«Underlig kritikk av fritidskortet»

14. juni hadde Vårt Land underlig kritikk av fritidskortet og det at KrF kjempet det frem som en universell ordning. Det er også underlig å lese Vårt Lands støtte til regjeringens strategi om å innføre en fritidskasse. I stedet for å la seg inspirere av suksessen med fritidskort fra Island, ønsker de altså en ordning der man skal stå med lua i hånda og be om penger. Dessuten er fritidskassen kun på 91 millioner, mot et fritidskort der vi var villige til å prioritere opp mot 2 milliarder kroner. Altså en betydelig nedprioritering.

Barn vet hvor tykk foreldrenes lommebok er

Barn skjermer sine foreldre, de sier «jeg vil ikke» gå om fritidsaktiviteten, for de vet at foreldres lommebok ikke strekker til. Da dukker de aldri opp på treningen slik at en flott lagleder kan gi hjelp til å betale kontingenten, slik jeg vet mange klubber gjør. Derfor er det så verdifullt at alle kan få et fritidskort.

Det at lærere kan utfordre og gi et vennlig dytt til alle elever i klassen uten å være redd for økonomi og spørre «hva skal du bruke fritidskortet på?» Det har en stor verdi for samfunnet å ta bort stigmaet for de barna som vokser opp i lavinntekt. Vi vet at foreldre strekker seg så langt de kan og lengre enn det for sine barn. Målet var at de skulle slippe å stå der med lua i hånda, som de jo må med fritidskassa. Derfor ønsket jeg et universelt fritidskort.

[ Vraket av Støre-regjeringen - slik ruller Sverige ut fritidskort ]

I et velferdssamfunn som Norge er det bra at vi også har universelle ordninger. Det treffer flere av dem som har det krevende, men som ikke alltid blir fanget opp av behovsprøvde ordninger og blir sett. Det er noe KrF alltid kjemper for, og det pleier i hvert fall å være noe Vårt Land også holder høyt. Selv om de i dette tilfellet mener at fritidskortet treffer for bredt. Det mener jeg er feil sted å rette skytset.

Og jeg er helt enig med Kirkens Bymisjon – Valget skal ikke stå mellom fotball og mat i kjøleskapet. Derfor fikk KrF på plass en historisk økning på 8.200 kr i barnetrygden, i sammenheng med fritidskortet. Vi vet at i valget mellom mat og fritidsaktivitet så må alle velge mat. Vi vet mye om hvor viktig det er at barn og unge får delta i idrett, kor, speider eller korps. Det å bygge sosiale nettverk, forebygge utenforskap og fremme folkehelse er en fantastisk viktig investering. Gjennom fritidskortet viser også samfunnet hvor høyt vi verdsetter å få alle barn og unge inkludert.

Det var svært skuffende at regjeringen fjernet fritidskortet før det reelt sett fikk begynt å virke og gi resultater

Skuffende at regjeringen fjernet fritidskortet

KrF er ikke redd for en politisk debatt om hvilken løsning som er rett, og jeg vil gjerne bidra til å gjøre politiske løsninger bedre. Det er ikke sikkert alt med fritidskortet var perfekt, og det gleder meg stort å se at den svenske regjeringen med KrFs søsterparti i spissen ruller ut en litt annerledes modell. Det skal vi høste erfaringer fra og bruke når vi skal tilbake i regjering i 2025. Det var derfor svært skuffende at regjeringen fjernet fritidskortet før det reelt sett fikk begynt å virke og gi resultater.

For der ulike former for fritidskort har blitt innført har det truffet bredt, og med god effekt. Da Island innførte Frístundakortið på begynnelsen av 2000-tallet opplevde de også at det tok noe tid før de etter hvert høstet svært gode erfaringer. 8 av 10 islandske barn bruker nå Frístundakortið til å betale for aktivitetene sine. Kvinesdal kommune, med KrF-ordfører Per Sverre Kvinlaug i spissen valgte å fortsette med et kommunalt fritidskort. Over 80 prosent av barna mellom 6 og 18 år benyttet seg av det og de beskriver det som en suksess og svært viktig.

Barn og unges tilhørighet og deltakelse er verdt å kjempe for, uavhengig av om det tar tid eller koster. Og når vi år etter år har prøvd på samme måte med målrettede ordninger som ikke har gitt resultater så bør vi tørre å prøve noe nytt!

[ – Vi snakket om at vi hadde det så fint, at vi ikke hadde opplevd noe vondt. Så skjedde dette ]