Led ikke gutta inn i fristelse

Skribenten er anonym. Vårt Land kjenner hennes identitet.

Jeg som skriver fyller 70 år om noen dager, og har fulgt med på debatten om kristen sex-forkynnelse som skader kvinner, som ble satt i gang av Vårt Land-kommentator Kristine Gripsgård.

Jeg hadde min oppvekst og ungdomstid i den sørlige delen av Norge, og har mine røtter i evangelisk-konservative miljøer, selv om medlemskapet mitt alltid har vært i Den norske kirke. Miljøene jeg var en del av som ung voksen og gjennom studietida her i Oslo hentet mye innflytelse fra amerikanske konservative miljøer. Bibelvers hadde svaret på alt. Alle avgjørelser, inkludert helt dagligdagse småting krevde et bibelvers som «Gud hadde gitt» som en bekreftelse på at dette eller dette var den riktige avgjørelsen.

Seksualitet var et eget kapittel i forkynnelsen i disse miljøene, og handlet først og fremst om «ikke å falle i fristelse». Særlig var det en sterk formaning til jentene om å passe på gutta slik at vi ikke ledet dem ut i denne «fristelsen». Vi skulle være «sømmelige». Bildet som ble presentert for oss var at gutters og menns seksualitet er noe aldeles ustyrlig, og at det var jenters og kvinners ansvar «å holde i tømme» denne seksualiteten. Jenter og kvinner ble dermed de som skulle opprettholde familiens renhet og ære. Dette er ikke så ulikt det jeg kjenner til fra mitt eget nærmiljø i en bydel der konservativ islam er majoritetsreligionen.

Jenter og kvinner ble dermed de som skulle opprettholde familiens renhet og ære

Purity-bevegelsen

Å leve rent er også kjernen i Purity-bevegelsen, et fenomen importert fra USA. Den handler om å avstå fra seksuelle relasjoner før ekteskap. I denne bevegelsen er det vanlig at døtre får en purity-ring, og skriver under på et løfte om at hun ikke skal ha noen seksuelle relasjoner før mannen Gud har valgt ut for henne dukker opp. Hun skal holde seg ren for den Gud har utvalgt. Det finnes flere eksempler på purity-ball, der fedre møter opp med sine døtre og i fellesskap bekrefter at døtrene har lovet å bevare seg rene.

Her i Norge fikk en variant Purity-bevgelsen fotfeste gjennom «Verdt å vente på»- kampanjer på tidlig 2000-tall. Øyvind Benestad, leder av stiftelsen MorFarBarn, formidlet i detalj hva som var rett og galt når det gjaldt relasjoner mellom gutt-jente/unge menn-kvinner. Dette var et opplegg rettet mot ungdommer i kristne miljøer om alt de måtte unngå å gjøre, alt som var synd og forbudt, før de hadde inngått ekteskap. Det handlet om å bevare renheten.

Bøker til ettertanke

I sin kommentar viser Gripsgård til at også kristne ekteskapsbøker handler om menn som strever med en stor sexlyst som kvinner må akseptere.

Dersom man skulle ønske å lese mer om kristen sex-forkynnelse som skader kvinner, vil jeg anbefale Pure: Inside the Evangelical Movement That Shamed a Generation of Young Women and How I Broke Free (2018) av Linda Kay Klein. Boken er dels selvbiografisk og dels basert på en intervjuundersøkelse hun gjorde med kvinner fra kristenkonservative miljøer og hvordan det gikk med seksuallivet og forholdet mellom ektefeller der alt skulle være «enkelt og perfekt» fra det øyeblikket de var gift. Det var dette de hadde blitt fortalt i menigheten. En annen lesverdig bok er #Churchtoo: How Purity Culture Upholds Abuse and How to Find Healing (2021) av Emily Joy Allison, kvinnen som startet kirkevarianten av #Metoo-bevegelsen i USA.

Bøkene byr på sterke kvinnehistorier. Noen bevarer sin tro, noen gjør det ikke. Alle går gjennom forandringer i livet der de må ta et oppgjør med hva de ble lært opp i som jenter og unge kvinner i respektive menigheter når det gjelder seksualitet og kvinners plass og rolle i menighet og ekteskap.

Rom for tro og tvil

Jeg er nå en godt voksen kvinne. Jeg har sortert i min kristne bakgrunn og har bevart en kristen tro. Jeg fant et godt åndelig hjem i retreatbevegelsen der jeg lærte at ting fikk ta den tida de tar, der det er rom for tro og tvil, der ingenting i livet er utenfor Guds omsorg, virkeligheten er der vi befinner oss og skal leve, og der tro dypest sett handler om tilhørigheten hos Gud. Jeg er et menneske med alt det innebærer og Gud er den som har ønsket meg velkommen inn til et liv i fellesskap med ham.