Vraket av Støre-regjeringen - slik ruller Sverige ut fritidskort

I 2024 er det meningen at alle svenske barn mellom åtte og 16 år skal kunne få et fritidskort, med innpass i ulike aktiviteter. Den svenske borgerlige regjeringen går rett på sak:

Ikke prøveordninger – men målrettet arbeid for utbygging. 800 millioner kroner ligger i bakhånd.

– Jeg håper de lykkes og at ordningen kan bli til inspirasjon og lærdom når vi kommer tilbake i regjering, sier eks-familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

I april hadde ulike svenske myndigheter og organisasjoner oppstartsmøte for å få en prosess på skinnene.

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) gir ros for at nabolandet satser på barn og unge. Men hun forsvarer at egen regjering skrotet Solberg-regjeringens norske ordning.

Et kort ble til fritidskasser – Toppe forsvarer stoppen

– Velger Sverige å satse på en ordning som den norske, blir det jo deres valg. Jeg er trygg på at det vår regjering gjør er både mindre byråkratisk og mer treffsikkert, sier Toppe til Vårt Land.

For Ap-Sp-regjeringen ble alternativet til Solberg-regjeringens kort heller å sette av 600 millioner i tilskuddsmidler. Deler av disse øremerkes til såkalte «fritidskasser». De lokale kassene skal blant annet dekke kostnader for deltakelse i fritidsaktiviteter.

– Jeg har besøkt flere kommuner som har fått til slike ordninger. Og de fungerer, sier Toppe.

Svenskene setter fart. Et løfte skal snart bli til fritidskort

Da Ulf Kristersson, fra Høyres svenske søsterparti, Moderaterna, i fjor høst dannet en borgerlig svensk regjering, var løftet om å «verne barns fritidsaktiviteter gjennom innføring av et fritidskort» et av punktene i regjeringsprogrammet Tidö-avtalen.

KrFs svenske søsterparti – Kristdemokraterna (KD) – gikk til valg på en slik ordning – og er nå regjeringsparti. KD tenkte seg en kort som ga 500 kroner i støtte til aktiviteter og foreningsliv. Men for barn i økonomisk utsatte familier kunne summen være opp mot 2.400 svenske kroner.

Og nå er det KDs sosialminister, Jakob Forssmed, som har regjeringsansvaret for det svenske fritidskortet.

---

Kort forsøk

• Etter at KrF gikk inn i Solberg-regjeringen, satte den i gang forsøksprosjekt med fritidskort.
• Målet var full nasjonal utrulling – og at alle barn over seks år kunne få 2.000 kroner årlig for deltakelse i fritidsaktiviteter.
• Støre-regjeringen som kom i oktober 2021 stoppet forsøksprosjektet.

---

Mer enn økonomisk håndslag. Trekker helsekortet

Også i nabolandet opplever familier mer krevende økonomiske tider. Det svenske fritidskortet skal også være til hjelp der folk med lavere inntekter sliter.

– Den som har det ekstra økonomisk tøft, den skal få et ekstra høyt beløp på sitt kort, sa sosialminister Forssmed i en tale forrige uke.

Men et annet mål med fritidskortet betones svært høyt: Ordningen vil styrke helsen til barn og unge, ifølge Aftonbladet. For deltar man i aktiviteter, får man mer mosjon:

– Blant yngre barn er situasjonen alvorlig: Flere enn hver femte seks- til niåring har overvekt eller fedme. På 70-tallet gikk eller syklet ni av ti barn til skolen. Nå gjør bare under halvparten av dem dette, sa Forssmed i talen.

Den som har det ekstra økonomisk tøft, den skal få et ekstra høyt beløp på sitt kort.

—  Sveriges sosialminister Jakob Forssmed (KD)

Syntes Ropstads kort var for dyrt. Opp mot to milliarder

Regjeringen ga tidlig i april fem svenske myndigheter ulike oppdrag med å forberede innføringen av kortet. Senere i måneden var disse og representanter fra en rekke organisasjoner samlet til oppstartsmøte.

Den svenske løsningen kan ligge nær det som var et mål også for daværende barne- og familieminister Ropstad. Ønsket var et fritidskort med årlig sum på 2.000 kroner. Men kostnaden for det norske kortet var anslått til nærmere to milliarder kroner – fullt utført.

Den summen syntes Ropstads etterfølger var for høy.

– Det er ikke slik at regjeringen ikke vil ha en fritidssatsing. Men vi ønsker en annen modell. Og den treffer bedre, sier Kjersti Toppe.

Nabolandet tenker enklere. – Interessant, sier «kortets far»

Ropstad er glad for at hans svenske søsterparti har fått drevet kortsatsingen igjennom.

– Men kanskje har svenskene lagt seg på en enklere linje og et mer behersket kostnadsnivå?

– Med vår plan kunne summen bli opp mot to milliarder kroner. Men måten den svenske regjeringen nå løser dette på er interessant. Den er annerledes og billigere, svarer KrF-representanten.

[ Diskrimineringsombudet gransker striden om koshermat i fengsel ]

Et comeback – hvis borgerlige vinner?

Blir det maktskifte i Norge etter valget om to år kan fritidskortet gjøre «comeback», for Høyre lover fritidskort i gjeldende stortingsprogram.

I partiets ferske lokalpolitiske program er ikke kort-modellen nevnt. Men partiet setter av ekstra midler til fritidstiltak i alternative budsjetter.

Ropstad sier seg ganske sikker på at arbeid for fritidskort kan komme tilbake om borgerlige partier tar makten sammen.

– Utfordringen med at barn og unge faller utenfor aktiviteter er bare blitt større. Det er et større behov nå for dette enn da vi sist hadde ansvaret, sier han.