Statsstøtte til Jehovas vitner?

«Riktig å ta statsstøtten fra Jehovas vitner», skrev en større regionsavis da Statsforvalteren i Oslo vedtok å frata dem tilskuddet. Det er lett å forstå. Dette trossamfunnet har en del praksiser som de aller fleste – meg selv inkludert – finner ganske avskyelige. Likevel er det noe som skurrer. For hva er dette tilskuddet?

For det første er det ikke statsstøtte. I forarbeidene da denne ordningen ble innført (Dissenterlovskomiteen av 1957 – heretter DK), ble det uttrykkelig presisert at det ikke er statsstøtte, men refusjon, tilbakebetaling.

Dette er vi jo noen som har gjort oppmerksom på gang på gang. Likevel fortsetter både politikere og pressefolk å kalle det «statsstøtte». Det er skremmende å registrere hvor uimottakelige mennesker i slike maktposisjoner er for faktainformasjon!

[ Jehovas vitner ble nektet statstilskudd, men klaget. Nå er den endelige konklusjonen klar ]

Pengene tilhører medlemmene

For det andre er det ikke statens penger. Pengene tilhører tros- og livssynssamfunnene, eller egentlig: medlemmene i disse samfunnene. De skal derfor ikke «søkes» om, slik det også er vanlig å si. Det som trengs, er at tros- og livssynssamfunnene dokumenterer hvor mange de er. Selv den nye loven kaller det «å kreve» tilskuddet, ikke å søke om det.

Det er ikke statens penger. Pengene tilhører tros- og livssynssamfunnene, eller egentlig: medlemmene i disse samfunnene

Ordningen går tilbake til 1843 da det for første gang ble tillatt å danne trossamfunn utenfor Statskirken. Da innså man samtidig at man ikke kunne beholde kirkedelen av skatten fra folk som ikke tilhørte denne kirken. Det ble derfor innført individuell skattelette for slike skattebetalere. Etter hvert valgte man å endre det til den ordningen vi nå har med tilbakebetaling til de berørte tros- og livssynssamfunnene i stedet for individuell skattelette.

At «ingen skal behøve å understøtte økonomisk et trossamfunn han ikke tilhører», utledes som «en konsekvens av religionsfrihetens prinsipp», skriver derfor DK. Disse pengene skal derfor prinsipielt og moralsk sett uten videre utbetales til alle tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke.

Den nye trossamfunnsloven er derfor i realiteten en sammensausing av trossamfunnsregulering og strafferett

Straffen er å medfinansiere folkekirken

Og tanken om å frata dem registreringen er simpelthen et uhyrlig overgrep fra monopolstatens side. (Så vidt jeg vet, er det hittil bare Putins Russland som har forbudt dette trossamfunnet.) Bryter de loven, har vi et kvalifisert rettsapparat til å håndtere slikt. Den nye trossamfunnsloven er derfor i realiteten en sammensausing av trossamfunnsregulering og strafferett. Og straffen for å bryte loven er å medfinansiere Folkekirken! Og denne «folkekirkeboten» har i tilfellet med Jehovas vitner en størrelse som ikke står i noe som helst rimelig forhold til straffeutmåling for øvrig i Norge.

[ Statsforvalteren har sendt Jehovas vitner varsel om tap av registrering som trossamfunn ]

Men også lover kan misbrukes. Det ser vi utallige eksempler på. Derfor har også «sivil ulydighet» en viss aksept her i landet. Men denne tråden skal jeg ikke følge videre her.

Jeg har ingenting til overs for Jehovas vitner. Jeg har enda mindre til overs for myndigheter som bruker sin overmakt til å berøve rettigheter fra dem man ikke liker, frata dem kapital og eiendeler, og misbruke lovverket til å legitimisere overgrep.