Hun visste ikke at mannen hennes bar på en overgrepsfortelling

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

– Jeg har aldri sett ham sånn før. Han satt med avisa og sa om og om igjen at jeg måtte lese det som stod der. Så sa han: Jeg har en liknende opplevelse.

Det forteller «Ingrid», kona til en av mennene som har tatt kontakt med Vårt Land etter at avisa i januar fortalte om pensjonert prest Gunnar Farsunds opplevelser med den kjente forkynneren og sjelesørgeren Einar Lundby (1894-1978).

Farsund fortalte at han som 19-åring ble utsatt for et seksuelt overgrep i en sjelesorgsituasjon med Lundby da sistnevnte var 70 år.

Fortalte det til kona for første gang

«Ingrid» og «Halvard» har vært gift i 41 år. Einar Lundby var en nær venn av Halvards familie.

– Jeg husker at svigerfar snakket om Lundby med stor varme. Han var en stor stjerne i familien, forteller Ingrid.

Lundby, en av initiativtakerne til Modum bad, som etter et «åndelig gjennombrudd» i 1934 oppga legepraksisen for å være predikant og sjelesørger, er blitt referert til utallige ganger i norsk kristenliv. Han er blitt kalt Nordens største karismatiker, og biskop Eivind Berggrav beskrev ham som «det nærmeste Norge kommer en profet».

Men for Halvard var den nære familievennen og profilerte forkynneren ingen stjerne. Han satt med erfaringer ingen i familien visste om, heller ikke kona hans.

Inntil nå.

Hun visste ikke at mannen hennes bar på en overgrepsfortelling. En overgrepsfortelling i Vårt Land gjorde at «Halvard» (73) for første gang fortalte kona si en vond hemmelighet han hadde båret på hele sitt voksne liv.

---

Einar Lundby (1894-1978)

  • Profilert forkynner og sjelesørger
  • Vokste opp på gården Buttekværn i Brumunddal
  • Avla medisinsk embetseksamen 1920 og praktiserte deretter som distriktslege, blant annet i Bardu og Målselv. Åpnet legepraksis i Brumunddal i 1925
  • Var en drivende kraft ved opprettelsen av Norges Kristelige Legeforening. Leder av foreningen i 15 år og ble valgt til æresmedlem
  • Åpnet i 1949 Solborg på Jevnaker, et hvilehjem etter engelsk mønster
  • Ledet hvilehjemmet Solborg på Jevnaker i mange år og var en aktiv pådriver til opprettelsen av Modum bad og Institutt for sjelesorg
  • Da Solborg ble solgt i 1964, ble inntekten fra salget brukt til å reise Institutt for Sjelesorg, Einar Lundbys stiftelse på området til Modum bad

Kilde: Norsk biografisk leksikon

---

Fem har tatt kontakt med Vårt Land

Reaksjonene har vært mange etter at Vårt Land skrev om Farsunds opplevelse i en sjelesorgsituasjon med Lundby. I samme sak kom det frem at Vårt Land også kjenner til fire andre fortellinger om grenseoverskridende atferd med den profilerte sjelesørgeren.

Den norske kirke definerer grenseoverskridende seksuell atferd som «at en gjør noe som ikke viser respekt for en annen persons grenser».

Etter at saken ble publisert har ytterligere fem menn uavhengig av hverandre skrevet til avisa og fortalt om liknende opplevelser med Lundby.

Vårt Land har intervjuet to av de fem som har tatt kontakt, og konene deres. De ønsker å være anonyme, på grunn av belastningen de opplever det vil innebære å stå frem. De har derfor fått fiktive navn.

Ingen av dem anmeldte noen gang det de opplevde. De fortalte kun om opplevelsene til ytterst få personer i omgangskretsene sine. Vårt Land har snakket med disse personene.

Einar Lundby, år ukjent, sannsynligvis midten av 1970-tallet

Hadde en identitetskrise

– Det var veldig spesielt å hente Vårt Land den lørdagen. Det som hendte med meg, er mange år siden, men egentlig har jeg gått og ventet på det.

Det sier «Andreas» (81), en av de fem mennene som har kontaktet Vårt Land.

– Han kom ut på kjøkkenet til meg og utbrøt «Endelig!», forteller kona hans.

