Tviholder på afrikansk makt

Tidlig på nyåret måtte Gambias president Yahya Jammeh omsider gi seg etter 22 års vanstyre, til tross for at han nektet å godta nederlag da Adama Barrow vant valget. Til slutt måtte han tvinges i eksil av nabolandenes militærstyrker.

I august gikk det fredeligere for seg da Angolas president Jose Eduardo dos Santos ikke stilte til gjenvalg, og dermed gav seg etter 38 stadig mer autoritære år ved makten.

Rekken med afrikanske ledere som har klynget seg til makten er lang. Mange aldrende despoter har endt opp i eksil i afrikanske naboland med solide formuer.

De siste 10 årene er rekken blitt ganske lang av ledere som mer eller mindre er tvunget fra makten:

• Etter at hæren tok makten, rømte Burkina Fasos president Blaise Compaoré i 2014 til Elfenbenskysten etter 27 års styre.

• I Sentralafrikanske republikk ble president François Bozize avsatt i et kupp i mars 2013, etter ti år ved makten.

• Malis president Amadou Toumani Touré ble styrtet i et statskupp i 2012, etter 10 år ved makten.

• I 2011 ble Libyas diktator i over 40 år, Muammar Gaddafi, drept etter at en internasjonal flystyrke grep inn i et opprør mot regimet i landet.

• I 2012 var det Elfenbenskystens president Laurent Gbagbos tur til å bli kastet med makt etter ti års styre, etter å ha nektet å erkjenne valgnederlag mot Alassane Ouattara.

• Under den arabiske våren i 2011 ble både Egypts president Hosni Mubarak og Tunisias president Zine El Abidine Ben Ali tvunget til å gå av, begge etter flere tiår ved makten.

• I 2009 ble Madagaskar rammet av politisk uro, da et militærstøttet kupp ledet av Andry Rajoelina kastet den folkevalgte president Marc Ravalomana­na.

I DR Kongo sitter president Joseph Kabila på stadig lengre overtid, mens Burundis president Pierre Nkurunziza endret grunnloven for å sikre seg en ny periode.

I Uganda har Yoweri Museveni snart sittet ved makten i 22 år, mens Paul Kagame ble gjenvalgt som Rwandas president for ytterligere sju år i august.

LES MER: Frigjøringshelten endte som despot