– Vi er skuffet over at Barne- og familiedepartementet har avvist vår klage mot Statsforvalterens avgjørelse av 27. januar 2022 om å nekte Jehovas vitner statsstøtte for 2021.
Det skriver Jørgen Pedersen i Jehovas vitners informasjonsavdeling i Skandinavia i en e-post til Vårt Land.
Statsforvalteren i Oslo og Viken valgte i januar i år å nekte Jehovas vitner statstilskudd for 2021 på grunn deres eksklusjonspraksis. Det reagerte trossamfunnet kraftig på og sendte dem kort tid etter en klage på 37 sider.
Der hevdet de blant annet at «høyere rettsinstanser verden over» gjentatte ganger har konkludert med at eksklusjon er «helt lovlige religiøse framgangsmåter som er beskyttet av religionsfriheten og forsamlingsfriheten».
Etter en gjennomgang av klagen konkluderte Statsforvalteren med at de opprettholder vedtaket, da de ikke kunne se at saken er tilført nye og vesentlige opplysninger. Dermed havnet saken på Barne- og familiedepartementets bord.
Nå har departementet landet på å avvise klagen. Det bekrefter de til Vårt Land.
– Barne- og familiedepartementet (BFD) har kommet til at Jehova vitners eksklusjonspraksis overfor barn under 18 år, og tilsvarende konsekvenser for barn som melder seg ut av trossamfunnet, krenker rettighetene til barn. BFD stadfester derfor Statsforvalterens vedtak om å nekte Jehovas vitner statstilskudd etter trossamfunnsloven. Hensynet til å verne rettighetene til barn har vært avgjørende i vurderingen til departementet, opplyser departementet i en e-post til avisen.
Tilskuddet for Jehovas vitners 12.686 medlemmer i fjor utgjør om lag 16 millioner kroner. Departementets vedtak er endelig og kan ikke påklages.
– Brudd på trossamfunnsloven
I vedtaket fra januar mente Statsforvalteren å ha funnet flere brudd på trossamfunnsloven hos Jehovas vitner.
Blant annet mener de at eksklusjonspraksisen til trossamfunnet innebærer at medlemmer blir nektet å ha kontakt med utmeldte medlemmer, også de som har meldt seg ut frivillig.
Dette er etter Statsforvalteren syn til til hinder for retten til fri utmelding, som er lovfestet i trossamfunnsloven § 2.
Jehovas vitner mener på sin side at medlemmer som trekker seg fra trossamfunnet blir respektert for sin avgjørelse, og at det er opp til hver enkelt som er tilknyttet menigheten å bruke sin personlige religiøse samvittighet for å avgjøre om de vil begrense eller helt unngå å ha kontakt med den personen.
Statsforvalteren er uenig og har påpekt at dette ikke samsvarer med reglene i Jehovas vitners egen litteratur. Blant annet har de vist til heftet Organisert for å gjøre Jehovas vilje, hvor det heter: «...hvis en kristen person velger å trekke seg, blir det gitt en kort opplysning til menigheten som lyder: ‘[Personens navn] er ikke lenger et av Jehovas vitner.’ En slik person blir behandlet på samme måte som en som er ekskludert.»
---
Jehovas vitner
- Jehovas vitner er et religiøst trossamfunn. De lærer at Bibelen er skrevet av Gud (Jehova), ved hjelp av forfattere som var under Guds ledelse. Derfor forstås Bibelen som Guds ufeilbarlige og pålitelige ord og den eneste nødvendige veilederen i alle livets spørsmål.
- Jehovas vitner ble etablert i USA i 1870-årene, den første tiden som en bibelstudiegruppe. Etter hvert utviklet det seg til et trossamfunn under ledelse av Charles Taze Russell (1852-1916).
- Ifølge egen statistikk var Jehovas vitner i 2020 virksomme i 240 land og hadde 8.424.185 medlemmer (aktive forkynnere) fordelt på 120.387 menigheter. Barn og andre som ikke er aktive forkynnere kommer i tillegg.
Kilde: Store norske leksikon og jw.org
---
[ Ekskludert Jehovas vitner-medlem om statstøttekutt: – Hele greia er bare trist ]
Negativ sosial kontroll
Statsforvalteren har videre hevdet at trossamfunnet åpner for å ekskludere døpte mindreårige.
«Vi mener dette er negativ sosial kontroll og krenker barns rettigheter. Udøpte barn som bryter med trossamfunnets regler, kan bli utsatt for sosial isolasjon. Dette oppfattes også som negativ sosial kontroll og brudd på barns rettigheter. En slik behandling av barn er i strid med trossamfunnsloven § 6», skrev Statsforvalteren i sitt vedtak fra januar.
Trossamfunnet har avvist at det foreligger brudd på nevnte paragraf, og har vist til at barna som blir døpt er modne nok til å forstå konsekvensene av å være et Jehovas vitne. Det innebærer at de er klar over at å døpe seg innebærer at man må følge visse regler og at man kan bli utstøtt dersom man bryter reglene og ikke angrer.
Men fra Statsforvalteren har de møtt motstand. Trossamfunnsloven § 6 «skal beskytte alle barn, også de trossamfunnet vurderer at er modne tenåringer», har Statsforvalteren bemerket.
Pedersen skriver til Vårt Land at avgjørelsen om å nekte Jehovas vitner statstilskudd ignorerer barns rett til trosfrihet.
– Avgjørelsen ser ut til å dreie seg om departementets og Statsforvalterens holdning til den bibelbaserte praksisen med eksklusjon, og en spekulasjon om at hvis noen under 18 år noen gang blir ekskludert, vil det angivelig skade mindreåriges rettigheter. Denne veletablerte praksisen blir feilaktig beskrevet som «press eller tvang for å få barn til å oppføre seg på en viss måte». Denne konklusjonen og resonneringen er svært problematisk, mener Pedersen.
Nå vil trossamfunnet gå gjennom avgjørelsen til Barne- og familiedepartementet og vurdere hva de skal gjøre videre.
[ «Bedehuset var ikke en pekefinger. Bedehuset var åpne armer» ]
Benekter brudd på religionsfriheten
Statsforvalteren har også avvist Jehovas vitners anførsler om at vedtaket om tilskuddsnekt er et brudd på blant annet religionsfriheten. Dette begrunner de med at «vedtaket gjelder trossamfunnets krav på tilskuddsmidler, og ikke hvorvidt trossamfunnet skal kunne operere som et trossamfunn i Norge og heller ikke begrenser hvordan trossamfunnet skal kunne utøve sin religion.
Det er departementet enig i.
– Nekting av tilskudd utgjør etter departementets syn ikke en krenkelse av religionsfriheten eller diskriminering etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), skriver de til Vårt Land.
Vårt Land har tidligere meldt at Jehovas vitner også kan miste registreringen som trossamfunn. Vurderingen henger tett sammen med departementets konklusjon i klagesaken om tilskuddsnekt.
«Vi er kommet til at det er naturlig å avvente vår videre behandling til departementets avgjørelse foreligger», opplyste Statsforvalteren Oslo og Viken til Vårt Land i august.