– Nå føler jeg for min egen del at jeg har oppnådd det jeg ville: Nå er også denne siden ved Einar Lundby blitt kjent, sier Andreas.

Han møtte Lundby på et mannsmøte på slutten av 1960-tallet. Han var selv i starten av 20-årene på det tidspunktet, og hadde over lengre tid slitt med angst.

– Jeg hadde en identitetskrise, rett og slett, forteller 81-åringen i dag.

En god venn av ham anbefalte ham å bli med på mannsmøtet.

– Da var denne Lundby der. Jeg skjønte fort at han var som en mirakelmann å regne. Da han hadde talt ferdig, var det noen som spurte om jeg ikke ville snakke med ham om problemene mine.

Endelig kom det frem, det som jeg har trodd hele veien: Dette er ikke bare meg, det er jeg hundre prosent sikker på

—  «Andreas» (81)

Fortalte kona det med en gang

Andreas tenkte det ikke kunne skade å snakke med sjelesørgeren, så han ble med ham på et enerom.

– Han fortalte meg at Gud var glad i meg. At han var glad i meg. Så ga han meg en klem, og så et kyss på kinnet. Så et kyss på munnen og en hånd på låret mitt. Jeg husker jeg tenkte: «Hva i alle dager er dette?»

– Hva gjorde du med det?

– Jeg tok hånda hans vekk, men han la den der igjen. Så jeg tok den vekk igjen, og så husker jeg det som at det var over. For meg var det et overgrep, selv om han ikke kom noe vei.

Han fortalte det han hadde opplevd til kona si med en gang han kom hjem. Det bekrefter også hun.

– Da sa jeg til henne at jeg ikke kunne snakke med noen andre, for ingen ville tro meg. Han var jo en guru.

Modum Bad.

– Dette er ikke bare meg

Likevel fortalte han det til en annen kamerat raskt etterpå. I senere tid fortalte han det også til en tredje kamerat. Vårt Land har snakket med sistnevnte, som bekrefter Andreas sin historie.

Det gjorde sterkt inntrykk på Andreas å lese Gunnar Farsund sin fortelling i Vårt Land.

– Lundby har jo gjort vondt mot meg. Det har ligget og tært på meg. Endelig kom det frem, det som jeg har trodd hele veien: Dette er ikke bare meg, det er jeg hundre prosent sikker på.

Andreas tror også at den kjente sjelesørgeren har hjulpet mange mennesker.

– Jeg betviler ikke det. Men han har også ødelagt for mange. For meg var det et overgrep som ødela min tiltro til kristne ledere.

Kona: – Ansiktet ditt vrengte seg

I dag er Andreas aktiv i sin lokale menighet og presiserer at han har levd et godt liv. Likevel har opplevelsen hans med Lundby påvirket forholdet hans til kristne autoriteter. Det bekrefter også kona hans:

– Når noen har begynt å snakke begeistret om Lundby i sammenhenger du har vært, så har jeg sett på ansiktet ditt at det vrenger seg.

Andreas kjenner seg igjen:

– Ja, da orket jeg ikke høre mer. Det er sånn det er å bli veldig skuffet over et menneske du egentlig hadde tillit til.

Overgrepsekspert: – Tillit og makt kan misbrukes

– Jeg tror jeg reagerte slik veldig mange andre reagerte. Jeg ble trist og lei meg for at mennesker man har sett opp til, har gjort overgrep mot eller krenket andre mennesker, svarer professor emeritus Tormod Kleiven ved VID vitenskapelige høgskole på spørsmål om hvordan han reagerte da han leste Vårt Land-saken i januar.

– Men jeg ble ikke overrasket, understreker Kleiven.

I mer enn 20 år har han forsket på seksuelle overgrep i kristen kontekst. Han er også en del av Den norske kirkes samarbeidsråd for overgrepsproblematikk, som diskuterer saker som angår seksuelle overgrep for Den norske kirke.

– Dette er en erkjennelse av at overgrep og krenkelser skjer i alle sammenhenger, og blant de som har posisjoner i samfunnet som gir dem mulighet til det. Det er en del av historien vår – også i kirkelige sammenhenger. Tillit og makt kan dessverre misbrukes.

– Hva kan kirker gjøre for å forebygge at slik tillit og makt misbrukes?

