Middels karakter til norsk skolebistand

En evalueringsrapport fra amerikanske The KonTerra Group peker på betydelig forbedringspotensial, hvis bare norske myndigheter tar sterkere grep.

For å få opp kvalitet og effektivitet i denne type skolebistand, etterlyser de langt bedre koordinering fra myndighetene, samt bedre evne til å systematisere og lære av den kunnskapen og erfaringen man høster.

LES MER: Vil prioritere jenter på skolebenken

Kritiserer «passiv tilnærming»

– Den norske regjeringens velvillige, men stort sett passive tilnærming (...) har medført at bistanden samlet sett ikke er blitt noe større enn summen av enkeltdelene, kritiserer rapporten, som er bestilt av Evalueringsavdelingen i bistandsdirektoratet Norad.

Den påpeker at norske myndigheter i stor grad baserer seg på at de sivile organisasjonene som får penger for å drive skolebistand for barn i krise- og konfliktområder, gjør en god jobb.

– Norges støtte gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner kan karakteriseres ved at den ikke oppnår sitt potensial til å oppnå større gevinster av innsatsen, heter det i rapporten.

LES MER: Afrika ble budsjettvinner 

Tre milliarder kroner siden 2008

Totalt har norske, frivillige organisasjoner fått nærmere tre milliarder kroner til å drive utdanningsbistand i kriseområder de siste åtte årene.

Redd Barna og Flyktninghjelpen er de to desidert største av 33 norske organisasjoner som har fått midler til denne typen bistand siden 2008.

Samlet har de to organisasjonene forvaltet drøye 70 prosent av 2,85 milliarder bistandskroner på dette området de siste åtte årene, altså over to milliarder kroner. De får i evalueringen stort sett ros for gode analyser, planer og mekanismer for å inkludere de kriserammede og lokalsamfunnene.

LES MER: Mindre norsk bistand til fattige
LES MER: UD avviser bistandskritikk

Basert på tillit til frivillige

Utstrakt bruk av frivillige organisasjoner står sentralt i den norske modellen for forvaltning av bistandsmidler.

Avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad påpeker at Utenriksdepartementet baserer seg på stor grad av tillit til at norske sivilsamfunnsorganisasjoner gjør gode behovsvurderinger, og er flinke til å utføre bistandsoppdrag.

– Det viser seg både her og i annet bistandsarbeid at de får til gode resultater hver for seg. Der det svikter er å se arbeidet i sammenheng, overføre læring og fordele ansvar. Det trengs også bedre dokumentasjon av hva som er gjort og av resultatene man oppnår, sier Bastøe.

LES MER: Bistand uten strategi

Norge «vil så mye» med bistanden

Evalueringsdirektøren påpeker at man fra norsk side «vil så mye» med bistand og nødhjelp. Ofte får vi det godt til, og aktører ute i feltet uttrykker stadig takknemlighet for norsk engasjement, finansiering og fleksibilitet.

– Poenget er at effekten kunne blitt større dersom vi koordinerte og systematiserte innsatsen bedre, sier Bastøe.

– Vi burde fått mer utvikling ut av pengene?

– Ja, dersom vi konsentrerte oss om litt færre ting, med litt bedre bemanning, og med litt mer oppmerksomhet om dokumentasjon og planlegging.

LES MER: Tidligere statsminister drevet av fattig bakgrunn

Solberg ivrig global pådriver

Statsminister Erna Solberg har selv frontet en rekke viktige norske og internasjonale initiativ for å hjelpe flere barn i fattige og konfliktfylte land til skolebenken. Da hun i høst deltok på et topptungt møte i FN i New York om global utdanning, fikk Solberg uhemmet ros av Gordon Brown:

– Ingen har jobbet hardere for å gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle. Hun har vært og er en forkjemper for utdanning verden rundt, skrøt britenes tidligere statsminister.

Evalueringen fra The KonTerra Group bekrefter da også at norske bistandsmilliarder har fått mange tusen barn på skolebenken i krise- og konfliktområder. For eksempel har norske organisasjoner de siste årene støttet 45.000 barn med utdanning i Somalia, og 23.000 barn i Sør-Sudan. I tillegg støttes utdanning av lærere og skolebygging.

LES MER: Sviket i Sør-Sudan

Kan bli bedre på flere felt

Likevel peker rapporten på en rekke forbedringsmuligheter. Det rettes kritikk mot mangel på tydelige prioriteringer for hvert enkelt land, og mangel på analyser som grunnlag for hva man skal støtte i hvert land.

Samtidig er finansieringen preget av kortsiktighet som er lite tilpasset tiltak innenfor utdanning. Rapporten påpeker at den gjennomsnittlige tiden man er fordrevet fra konflikt er hele 17 år.

– Det innebærer at mange barn har hele sin oppvekst i flyktningleirer eller fordrevet på andre måter. Dette blir barnas hjem, og det er her de får sin grunnleggende utdanning. Dette er langvarige kriser som krever komplekse og langsiktige tiltak, understreker Per Øyvind Bastøe.

Tematisk satsing

Norske myndigheter har de siste 10–15 årene i stor grad gått bort fra å lage strategier for hvert enkelt land. I stedet har man hatt en tematisk orientering, der utdanning, regnskogbevaring, helse og andre bistandssatsinger er blitt mer løsrevet fra enkeltlandenes behov.

– Jeg er skeptisk til en for ensidig tematisk tankegang der man ikke ser de enkelte landenes behov sterkt nok. Norsk bistand er blant annet innrettet ut fra at ambassadeansatte er en relativt kort periode i partnerlandene, selv om de har gjort en god innsats der. Det går ut over langsiktigheten, sier avdelingsdirektør Per Øyvind Bastøe i Norad.