Unyansert om amerikansk kristendom

Berit Aalborg mener amerikansk evangelikal kristendom har en farlig innflytelse på misjon og bedehus (Vårt Land 5. september). Til en viss grad kan jeg forstå hennes bekymring, men her er det viktig å se tingene i et bredere perspektiv.

For Berit Aalborg er amerikansk fundamentalistisk evangelikalisme den store, stygge ulven, og slik hun fremstiller det er det ikke vanskelig å være enig. De representerer våpendyrkelse og kvinneundertrykkelse.

Den amerikanske evangelikalismens synder krystalliserer seg i støtten til Donald Trump, som ifølge Aalborg oppsummerer alt bevegelsen representerer. For å få fram dette poenget må imidlertid nyansene ignoreres.

Kulturell tilhørighet

Når norske observatører bruker Trump som illustrasjon på hva amerikanske kristne står for, overser man ofte minst to viktige forhold. Det første er at begrepet «evangelical» først og fremst brukes om en kulturell tilhørighet, ikke en religiøs. I motsetning til hva man skulle tro, når man ser på dette med bakgrunn i norske forhold, er ikke dette en betegnelse for aktive, konservative kristne, men først og fremst for en politisk identitet.

Begrepet «evangelical» brukes først og fremst om en kulturell tilhørighet, ikke en religiøs

En stor del av de såkalte «evangelicals» går sjelden eller aldri i kirken, selv om mange av dem også gjør det. Når man bruker begrepet, er det dessuten som regel hvite «evangelicals» man snakker om. Amerikanske kristne med asiatisk, latin-amerikansk og afrikansk bakgrunn er som regel like konservative i sosial-etiske spørsmål, men de føyer seg ikke like godt inn i det politiske mønsteret.

Stemmer imot noe annet

Likevel er det en kjensgjerning at Trump har stor oppslutning blant aktive kirkegjengere i USA. Dette er det mange amerikanske kirkeledere som har undret seg over, for eksempel sørstats-baptisten Russell D. Moore. En viktig del av forklaringen er at en stemme til Trump ikke først og fremst er en stemme for noe, men en stemme mot noe annet. Mange kristne Trump-velgere omtales som dem som holder seg for nesen mens de avgir sin stemme. Poenget er nettopp at de finner mange trekk ved Trump avskyelige, men de er overbevist om at alternativet er enda verre. Da er det gjerne abortspørsmålet de tenker på.

Det er betegnende at amerikanske evangelikale har endret synspunkt på om det er viktig at en presidentkandidat utviser god moral i sitt personlige liv. Fra å være den gruppen som var mest enig i dette (tenk Bill Clinton), har de blitt den gruppen som nå er mest uenig. Endringen sammenfaller med valget av Trump. Det er slett ikke en naturlig følge av deres kvinnesyn, men et stort paradoks at mange amerikanske kristne har stemt på en presidentkandidat som har figurert på forsiden av Playboy.

De finner mange trekk ved Trump avskyelige, men de er overbevist om at alternativet er enda verre

Norske kristne kan la seg inspirere

Det blir derfor helt misvisende når en bruker Trump som eksempel for å forklare hva konservative kristne i USA står for. Bildet er langt mer sammensatt. Kristne i Norge kan med fordel hente stor berikelse derfra. Mange norske kristne har for eksempel hatt stor glede av undervisningen til den konservative amerikanske pastoren Timothy Keller.

Som med alt annet bør en ikke importere amerikansk tankegods ukritisk. Rasismen, den nasjonale selvsentreringen, voldsforherligelsen og kvinneundertrykkelsen er det all grunn til å advare mot. Berit Aalborgs artikkel er derfor en viktig påminnelse, men den tegner ikke et rettferdig bilde av amerikansk kristenliv.

[ Teolog: Ordet evangelikal har nærmest blitt «kuppet» av fundamentalistiske miljøer ]