– En kan skape mer åpenhet om at misbruk av tillit og makt skjer, og ha fokus på og respekt for de som er utsatt.

Tormod Kleiven.

Tenkte han burde slå ham ned

Også «Halvard» opplevde å få tilliten til Einar Lundby ødelagt. Han vokste opp med Lundby som en nær venn av familien. De pleide ofte å stikke innom den profilerte forkynneren da de var i Brumunddal, der sjelesørgeren bodde.

Halvard forteller at han ble utsatt for seksuelle overgrep fra Lundby to ganger. Den første gangen sier han at Lundby presset ham opp mellom en dør og en vegg og «stakk tunga ned i halsen» på ham.

– Det kom helt uventet, og jeg ble nesten paralysert. Hva i all verden er det som foregår, tenkte jeg.

Han forteller også at Lundby tok ham i skrittet.

– Jeg tenkte at jeg burde slå ham ned. Men det klarte jeg ikke. Jeg så ingen fluktmulighet. Jeg ble helt sjokkert og paralysert. Da jeg gikk, var jeg rasende. Men jeg ble tatt på senga. Det kom som en stor overraskelse.

Fortalte det kun til én person

Etter å ha opplevd det samme en gang til kort tid etter, brøt Halvard kontakten med Lundby, ifølge ham selv.

– Fortalte du det til noen?

– Kun én person. En kamerat. Og han fortalte at han hadde opplevd det samme.

Vårt Land har vært i kontakt med kameraten. Han ønsker ikke stå frem med sine opplevelser, men synes det er viktig at Vårt Land skriver om tematikken, og at Gunnar Farsund ikke blir stående alene etter den første saken. Vårt Land er kjent med detaljene også i denne mannens historie.

For Halvards kone kom det som et sjokk å høre mannen fortelle etter å ha lest Vårt Land i januar. Likevel ble hun ikke overrasket over at han hadde holdt det skjult for henne i så mange år:

– Folk som gjør overgrep påfører andre skam og ingen tør å snakke om det, sier hun.

Hun visste ikke at mannen hennes bar på en overgrepsfortelling. En overgrepsfortelling i Vårt Land gjorde at «Halvard» (73) for første gang fortalte kona si en vond hemmelighet han hadde båret på hele sitt voksne liv.

Åpenhet som det viktigste

Biskop emerita i Hamar bispedømme, Solveig Fiske, tok grep da hun i 2016 fikk vite om Gunnar Farsunds opplevelse med Einar Lundby.

Hun valgte å informere både biskopene i Den norske kirke, prostene i Hamar der Lundby hadde holdt mest til, og Vake kirkelig ressurssenter mot seksuelle overgrep.

– Det avisa forteller i artikkelen om Hamar bispedømmes håndtering er bra, men det er ikke nok til å svare på om kirka gjorde nok, sier Tormod Kleiven.

Han mener det viktigste må være at kirka setter åpenhet som det aller viktigste.

– Det kan gjøre at noen andre får anledning til å fortelle sin historie. Å forholde seg til vonde opplevelser er mye vanskeligere når man må gjøre det alene.

Tormod Kleiven.

– Kan gi redusert livskvalitet

Kleiven forteller at Den norske kirke tidligere ikke hadde forutsetninger for å håndtere slike saker. Da overgrep fant sted, ble de fort karakterisert som «spesielle tilfeller», forklarer han.

– Det ble gitt en form for diagnose eller karakteristikk som gjorde den som hadde begått overgrep annerledes enn oss andre. Dermed hadde ikke kirka forutsetninger til å se at også den som forgriper seg på andre, kan være vanlige, friske mennesker. Historien viser at de som i kirkelig sammenheng har begått overgrep i stor grad er mennesker som mange har tillit til.

– Flere av de Vårt Land har snakket med, har båret på dette i minst 50 år. Hva gjør det med et menneske å bære på slike ting så lenge?

– Det korte svaret er redusert livskvalitet. Det legger begrensninger på hvordan man kan leve et godt liv, og jeg mener at det bidrar til å devaluere selvforståelsen av å være menneske.

Dette er noe jeg har gått og båret på. En traumatisk opplevelse som jeg ikke ble kvitt

—  «Halvard» (73)

– Fortielse har vi holdt på med altfor lenge

Anne Louise Skoland er daglig leder i Vake. Hun forteller at Vårt Lands sak om Einar Lundby er blitt diskutert på en av samlingene hos dem.

