MER: Kritikk mot skolebistand

Geriljasoldaten som tok makten

Geriljasoldaten Museveni kom til makten 29. januar 1986, da han høstet takknemlighet både hjemme og ute for sitt bidrag til å få avsluttet den femårige borgerkrigen i landet.

Maktskiftet innebar et etterlengtet brudd med skrekkregimene til Idi Amin og Milton Obote. Lenge var det derfor internasjonal gehør for Musevenis syn om at landet hadde behov for en lang periode med stabilitet før det var modent for reelt demokrati.

Støtten ble ikke svekket av at Museveni på 90-tallet ledet Uganda gjennom en gylden periode med en årlig økonomisk vekst på over sju prosent, samtidig som hans soldater kjempet – riktig nok lenge uten stort hell – for å slå ned den beryktede Herrens motstandshær (LRA).

LES MER: Tviholder på afrikansk makt

Misnøyen øker i Uganda

Nå begynner tålmodigheten å tære på, ikke minst på hjemmebane. En fersk rapport fra International Crisis Group (ICG) beskriver økende misnøye og motsand i befolkningen:

Økonomien har bremset opp, ledigheten er skyhøy særlig blant unge, og styringen bærer preg av korrupsjon, nepotisme og klientisme. Statlige penger rekker sjelden til gjennomgripende løft innen for eksempel helse, utdanning og landbruksutvikling.

I stedet porsjoneres midler ut som tilskudd og billige lån til visse målgrupper, «designet for å sikre politisk støtte», ifølge ICG.

LES MER: Frigjøringshelt ble despot

Økende kriminalitet

Samtidig som økonomisk vekst knapt holder tritt med befolkningsøkningen, øker lovløshet, kriminalitet og etnisk vold. Museveni møter misnøyen ved å styrke spesialkommandostyrkene, som har som sentral oppgave å verne maktgrepet til presidents krets.

I likehet med Robert Mugabe som nettopp ble tvunget til å gå av, har også Museveni unngått å utpeke en arvtaker i partiet. Symptomatisk nok er det to familiemedlemmer som har vært fremst i de spekulasjonene: Kona Janet Museveni som i fjor fikk jobben som utdanningsminister, og sønnen Muhoozi Kainerugaba, presidentens rådgiver.

Denne nepotismen har åpnet opp for en outsider som Robert Kyagulanyi, bedre kjent som reggaestjernen Bobi Wine. I sommer ble han overraskende valgt inn i parlamentet, med bred appell ikke minst blant unge og blant fattige slumbeboere.