Jeg leser i Vårt Land 4. april: «Ba prester adressere en «meget generøs» sluttpakke» – den omdiskuterte sluttpakken for Caritas’ tidligere generalsekretær.
Jeg regner med at Den katolske kirke i Norge er bundet av den arbeidsavtalen – og sluttpakken – som ble inngått med Marta Skretteberg. Jussen er trolig i orden. Det kan man ikke gjøre noe med. En krone er en krone selv om utbetalingen forsvares med at man skal ta midler fra et eiendomsfond. Det svekker kirkens økonomi, og er definitivt en kostnad med sine konsekvenser, hvordan man enn snur og vrir på det.
Det finnes ikke «gratis» penger! Magne Lerø skrev for kort tid siden (VL 18.03) om byråkratiseringen i Den norske kirke og pengesløsingen som fulgte av dette. Forstemmende lesning!
Vil gjøre utmerket jobb
Det som er mer interessant nå, er hvilken avtale man har inngått med ny leder for Caritas Norge, Ingrid Rosendorf Joys. Har man gitt løfte om tilsvarende generøs sluttpakke ved denne ansettelsen også? En våken journalist, som Per Åsmund Reymert, burde nettopp ha spurt om dette i den nevnte artikkelen. Ut fra det jeg har observert, vil sikkert Rosendorf Joys gjøre en utmerket jobb i Caritas. Det vil hun sikkert klare uten å ta med seg en lukrativ sluttpakke!
Dette minner meg om den nærmest rituelle, vårlige krangelen om særdeles lukrative bonusutbetalinger til toppledere i næringslivet. Partene kritiserer og beklager, også fra NHOs side, og sier at dette er for drøyt og uakseptabelt. Like fullt ser det ut til at bonusavtalene blir prolongert eller fortsetter. Vi kommer trolig til å oppleve det samme «sirkuset», eller skal vi kalle det for «botsgang» her i VLs spalter, neste år og vår.
«Gudsfrykt med nøysomhet»
For ikke lenge siden hadde Vårt Land en informativ artikkel om lederlønninger i veldedige organisasjoner, herunder kristelige som f.eks. Kirkens Nødhjelp. Jeg forundres stadig vekk på om det virkelig er nødvendig å tilby lønninger i størrelsesorden én til to millioner kroner for å rekruttere ledere til slike stillinger.
Ut fra det jeg har observert, vil sikkert Rosendorf Joys gjøre en utmerket jobb i Caritas. Det vil hun sikkert klare uten å ta med seg en lukrativ sluttpakke
«Gudsfrykt med nøysomhet» var det visstnok noe som het en gang i tiden. Men det er vel lenge siden! Som økonom stiller jeg spørsmålet om det virkelig kan være lønnsomt, eller om man rett og slett kaster penger ut av vinduet. Det vil etter mitt skjønn åpenbart svekke givergleden hos flere enn meg.
Dernest stiller jeg spørsmålet om det er etisk forsvarlig. Da tenker jeg både på betaler og mottaker. Og klarer man ikke å få tak i kompetente medarbeidere for en billigere penge?