– Dette er definitivt en tematikk som berører oss, og som dessverre ikke er ukjent for oss. Vi blir ikke så overrasket over at disse sakene kommer, sier Skoland.

Samtidig understreker hun hvor trist det er og at hun ikke hadde grunn til å tenke at Einar Lundby var en person å ha mistanke til.

– Men at sakene skjer, at den type brister finnes også hos kristenledere, er dessverre et faktum.

Skoland mener dette er en type saker som ikke skal ties i hjel.

– Fortielse har vi holdt på med altfor lenge. Av hensyn til dem som har opplevd dette, skal vi heller snakke det i hjel. Det tror jeg dessverre aldri vi får gjort, men det er helt essensielt at vi i det hele tatt våger å prate om det. Bare på den måten kan vi også forhåpentligvis få bukt med denne tematikken i større grad. Selv om vi aldri kommer helt i mål.

Olaug Bollestad besøker Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

– Å fortelle kan fungere som en oppreisning

Hun mener de som forteller om grenseoverskridende atferd fortjener å bli trodd.

– For at de på en god måte skal kunne leve videre, så er det essensielt å bli trodd og få lov til å komme frem med sin sak. Vi kan ikke bidra til en glorifisering av døde hvis det har skjedd ting som ikke har vært bra. Vi må kunne adressere og snakke om det på en ordentlig måte.

Samtidig ser Skoland utfordringen med at den som anklages i dette tilfellet ikke kan forsvare seg.

– Det er et dilemma, men samtidig må det veie tungt at mennesker som har båret på dette et helt liv, må få lov til å komme frem med det og bli trodd. De må få kjenne på den oppreisningen det kan være å bli trodd og skjønne at det ikke var deres feil.

Hun påpeker skammen som ofte følger med et overgrep.

– I så måte kan det være viktig å se at det er flere som har opplevd det samme – det kan også fungere som en oppreisning.

Vi kan ikke bidra til en glorifisering av døde hvis det har skjedd ting som ikke har vært bra

—  Anne Louise Skoland, daglig leder i Vake

– Tar ofte år før man er villig til å dele

Skoland mener også at de som i dag er kristenledere kan lære av historiene om Lundby.

– Det handler om å ta på alvor hvilken posisjon man tar overfor sårbare personer. Det ansvaret man som leder har for en relasjon som oppstår, og ikke å opptre grenseoverskridende i den.

Vake har eksistert i snart 30 år, og har i 15 år hatt et spesifikt arbeid for utsatte menn. De har lang erfaring med den type historier som nå kommer frem i Vårt Land:

– Det tar ofte mange år før man er villig til å dele. Men da er det mulig å komme til et sted som hos oss, å få bearbeidet ting og få samtaler, enten individuelt eller i grupper. Sånn sett er vi ikke sjokkert over at sakene kommer frem. Dette er noe vi erfarer hele tiden.

– Sunt at det blir satt søkelys på

Halvard fortalte aldri familien sin om opplevelsene med Lundby. Selv om han ikke var i en sjelesorgsituasjon da det skjedde, har opplevelsene satt spor:

– Lundby hadde en veldig status og har det fortsatt. Dette er noe jeg har gått og båret på. En traumatisk opplevelse som jeg ikke ble kvitt. Det har ligget i bakhodet.

– Jeg opplevde at du ble veldig satt ut da du leste Vårt Land, sier kona.

– Ja, det ble et slags flashback på en måte, sier Halvard.

– Hvorfor er det viktig at dette kommer frem nå?

– Det er sunt at det blir satt søkelys på og luftet ut. Det kan være veldig mange som har opplevd akkurat det samme. Jeg vil tro det. Vi som har fortalt nå, var ikke enestående på noen som helst måte, svarer Halvard.

Kona hans er enig:

– Vi trenger å få et historisk perspektiv på det at en så høyt elsket mann, som gjorde så mye godt, også hadde en slik side. Det er viktig for at vi også i dag må være obs på mennesker som har veldig mye makt. Det kan minne oss på at vi skal være årvåkne.

Les sjefredaktør Bjørn Kristoffer Bores begrunnelse for at Vårt Land skriver om tematikken nederst i denne artikkelen.