Vi trenger skeiv teologi

Kjære Simon Stisen! Det er helt fint at du ønsker deg en kirke som frimodig fremholder idealer for seksualitet som trofasthet, forpliktelse, monogami, og inngåelse av paktrelasjoner.

Men for at du kan bli inkludert i disse idealene, skal du vite at mange skeive kristne i mange år måtte protestere mot kirkelige autoriteter, mot kristen forkynnelse, mot Bibelen selv som fordømte oss og ikke ville slippe oss inn. Det viktigste dogmet om seksualitet, forpliktelse og monogami var at det bare gjaldt for mann og kvinne.

Seksualitet var bare heteroseksualitet, for homofile var det bare livslangt sølibat som var en mulighet. Dette var det Åpen Kirkegruppe kjempet mot i 40 år til Den norske kirke forandret seg og brøt med tidligere dogmer og bibelsyn og slapp inn skeive. Og det er dette Skeivt kristent nettverk kjemper for i mange kirkesamfunn i dag.

Uten disse kampene og kritikken av tradisjonell etikk og bibelbruk ville det ikke vært noen kirker som aksepterte at dine ønsker skulle gjelde deg som en homofil mann. Og du vet at det fortsatt er mange kirkesamfunn som ikke vil la deg dele disse forpliktelsene i forhold til en annen mann. Derfor er du avhengig av den kampen som skeiv teologi har ført og fører.

Skremmebilder

Snakk med norske skeive om skeiv teologi, ikke slå oss sammen med skremmebilder fra USA av alle mulige former for seksualitet som følger av skeiv teologi. Det skaper et vrengebilde av skeiv teologi.

For skeiv teologi er mer enn en diskusjon om seksualitet og kjønn, selv om det står sentralt i den linken SKN viser til, og som Eir Andrea Ihlang Berg utdyper (VL 2. mai).

På nettsiden peker SKN til det som er felles for skeiv teologi: Den utfordrer majoritetens makt til å definere kristendom og seksualitet, og ser kristendommen gjennom skeives gudserfaringer. Derfor har skeiv teologi mye til felles med andre minoriteters erfaringer av å være undertrykket, men det spesielle er at undertrykkelsen er knyttet til seksualitet og kjønn.

En bredde

Å gjøre slutt på denne undertrykkelsen i kirken tar mange former og forskjellige uttrykk for skeiv teologi. Den må vise seg i gudstjeneste, liturgi og sjelesorg, slik det diskuteres i en bok om å åpne nattverdsbordet for skeive (Queering Christianity, Finding a place at the table for LGBTQI Christians).

Et skeivt perspektiv kan åpne opp for nye måter å se bibeltekster på, som i fordypningsoppgaven i teologi til Alex Ramstad Døsvik, den første åpne transperson som ble ordinert til prest i Norge. Den er en skeiv lesning av Jesu forhold til tre disipler i Johannesevangeliet («Jesus og ‘vennene’ hans»).

Men skal skeive kunne delta i menighetene på lik linje med streite, må menighetene gi rom til skeives erfaringer

Selv har jeg skrevet om Jesus som «skeiv» (Putting Jesus in His Place). Jeg hevdet ikke at han var homofil, men at han brøt med etablerte former for maskulinitet, autoritet og makt, og dermed var «skeiv» i forhold til mannsidealer i samfunnet.

Disse eksemplene viser noe av bredden i skeiv teologi. Mange vil være skeptiske til «skeive» lesninger av Bibelen, men de er nødvendige for at det skal bli plass til skeive i kirkene. De gir hjelp til å se hvor mannsdominert og heteronormativt lesningene har vært, og de åpner for ny innsikt om det mangfoldet som ligger i bibeltekstene – og også i våre menigheter.

Lag lesegrupper

Ta boken til Hilde Raastad, Skeiv nåde, med prekener og tekster fra den lange kampen hun sto i som Norges første åpne lesbiske prest. Tekstene er samlet rundt fire temaer som Hilde «opplever som vesentlige sider av en kristen tro: Vi er alle skapt i Guds bilde, vi er kalt til å leve i Guds risiko, vi er Gudsrikes tegn i verden (jordens salt og verdens lys), og vi hører alle til i Guds kjærlighets armer.»

Mange vil være skeptiske til «skeive» lesninger av Bibelen, men de er nødvendige for at det skal bli plass til skeive i kirkene

Dette høres selvfølgelig og kjent ut – men Hilde bærer fram de bitre erfaringene om at mange ganger omfatter det selvfølgelige ikke skeive. Og så makter hun å gjøre de bitre erfaringene om til forkynnelse av at Gud er der – med sin «skeive nåde».

Men skal skeive kunne delta i menighetene på lik linje med streite, må menighetene gi rom til skeives erfaringer. Jeg vil anbefale å lage lesegrupper med skeive og streite rundt Skeiv nåde slik at streite kan oppdage hvordan skeive opplever kristen forkynnelse og miljø. Det kan bli en inngang til en felles samtale og til at menighetene forandrer seg.