Reservasjon mot kvinnelige prester og debatten om underordning har i de siste to-tre årene fått et kraftig oppsving i Norge. Mange tenker på denne debatten som rester av en bibelforståelse som er i ferd med å bli marginalisert. Men slik er det ikke.
Dersom man zoomer ut fra den norske debatten – og ser den i sammenheng med en nykonservativ trend blant evangelikale fundamentalister i USA, vil man fort identifisere slående likheter. Den amerikanske trenden dyrker mannen som familiens dominerende overhode, og kvinnens rolle som mer underordnet i både hjem og menighet.
Det få tenker på, er at denne amerikanske trenden har tunge politiske føringer og har vokst fram i skjæringspunktet mellom religion, amerikansk politikk og syn på våpenmakt. Den har røtter i en annen kultur en den gamle nordiske og langt mer progressive lekmannsbevegelsen, som hadde et betydelig åpnere kvinnesyn.
Påvirkningen av en nyere amerikansk tidsånd har blant annet ført til at kvinnens posisjon i familie, misjon og bedehus er svekket i Norge, til fordel for en hierarkisk og en langt mer militant amerikansk tradisjon.
Flere konservative kristne i Norge har hentet tankegods fra nykonservative, evangelikale fundamentalister. Det gjelder spørsmål om underordning og kvinnelige pastorer, og særlig en idé om at komplementaritet skal føre til underordning
Et politisert maskulinitetsideal
De siste årene har flere forskere lett etter årsakene til at evangelikale i USA førte Donald Trump til presidentmakt. De peker blant annet på et evangelikalsk maskulinitetsideal som har røtter i tidlig amerikansk historie, men som de siste tiårene har etablert seg som en sterk politisk lobby.
Denne bevegelsen var en motreaksjon på kvinners økte rettigheter i USA utover 1900-tallet og en reaksjon mot statlig inngripen. To trender mange evangelikale i USA ser i sammenheng. Når man ser på trender i USA er det lett å glemme at de som innvandret til USA hadde vært utsatt for religiøs og politisk kontroll og forfølgelse i Europa. Derfor sitter motstand mot kontroll grunnfestet i deler av den amerikanske kulturen.
Trump passer på mange måter inn i det evangelikale maskulinitetsidealet: Han er en sterk, aggressiv, handlekraftig og dominant leder som går rett inn i den rådende evangelikale idealet. Han er dessuten en tydelig motstander av både feminisme og av en sterk stat. Ikke minst forsvarer han den amerikanske våpenlobbyen.
Det største paradokset er at flere kristne miljøer kaster på båten det progressive og nytenkende tankegodset som preget den norske lekmannsbevegelsen, og som åpnet opp for kvinners forkynnelse, selvstendighet og medbestemmelse
I en masteroppgave i religionsvitenskap ved Universitet i Bergen omtaler Marlene Johansen flere av forfatterne som har skrevet bøker for å oppmuntre og utvikle ideen om en evangelikal maskulinitet. Hun peker på at de lenge har oppfordret til bruk av våpen for å kultivere en «sann» maskulinitet. Johansen viser til boka til Kristen Kobes Du Mez fra 2020: Jesus and John Wayne: How White Evangelicals Corrupted a Faith and Fractured a Nation.
Der omtales en fersk undersøkelse som viser at 41 prosent av hvite evangelikale er i besittelse av våpen, noe som er et betydelig høyere antall enn i noe annet trossamfunn i USA. Du Mez skriver at våpen for evangelikale har en symbolsk verdi. Dette kan bare forklares når man ser det i sammenheng med en større kultur av militarisme som preger denne gruppen.
[ Teolog: Ordet evangelikal har nærmest blitt «kuppet» av fundamentalistiske miljøer ]
Hat mot feminismen
Denne militarismen henger igjen sammen med ideen om et tydelig kjønnshierarki som har fått prege det evangelikale kvinnesynet. I sin mest vulgære variant framstår den som hat mot feminisme, og motstand mot kampen for likeverd og menneskerettigheter for kvinner, fargede og skeive. I dette klimaet har evangelikale fundamentalister i partnerskap med katolikker skapt en politisk retning der kontroll over kvinners kropp og seksualitet har ført til endringer i abortloven. En av nyhetssakene fra USA den senere tid omhandlet en voldtatt ti år gammel jente som ble nektet abort.
I dette klimaet vokste støtten til Donald Trump fram. En presidentkandidat med et kvinnesyn de færreste i Norden kan identifisere seg med. Trump passet inn i det fundamentalistiske evangelikale mannsidealet.
Kvinner eies av menn
I en ytterligere vulgarisert utgave kommer tankegangen til Andrew Tate, en innflytelsesrik figur på sosiale medier. De som ikke kjenner til ham bør søke ham opp. Også i Norge blir han lyttet til av svært mange tenåringsgutter. Han gir blant annet råd om hvordan unge menn bør opptre, og lover mer penger og flere kvinner dersom de følger hans råd. Tates budskap er at kvinner eies av menn og at de selv har skyld når de blir voldtatt. For noen år siden ble det lagt ut en video der han står over en halvnaken kvinne og slår henne med et belte.
Tate ble nylig utestengt fra flere sosiale plattformer fordi han brøt med retningslinjer for hatprat. Han svarte med å peke på Gud: «Jeg vil gjøre det Gud mener er passende. Hvis ikke Gud mener jeg skal ha en instragramkonto, så skal jeg ikke ha en».
Underordning for kvinner
Selv om det evangelikale maskulinitetsidealet har utviklet seg over tiår, har det åpenbart fått en styrket posisjon, og har i den senere tid fått en mer sentral rolle i den rådende tidsånd i USA. Det samme gjelder synet på kvinner. Vårt Land omtalte for få dager siden en undersøkelse fra USA som viser at yngre kirkeledere er mer kritiske til kvinnelige pastorer enn sin eldre kollegaer. Det er nå færre kirkeledere som mener kvinnelige pastorer er skikket til å ha hovedansvar i en menighet.
Men det er ikke bare kvinnelige pastorers rolle som er svekket. På slutten av 70-tallet ble også ideen om kvinners underordning i familien på ny introdusert i det evangelikale USA.
Flere evangelikale ledere både i og utenfor USA er sterkt kritiske til denne nytolkningen og innføringen av en hierarkisk kjønnsmodell. En av dem er den australske teologen Kevin Giles. Han mener underordnings-tankegangen bygger på en misforstått nytolkning av ortodoks og katolsk forståelse av en hierarkisk treenighet, et mønster som videre blir overført til forholdet mellom mann og kvinne.
En kortversjon av hans tenkning kan leses i artikkelen The Evangelical Theological Society and the doctrine of the Trinity. Giles er svært kritisk til den evangelikale nytolkning av synet på kvinner og menn. Konsekvensen av nytolkningen er at selv om kvinner blir omtalt som likeverdige for Gud, innebærer konstruksjonen av den komplimentære rollen en tydelig underordning. Giles mener denne forståelsen er bygget på et kjettersk syn som ligner arianisme, en oldkirkelig retning som ble nedkjempet i kirken. Denne hevdet at Jesus er underordnet Faderen i et hierarkisk system.
Evangelikal påvirkning i Norge
Flere konservative kristne i Norge har hentet tankegods og blitt påvirket av denne nykonservative trenden. Det gjelder spørsmål om underordning og kvinnelige pastorer, og særlig ideen om at komplementaritet skal føre til underordning. Det siste argumentet hører vi ofte i norsk debatt.
Det triste er at denne utviklingen står i kontrast til lekmannsbevegelsens myndiggjøring av kvinner og åpenhet for kvinnelige forkynnere, som preget bevegelsen fra starten.
Underordning og vold
En tid tilbake gikk etterforskningssjef i politiet, Astri Johanne Holm, ut mot at kvinner skal underordne seg. Årlig etterforsker hennes enhet rundt 1.200 saker som omhandler mishandling i nære relasjoner. Blant dem er kvinner fra konservative kristne miljøer. Likevel er det få kvinner som hevder å ha valgt underordning, som responderer på sammenhengen mellom underordning og vold.
Det største paradokset er dog at flere kristne miljøer kaster på båten det progressive og nytenkende tankegodset som preget den norske lekmannsbevegelsen, og som åpnet opp for kvinners forkynnelse, selvstendighet og medbestemmelse. De lar seg heller påvirke av en nyere amerikansk tidsånd.
